Gideon sa til ham: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Og hvor er alle hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
Da sa Gideon til ham: Unnskyld, herre, men hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte oss om, da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
Og Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis HERREN er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger som våre fedre fortalte oss om og sa: Førte ikke HERREN oss opp fra Egypt? Men nå har HERREN forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
Da sa Gideon til ham, 'Unnskyld meg, Herre. Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Herren førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjanittenes hånd.'
Gideon sa til ham: Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd med oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
Og Gideon sa til ham: Åh, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette skjedd oss? Og hvor er alle hans mirakler som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i hendene på midianittene.
Gideon svarte: Kunst meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underverk som våre fedre fortalte oss om, og sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
Gideon svarte: «Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans under som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midianittenes hånd.»
Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
Gideon svarte: ‘Å, min Herre, om Herren er med oss, hvorfor har alt dette da hendt oss? Hvor er alle de miraklene våre fedre fortalte om, da han førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss til midjanittenes hender.’
Gideon svarte: «Å Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle Hans undere, som våre fedre fortalte oss om da de sa: ‘Herren førte oss opp fra Egypt’? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.»
Da sa Gideon til ham: «Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans underfulle gjerninger som våre fedre fortalte oss om, da de sa: ‘Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.»
Gideon said to him, 'Please, my lord, if the Lord is with us, why has all this happened to us? And where are all his wonders that our ancestors told us about, saying, ‘Did the Lord not bring us up from Egypt?’ But now the Lord has abandoned us and handed us over to Midian.'
Gideon svarte: Å nei, min herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette rammet oss? Hvor er alle hans under, som våre fedre talte om og sa: 'Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt?' Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hender.
Men Gideon sagde til ham: (Hør) mig, min Herre! om Herren er med os, hvi haver da alt dette rammet os? og hvor ere alle hans underlige Ting, som vore Fædre fortalte os og sagde: Førte Herren os ikke op af Ægypten? men nu haver Herren forladt os og givet os i Midianiternes Haand.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where be all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
Og Gideon sa til ham: Å, min Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD is with us, why then has all this happened to us? And where are all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? But now the LORD has forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
Gideon sa til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette hendt oss? Hvor er alle de underfulle gjerningene som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Har ikke Herren ført oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og overgitt oss i midjanittenes hånd.
Gideon svarte: ‘Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette skjedd oss? Hvor er alle hans underverker som våre fedre fortalte om, da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.’
Gideon svarte: Å, Herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Hvor er alle hans undergjerninger, som våre fedre fortalte oss om, da de sa: Brakte ikke Herren oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midians hånd.
Da sa Gideon til ham: Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette rammet oss? Og hvor er alle hans mektige gjerninger, som våre fedre har fortalt oss om, og sagt: Tok ikke Herren oss ut av Egypt? Men nå har han overlatt oss, gitt oss i midianittenes makt.
And Gideon said unto him, Oh, my lord, if Jehovah is with us, why then is all this befallen us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Jehovah bring us up from Egypt? but now Jehovah hath cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where be all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
But Gedeon sayde vnto him: Syr, yf the LORDE be wt vs, wherfore is all this then happened vnto vs? And where are all the wonders, which oure fathers tolde vs, & sayde: The LORDE brought vs out of Egipte? But now hath the LORDE forsaken vs, and delyuered vs in to the hande of the Madianites.
To whome Gideon answered, Ah my Lorde, if the Lord be with vs, why then is all this come vpon vs? and where be all his miracles which our fathers tolde vs of, and sayd, Did not the Lorde bring vs out of Egypt? but now the Lord hath forsaken vs, and deliuered vs into the hand of the Midianites.
And Gedeon aunswered him: Oh my Lord, if the Lorde be with vs, why is all this come vpon vs? Yea, & where be all his miracles which our fathers tolde vs of, and sayd: Dyd not the Lord bryng vs out of Egypt? But nowe the Lord hath forsaken vs, and deliuered vs into the handes of the Madianites.
And Gideon said unto him, Oh my Lord, if the LORD be with us, why then is all this befallen us? and where [be] all his miracles which our fathers told us of, saying, Did not the LORD bring us up from Egypt? but now the LORD hath forsaken us, and delivered us into the hands of the Midianites.
Gideon said to him, Oh, my lord, if Yahweh is with us, why then has all this happened to us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Yahweh bring us up from Egypt? but now Yahweh has cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
And Gideon saith unto him, `O, my lord -- and Jehovah is with us! -- and why hath all this found us? and where `are' all His wonders which our fathers recounted to us, saying, Hath not Jehovah brought us up out of Egypt? and now Jehovah hath left us, and doth give us into the hand of Midian.'
And Gideon said unto him, Oh, my lord, if Jehovah is with us, why then is all this befallen us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Jehovah bring us up from Egypt? but now Jehovah hath cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
And Gideon said unto him, Oh, my lord, if Jehovah is with us, why then is all this befallen us? and where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, Did not Jehovah bring us up from Egypt? but now Jehovah hath cast us off, and delivered us into the hand of Midian.
Then Gideon said to him, O my lord, if the Lord is with us why has all this come on us? And where are all his works of power, of which our fathers have given us word, saying, Did not the Lord take us out of Egypt? But now he has given us up, handing us over to the power of Midian.
Gideon said to him, "Oh, my lord, if Yahweh is with us, why then has all this happened to us? Where are all his wondrous works which our fathers told us of, saying, 'Didn't Yahweh bring us up from Egypt?' But now Yahweh has cast us off, and delivered us into the hand of Midian."
Gideon said to him,“Pardon me, but if the LORD is with us, why has such disaster overtaken us? Where are all his miraculous deeds our ancestors told us about? They said,‘Did the LORD not bring us up from Egypt?’ But now the LORD has abandoned us and handed us over to Midian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Herren så på ham og sa: Gå av sted med den styrken du har, så skal du frelse Israel fra midianittenes hånd. Har ikke jeg sendt deg?
15Han sa til ham: Å, Herre, hvordan skal jeg frelse Israel? Se, min ætt er den ringeste i Manasse, og jeg er den yngste i min fars hus.
16Herren sa til ham: Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.
17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vis meg da et tegn på at det er du som taler med meg.
11Da kom Herrens engel og satte seg under en eik i Ofra, som tilhørte Joas, en abiesritt. Hans sønn Gideon tresket hvete i vinpressen for å skjule kornet for midianittene.
12Herrens engel åpenbarte seg for ham og sa: Herren er med deg, du tapre kriger.
1Da Jerubbaal, det vil si Gideon, og hele folket som var med ham, sto tidlig opp og slo leir ved Harod-kilden, slik at midjanittenes leir lå nord for dem, ved Moréhøyden, nede i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.
3Gå nå og rop ut for folket: Den som er redd og fryktsom, skal vende om og dra tidlig tilbake fra Gilead-fjellet. Da dro tjueto tusen av folket tilbake, og ti tusen ble igjen.
4Herren sa til Gideon: Folket er fortsatt for mange. Før dem ned til vannet, så vil jeg prøve dem for deg der. Den jeg sier skal gå med deg, han skal gå med deg, og den jeg sier ikke skal gå med deg, han skal ikke gå.
36Gideon sa til Gud: Dersom du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
37se, jeg legger en ullfell på treskeplassen; hvis det bare er dugg på fellen og hele bakken ellers er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt.
22Da Gideon skjønte at det var Herrens engel, sa han: Akk, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
23Men Herren sa til ham: Fred være med deg; frykt ikke, du skal ikke dø.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte drømmen sin til kameraten: Se, jeg drømte en drøm: En byggkake rullet inn i Midjans leir. Den kom bort til et telt og slo det så det falt, den veltet det, så teltet lå flatt.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn Gideons sverd, Joasjs sønn, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og tolkningen av den, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
22Da sa Israels menn til Gideon: Styr over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har reddet oss fra Midian.
23Men Gideon sa til dem: Jeg vil ikke herske over dere, og min sønn skal heller ikke herske over dere. Herren skal herske over dere.
27Da tok Gideon ti av tjenerne sine og gjorde som Herren hadde sagt til ham. Men fordi han var redd for sin fars hus og byens menn, kunne han ikke gjøre det om dagen, så han gjorde det om natten.
6Israel ble svært utarmet på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.
7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
3Gud har gitt midianittenes fyrster, Oreb og Seeb, i deres hånd; hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere? Da la deres vrede seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de fortsatte forfølgelsen.
7Da sa Herren til Gideon: Ved de tre hundre mennene som lappet, vil jeg frelse dere og gi midjanittene i din hånd. La alt det andre folket gå, hver mann til sitt sted.
8Folket tok proviant i hendene og sine trompeter. Han sendte hele det øvrige Israel, hver mann til teltet sitt, men han beholdt de tre hundre mennene. Midjans leir lå nedenfor ham i dalen.
9Samme natt sa Herren til ham: Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
29De sa til hverandre: Hvem har gjort dette? Da de undersøkte og spurte, sa de: Gideon, sønn av Joas, har gjort dette.
39Gideon sa til Gud: Vær ikke vred på meg, la meg få tale bare denne ene gangen. La meg få prøve én gang til med fellen: La den nå bare være tørr på fellen, og la det være dugg overalt ellers på bakken.
1Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.
33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.
34Men Herrens Ånd kom over Gideon, og han blåste i hornet. Da samlet abiesrittene seg og fulgte ham.
3Hvorfor har Herren ført oss til dette landet, så vi skal falle for sverdet og våre koner og barn bli et bytte? Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
34Israelittene kom ikke Herren sin Gud i hu, han som hadde frelst dem fra hendene på alle deres fiender rundt omkring.
1Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i midianittenes hånd i sju år.
17(for min far kjempet for dere, risikerte livet sitt og fridde dere ut av Midjans hånd;
7Og Josva sa: Å, Herre Gud! Hvorfor har du i det hele tatt ført dette folket over Jordan, for å overgi oss i amorittenes hånd og utrydde oss? Å, om vi bare hadde nøyd oss med å bli på den andre siden av Jordan!
2Jefta sa til dem: «Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Da jeg kalte på dere, reddet dere meg ikke ut av deres hånd.»
3«Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe mot meg?»
57Må Herren vår Gud være med oss, slik han var med våre fedre. Må han ikke forlate oss og ikke svikte oss,
6De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss gjennom ørkenen, gjennom et land av ødemarker og groper, gjennom et land av tørke og dødsskygge, et land som ingen dro gjennom, der ingen bodde?
13Gideon, Joasjs sønn, vendte tilbake fra kampen før solen sto opp.
17For det var HERREN vår Gud som førte oss og fedrene våre opp fra landet Egypt, fra trellehuset, og som gjorde de store tegnene for våre øyne, og som bevarte oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi dro gjennom.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg gjør! Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre slik som jeg gjør.
18Når jeg blåser i trompeten, jeg og alle som er med meg, da skal dere også blåse i trompetene rundt hele leiren og rope: Herrens sverd og Gideons!
24Gideon sendte budbærere gjennom hele Efraims fjell-land og sa: Kom ned mot midjanittene og ta vadestedene foran dem ned mot Bet-Barah og Jordan! Da samlet alle Efraims menn seg og tok vadestedene fram mot Bet-Barah og Jordan.
9Men da de glemte Herren sin Gud, overga han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på kongen i Moab, og de kjempet mot dem.
9Hvorfor er du som en mann ute av stand til å hjelpe, en helt som ikke kan frelse? Likevel er du, Herre, midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn. Forlat oss ikke!
8Ve oss! Hvem kan redde oss fra hånden til disse mektige gudene? Dette er de gudene som slo egypterne med alle plagene i ørkenen.