Dommernes bok 9:17
(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;
(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;
for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
— han som kjempet for dere, satte livet sitt på spill og berget dere fra Midjans hånd —
for min far kjempet for dere og våget sitt liv og fridde dere fra midianittenes hånd,
min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
for min far kjempet for dere og satte sitt liv på spill og reddet dere fra Midians hånd,
(For min far kjempet for dere, og risikerte sitt liv, og fridde dere ut av hendene på midianerne.)
da min far kjempet for deres skyld og risikerte sitt eget liv for å befri dere fra midianittenes hånd;
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og berget dere fra midjanittene.
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og frelste dere fra Midians hender;
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midian),
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv for å redde dere fra midjanittene,
'because my father fought for you, risked his life, and delivered you from the hand of Midian—'
for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv for å redde dere fra Midian —
— da min Fader har ført Krig for eders Skyld, og haver sat sig i Livsfare og friet eder af de Midianiters Haand;
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
For min far kjempet for dere, satte sitt liv på spill og reddet dere fra midjanittenes hånd;
(For my father fought for you, risked his life, and delivered you out of the hand of Midian,
(for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra Midians hånd:
for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra midjanittenes hånd.
(for min far kjempet for dere og risikerte sitt liv og reddet dere fra midianittenes hånd).
(For min far kjempet for dere og satte livet på spill og frigjorde dere fra midianittenes hånd;
(for my father fought for you, and adventured his life, {H5048} and delivered you out of the hand of Midian:
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
Which (euen my father) foughte for youre sakes, and ioperde his lyfe, to delyuer out of the Madianites hade,
(For my father fought for you, and aduentured his life, and deliuered you out of the handes of Midian.
(For euen my father fought for you, and aduentured his life, and ridde you out of the hande of Madian.
(For my father fought for you, and adventured his life far, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
because my father hath fought for you, and doth cast away his life from `him', and deliver you from the hand of Midian;
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(for my father fought for you, and adventured his life, and delivered you out of the hand of Midian:
(For my father made war for you, and put his life in danger, and made you free from the hands of Midian;
(for my father fought for you, and risked his life, and delivered you out of the hand of Midian:
my father fought for you; he risked his life and delivered you from Midian’s power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18men i dag har dere reist dere mot min fars hus og drept hans sønner, sytti menn, på én stein, og dere har gjort Abimelek, sønn av hans trellkvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror),
19så – hvis dere i dag virkelig og oppriktig har handlet mot Jerubbaal og hans hus – gled dere da over Abimelek, og la også han glede seg over dere.
16Så nå: Hvis dere virkelig og oppriktig har handlet ved å gjøre Abimelek til konge, og hvis dere har gjort vel mot Jerubbaal og hans hus og har gjort mot ham etter det hans gjerninger fortjente,
1Abimelek, sønn av Jerubbaal, dro til Sikem, til morens brødre, og talte med dem og med hele familien i huset til morfaren sin, og sa:
2Tal, jeg ber dere, for alle mennene i Sikem: Hva er best for dere? At alle Jerubbaals sønner, sytti i tallet, skal herske over dere, eller at én skal herske over dere? Husk også at jeg er av deres eget kjøtt og blod.
3Moren hans brødre talte om ham for alle mennene i Sikem med disse ordene. Da bøyde hjertene deres seg til å følge Abimelek, for de sa: Han er vår bror.
4De ga ham sytti sølvstykker fra Baal-Berit-tempelet, og med dem leide Abimelek uverdige og hensynsløse menn, som fulgte ham.
5Han dro til farens hus i Ofra og drepte brødrene sine, Jerubbaals sønner, sytti menn, på én stein. Men Jotam, den yngste sønnen til Jerubbaal, ble igjen, for han hadde gjemt seg.
56Slik lot Gud den ondskap som Abimelek hadde gjort mot sin far, da han drepte sine sytti brødre, komme tilbake over ham.
2Jefta sa til dem: «Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.»
3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
4Da samlet Jefta alle mennene i Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de sa: «Dere gileaditter er Efraims flyktninger, midt blant efraimittene og blant manassittene.»
19Da sa han: Det var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: Stå opp og drep dem! Men den unge mannen dro ikke sverdet, for han var redd; han var jo ennå ung.
21Da sa Sebah og Salmunna: Reis du deg og hogg oss ned, for som mannen er, slik er hans styrke. Og Gideon reiste seg og drepte Sebah og Salmunna, og tok smykkene som var på kamelenes halser.
22Da sa Israels menn til Gideon: Styr over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midian.
13Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
39Gaal gikk ut i spissen for mennene i Sikem og kjempet mot Abimelek.
40Men Abimelek satte etter ham, og han flyktet for ham. Mange falt og ble såret helt til inngangen av porten.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
12Nå ber jeg dere: Sverg ved Herren at siden jeg har vist dere godhet, skal dere også vise godhet mot min fars hus, og gi meg et sikkert tegn.
13og la min far og min mor, mine brødre og mine søstre og alt de eier, få leve, og redd våre liv fra døden.
24Det skjedde for at volden mot Jerubbaals sytti sønner skulle komme for dagen, og at deres blod skulle legges på Abimelek, broren deres, som drepte dem, og på mennene i Sikem som hadde hjulpet ham med å drepe brødrene hans.
11Da sendte Herren Jerubbaal og Bedan og Jefta og Samuel og fridde dere ut av fiendenes hånd på alle kanter, og dere bodde trygt.
1Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.
2Han svarte dem: Hva har vel jeg gjort i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk av druene bedre enn Abiesers druehøst?
3Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
1Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
36Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
6Dere vet at jeg med all min kraft har tjent deres far.
32Så bryt opp om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold ute på marken.
2Hevn Israels barn på midjanittene. Deretter skal du bli samlet til ditt folk.
33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
28Gaal, sønn av Ebed, sa: Hvem er Abimelek, og hva er Sikem, siden vi skal tjene ham? Er ikke han Jerubbaals sønn, og Zebul hans embetsmann? Tjen heller mennene etter Hamor, Sikems far! Hvorfor skulle vi tjene ham?
29Å, om dette folket bare var i min hånd! Da skulle jeg drive Abimelek bort. Og han sa til Abimelek: Øk hæren din og kom ut!
27Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
9Slik har Gud tatt buskapen fra deres far og gitt den til meg.
26Gaal, sønn av Ebed, kom med brødrene sine og gikk over til Sikem, og mennene i Sikem satte sin lit til ham.
32Så dro Jefta mot ammonittene for å kjempe mot dem, og Herren ga dem i hans hånd.
4Og den andre het Elieser, for: Min fars Gud, sa han, var min hjelp og berget meg fra faraos sverd.