Dommernes bok 7:14
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Kameraten hans svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
Og hans kamerat svarte og sa: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasjs sønn, en israelittisk mann. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan bare være sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.'
Hans kamerat svarte: "Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Og hans venn svarte og sa: Dette er ingenting annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joash, en mann av Israel; for i hans hånd har Gud gitt Midian og hele leiren.
Hans venn svarte: Dette er ikke annet enn Gideons sverd, sønn av Joas, en israelitt. Gud har gitt midianittene og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: "Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, Israels mann. Gud har gitt midjanittene og hele leiren i hans hånd."
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans kamerat svarte: 'Dette er intet annet enn Gideons sverd, sønn av Joash, en mann fra Israel. Gud har gitt midjanittene og hele hæren i hans hender.'
Hans kamerat svarte og sa, Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joas sønn, en mann fra Israel; Gud har overgitt Midian og hele leiren i hans hånd.
Hans venn svarte: 'Dette kan ikke bety annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.'
His companion responded, "This can only mean the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian and the entire camp into his hands."
Hans venn svarte og sa: «Dette kan ikke være noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj sønn, en Israels mann! Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Da svarede hans Næste og sagde: Det er intet andet end Gideons, den israelitiske Mands, Joas Søns, Sværd; Gud har givet Midianiterne i hans Haand, og den ganske Leir.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: for into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
Hans medsoldat svarte: Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joas' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt i hans hånd Midian og hele hæren.
And his friend answered and said, This is nothing else but the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel; for God has delivered Midian and all the army into his hand.
Hans venn svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har overgitt Midian og hele hæren i hans hånd.
Hans venn svarte og sa: "Dette er ikke annet enn sverdet til Gideon, Joasj' sønn, en mann fra Israel. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd."
Hans venn svarte: «Dette er intet annet enn sverdet til Gideon, Joasj’ sønn, en israelitt. Gud har gitt Midian og hele leiren i hans hånd.»
Vennen svarte: «Dette må være sverdet til Gideon, Joasj' sønn, fra Israel. Gud har gitt hele midianittenes leir i deres hender.»
Then answered the other: That is nothinge els then ye swerde of Gedeon the sonne of Ioas ye Israelite: God hath geue ouer the Madianites with all the hoost in to his hande.
And his fellow answered, and sayde, This is nothing els saue the sworde of Gideon the sonne of Ioash a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Midian and all the hoste.
And his felowe aunswered and sayd: This is nothing els saue the sworde of Gedeon ye sonne of Ioas, a man of Israel: for into his hande hath God deliuered Madian, and all the hoast.
And his fellow answered and said, This [is] nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: [for] into his hand hath God delivered Midian, and all the host.
His fellow answered, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God has delivered Midian, and all the host.
And his companion answereth and saith, `This is nothing save the sword of Gideon son of Joash, a man of Israel; God hath given into his hand Midian and all the camp.'
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his fellow answered and said, This is nothing else save the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel: into his hand God hath delivered Midian, and all the host.
And his friend in answer said, This is certainly the sword of Gideon, the son of Joash, the men of Israel: into their hands God has given up all the army of Midian.
His fellow answered, "This is nothing other than the sword of Gideon the son of Joash, a man of Israel. God has delivered Midian into his hand, with all the army."
The other man said,“Without a doubt this symbolizes the sword of Gideon son of Joash, the Israelite. God is handing Midian and all the army over to him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
16Han delte de tre hundre mennene i tre avdelinger og ga en trompet i hver manns hånd og tomme krukker med fakler inni krukkene.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre slik som jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, da skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: Herrens sverd og Gideons!
19Gideon og de hundre mennene som var med ham, kom til utkanten av leiren ved begynnelsen av midtvakten, nettopp som de hadde satt vakt. De blåste i trompetene og slo i stykker krukkene som de hadde i hendene.
20De tre avdelingene blåste i trompetene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Herrens sverd og Gideons!
21Hver mann ble stående på sin plass rundt leiren. Da løp hele leiren, de skrek og flyktet.
22Mens de tre hundre blåste i trompetene, vendte Herren hver manns sverd mot hans neste i hele leiren. Leiren flyktet til Bet-Sjitta mot Serera og til grensen av Abel-Mehola ved Tabbat.
23Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midjanittene.
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjell-land og sa: Kom ned mot midjanittene og ta vadestedene foran dem ned mot Bet-Barah og Jordan! Da samlet alle Efraims menn seg og tok vadestedene fram mot Bet-Barah og Jordan.
25De tok to fyrster av midjanittene, Oreb og Se'eb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og Se'eb drepte de ved Se'ebs vinpresse. De forfulgte Midjan og brakte hodene til Oreb og Se'eb til Gideon på den andre siden av Jordan.
1Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
11Du skal høre hva de sier, og etterpå skal hendene dine styrkes så du våger å gå ned mot leiren. Da gikk han ned med tjeneren sin Pura til ytterkanten, til forpostene i leiren.
12Midjanittene og amalekittene og alle Østens folk lå i dalen, tallrike som gresshopper, og kamelene deres var uten tall, som sanden ved havet i mengde.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte drømmen sin til kameraten: Se, jeg drømte en drøm: En byggkake rullet inn i Midjans leir. Den kom bort til et telt og slo det så det falt, den veltet det, så teltet lå flatt.
6Tallet på dem som lappet ved å føre hånden til munnen, var tre hundre menn. Alle de andre knelte ned på knærne for å drikke vann.
7Da sa Herren til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alt det andre folket gå, hver mann til sitt sted.
8Folket tok proviant i hendene og sine trompeter. Han sendte hele det øvrige Israel, hver mann til teltet sitt, men han beholdt de tre hundre mennene. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
11Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
13Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis du deg og hogg oss ned, for som mannen er, slik er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene som var på kamelenes halser.
22Da sa Israels menn til Gideon: Styr over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midian.
36Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, sønn av Joas, har gjort dette.
10Sebah og Salmunna var nå i Karkor, og hærstyrkene med dem, omkring femten tusen mann – alle som var igjen av alle hærstyrkene til østens folk – for hundre og tjue tusen mann som dro sverd, hadde falt.
11Gideon gikk opp veien til dem som bodde i telt, øst for Nobah og Jogbeha, og slo hæren, for den følte seg trygg.
12Da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene i Midian, Sebah og Salmunna, og brakte hele hæren i oppløsning.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen før solen sto opp.
14Han grep en ung mann blant mennene i Sukkot og forhørte ham, og han oppga for ham navnene på fyrstene i Sukkot og byens eldste, i alt syttisju menn.
28Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
3Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de fortsatte forfølgelsen.
27Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet. Da samlet abiesrittene seg og fulgte ham.
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg rive kjøttet deres med ørkentorner og tistler.
47Og hele denne forsamlingen skal vite at Herren ikke frelser med sverd og spyd. For striden er Herrens, og han vil gi dere i vår hånd.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
17(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;
15Og Herren slo Sisera med alle vognene og hele hæren med sverd for øynene på Barak. Da sprang Sisera ned av vognen og flyktet til fots.
12Mennene på vaktposten ropte til Jonatan og våpenbæreren hans og sa: Kom opp til oss, så skal vi vise dere en ting! Da sa Jonatan til våpenbæreren sin: Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar våpnene hans: Kom, la oss gå over til vaktposten til disse uomskårne! Kanskje Herren vil handle for oss. For ingenting hindrer Herren i å frelse, enten ved mange eller ved få.