Dommernes bok 8:20
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd; han var ennå en gutt.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men gutten drog ikke sitt sverd, for han var redd, for han var ennå en gutt.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem.» Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, ettersom han fortsatt var ung og uerfaren.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp, drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sitt sverd for han var redd, siden han fortsatt var ung.
Og han sa til Jether, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men gutten kunne ikke trekke sitt sverd, for han var redd, fordi han fremdeles var ung.
Deretter sa han til Jeter, den førstefødte sønnen sin: Stå opp og drep dem. Men gutten trakk ikke sverdet, for han fryktet, da han var ung.
Så sa han til Jetel, sin førstefødte: "Reis deg og drep dem." Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd, fordi han fortsatt var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Deretter sa han til sin førstefødte, Jether: «Stå opp og drep dem.» Men den unge trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen trakk ikke sverdet, for han var redd, da han ennå var ung.
Så sa han til sin eldste sønn Jeter: «Stå frem og drep dem.» Men den unge mannen dro ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en gutt.
He then said to Jether, his firstborn, 'Get up and kill them.' But the young man did not draw his sword because he was afraid, still being just a boy.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, siden han fortsatt var en ung gutt.
Og han sagde til Jether, sin Førstefødte: Staa op, slaa dem ihjel; men Drengen drog ikke sit Sværd ud, thi han frygtede, efterdi han var endnu en Dreng.
And he said unto Jether his firstborn, Up, and slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he was yet a youth.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd; han torde ikke, fordi han var ung.
And he said to Jether his firstborn, Rise, and kill them. But the youth did not draw his sword: for he was afraid, because he was still a youth.
Han sa til sin førstefødte, Jeter: Reis deg og drep dem. Men gutten dro ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
Han sa til Jeter, sin førstefødte: 'Reis deg, drep dem.' Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd, da han ennå var ung.
Og han sa til Jeter, sin førstefødte: Reis deg, og drep dem. Men gutten trakk ikke sitt sverd, for han var redd fordi han fortsatt var ung.
Så sa han til Jeter, sin eldste sønn: Reis deg! Drep dem! Men gutten trakk ikke sverdet, for han var redd, siden han ennå var ung.
And he saide vnto his first borne sonne Iether: Stonde vp, & slaye them. Howbeit the lad drue not out his swerde, for he was afrayed, for so moch as he was yet but a lad.
Then he sayde vnto Iether his first borne sonne, Vp, & slay them: but the boy drew not his sword: for he feared, because he was yet yong.
And he sayde vnto Iether his eldest sonne, Up and slay them. But the ladde drue not his sworde: for he feared, because he was yet young.
And he said unto Jether his firstborn, Up, [and] slay them. But the youth drew not his sword: for he feared, because he [was] yet a youth.
He said to Jether his firstborn, Up, and kill them. But the youth didn't draw his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he saith to Jether his first-born, `Rise, slay them;' and the young man hath not drawn his sword, for he hath been afraid, for he `is' yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
And he said unto Jether his first-born, Up, and slay them. But the youth drew not his sword; for he feared, because he was yet a youth.
Then he said to Jether, his oldest son, Up! Put them to death. But the boy did not take out his sword, fearing because he was still a boy.
He said to Jether his firstborn, "Get up, and kill them!" But the youth didn't draw his sword; for he was afraid, because he was yet a youth.
He ordered Jether his firstborn son,“Come on! Kill them!” But Jether was too afraid to draw his sword, because he was still young.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis du deg og hogg oss ned, for som mannen er, slik er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene som var på kamelenes halser.
22Da sa Israels menn til Gideon: Styr over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midian.
23Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
18Deretter sa han til Sebah og Salmunna: Hva slags menn var de dere drepte ved Tabor? De svarte: De var som du; hver og en så ut som kongesønner.
19Da sa han: Det var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
27Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
10Sebah og Salmunna var nå i Karkor, og hærstyrkene med dem, omkring femten tusen mann – alle som var igjen av alle hærstyrkene til østens folk – for hundre og tjue tusen mann som dro sverd, hadde falt.
11Gideon gikk opp veien til dem som bodde i telt, øst for Nobah og Jogbeha, og slo hæren, for den følte seg trygg.
12Da Sebah og Salmunna flyktet, forfulgte han dem og tok de to kongene i Midian, Sebah og Salmunna, og brakte hele hæren i oppløsning.
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen før solen sto opp.
14Han grep en ung mann blant mennene i Sukkot og forhørte ham, og han oppga for ham navnene på fyrstene i Sukkot og byens eldste, i alt syttisju menn.
7Da sa Gideon: Derfor, når Herren har gitt Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg rive kjøttet deres med ørkentorner og tistler.
1Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Gå nå og rop ut for folket: Den som er redd og fryktsom, skal vende om og dra tidlig tilbake fra Gilead-fjellet. Da dro tjueto tusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
3Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de fortsatte forfølgelsen.
11Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
13Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
25Samme natt skjedde det at Herren sa til ham: Ta din fars unge okse, den andre, den som er sju år gammel, og riv ned Ba’als alter som din far har, og hugg ned Asjera-pålen som står ved siden av det.
5Han dro til farens hus i Ofra og drepte brødrene sine, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, den yngste sønnen til Jerubbaal, ble igjen, for han hadde gjemt seg.
20De tre avdelingene blåste i trompetene og slo i stykker krukkene. De holdt faklene i venstre hånd og trompetene i høyre hånd for å blåse, og de ropte: Herrens sverd og Gideons!
10Da sendte forsamlingen dit tolv tusen av de tapreste menn og bød dem: Gå og slå innbyggerne i Jabesj i Gilead med sverdets egg, også kvinner og barn.
17(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;
36Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
28Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
9Han sa igjen: Stå over meg, jeg ber deg, og slå meg i hjel, for dødsangsten har grepet meg, for livet er ennå i meg.
10Da stilte jeg meg over ham og drepte ham, for jeg var sikker på at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans, og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
54I all hast ropte han på den unge våpenbæreren sin og sa til ham: Trekk sverdet og drep meg, så de ikke skal si om meg: En kvinne drepte ham. Den unge mannen hans stakk ham da gjennom, og han døde.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre slik som jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, da skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: Herrens sverd og Gideons!
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, sønn av Joas, har gjort dette.
25De tok to fyrster av midjanittene, Oreb og Se'eb. De drepte Oreb ved Oreb-klippen, og Se'eb drepte de ved Se'ebs vinpresse. De forfulgte Midjan og brakte hodene til Oreb og Se'eb til Gideon på den andre siden av Jordan.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
7Da sa Herren til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alt det andre folket gå, hver mann til sitt sted.
33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
33Men Saul sa til David: Du kan ikke gå mot denne filisteren og kjempe med ham. Du er bare en ungdom, og han har vært en krigsmann fra sin ungdom av.
32Gideon, Joasjs sønn, døde i høy alder og ble gravlagt i sin far Joasjs grav, i Ofra i Abieser-slekten.
27Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Hver mann spenne sverdet ved sin side, gå inn og ut fra port til port gjennom hele leiren, og drep hver sin bror, hver sin venn og hver sin nabo.
3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
13Og når Herren deres Gud gir den i deres hånd, skal dere slå alle mennene der med sverdets egg.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.