Dommernes bok 6:1

Norsk KJV Aug 2025

Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i midianittenes hånd i sju år.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 25:2 : 2 Hun fødte ham Simran, Jokshan, Medan, Midjan, Jisjbak og Sjuah.
  • Hab 3:7 : 7 Jeg så Kusjans telt i nød; teltdukene i Midjans land skalv.
  • 3 Mos 26:14-46 : 14 Men hvis dere ikke vil høre på meg og ikke gjør alle disse budene, 15 og hvis dere forakter mine forskrifter, og hvis deres sjel avskyr mine dommer, så dere ikke gjør alle mine bud, men bryter min pakt, 16 da vil også jeg gjøre dette mot dere: Jeg setter over dere skrekk, tæring og brennende feber, som skal tære på øynene og gjøre hjertet motløst. Dere skal så deres sæd til ingen nytte, for fiendene deres skal spise den. 17 Jeg vil vende mitt ansikt imot dere, og dere skal falle for fiendene deres. De som hater dere, skal herske over dere, og dere skal flykte selv om ingen jager dere. 18 Og hvis dere for alt dette ennå ikke vil høre på meg, vil jeg tukte dere sju ganger hardere for syndene deres. 19 Jeg vil bryte stoltheten over deres styrke. Himmelen over dere vil jeg gjøre som jern, og jorden under dere som bronse. 20 Kraften deres skal brukes til ingen nytte. Landet skal ikke gi sin grøde, og trærne i landet skal ikke gi sin frukt. 21 Hvis dere stadig går meg imot og ikke vil høre på meg, skal jeg sende over dere sju ganger flere plager etter deres synder. 22 Jeg skal også sende ville dyr inn blant dere. De skal ta fra dere barna, ødelegge buskapen og gjøre dere fåtallige, og veiene deres skal bli øde. 23 Og hvis dere ikke lar dere refs av meg ved dette, men fortsetter å gå meg imot, 24 da skal også jeg gå dere imot og slå dere sju ganger for syndene deres. 25 Jeg skal la sverdet komme over dere for å hevne paktsbruddet. Når dere samler dere i byene deres, skal jeg sende pest blant dere, og dere skal bli overgitt i fiendens hånd. 26 Når jeg bryter brødstaven for dere, skal ti kvinner bake brødet deres i én ovn. De skal gi brødet tilbake til dere etter vekt. Dere skal spise, men ikke bli mette. 27 Og hvis dere for alt dette ikke vil høre på meg, men går meg imot, 28 da vil også jeg gå dere imot i vrede. Ja, jeg vil selv tukte dere sju ganger for syndene deres. 29 Dere skal spise kjøttet av sønnene deres, og kjøttet av døtrene deres skal dere spise. 30 Jeg vil ødelegge offerhøydene deres, hugge ned avgudsbildene deres og kaste likene deres oppå deres livløse avguder. Min sjel skal avsky dere. 31 Jeg vil legge byene deres øde og legge helligdommene deres øde. Jeg vil ikke lenger kjenne den behagelige duften av offerne deres. 32 Jeg vil legge landet øde, og fiendene deres som bor der, skal bli slått av undring over det. 33 Jeg vil spre dere blant folkene og trekke sverdet etter dere. Landet deres skal bli øde, og byene deres skal ligge i ruiner. 34 Da skal landet få nyte sine sabbater så lenge det ligger øde og dere er i fiendenes land. Da skal landet hvile og nyte sine sabbater. 35 Så lenge det ligger øde, skal det hvile, fordi det ikke fikk hvile på deres sabbater mens dere bodde der. 36 Over dem av dere som blir igjen, vil jeg sende motløshet inn i hjertet i fiendenes land. Lyden av et blad som blafrer, skal jage dem. De skal flykte som når man flykter for sverd, og de skal falle uten at noen jager dem. 37 De skal falle over hverandre som for sverd, uten at noen jager dem. Dere skal ikke kunne stå dere mot fiendene deres. 38 Dere skal gå til grunne blant folkene, og fiendenes land skal sluke dere. 39 De som blir igjen av dere, skal tæres bort for sin skyld i fiendenes land. Også for fedrenes skyld skal de tæres bort sammen med dem. 40 Men hvis de bekjenner sin skyld og sine fedres skyld, deres troløshet som de var troløse med mot meg, og at de også gikk meg imot, 41 og at også jeg gikk dem imot og førte dem inn i fiendenes land, da, hvis de uomskårne hjertene deres blir ydmyket og de tar straffen for sin skyld på seg, 42 da vil jeg huske min pakt med Jakob, og også min pakt med Isak, og også min pakt med Abraham vil jeg huske. Og jeg vil huske landet. 43 Landet skal være forlatt av dem og få nyte sine sabbater mens det ligger øde uten dem. De skal ta sin skylds straff på seg, fordi de foraktet mine dommer og fordi deres sjel avskydde mine forskrifter. 44 Men selv da, når de er i fiendenes land, vil jeg ikke forkaste dem og ikke avsky dem så jeg gjør ende på dem og bryter min pakt med dem. For jeg er Herren deres Gud. 45 Men for deres skyld vil jeg huske pakten med deres forfedre, som jeg førte ut av landet Egypt for øynene på folkene, for at jeg skulle være deres Gud. Jeg er Herren. 46 Dette er forskriftene, dommene og lovene som Herren fastsatte mellom seg og Israels barn på Sinai-fjellet ved Moses.
  • 4 Mos 25:15-18 : 15 Og den midjanittiske kvinnen som ble drept, het Kosbi, datter av Sur; han var høvding over en stamme og for en hovedslekt i Midjan. 16 Herren talte til Moses og sa: 17 Angrip midjanittene og slå dem! 18 For de har plaget dere med sine listige knep, og forført dere i saken med Peor og i saken med Kosbi, datteren til en høvding i Midjan, deres søster, hun som ble drept den dagen pesten rammet for Peors skyld.
  • 4 Mos 31:1-3 : 1 Og Herren talte til Moses og sa: 2 Hevn Israels barn på midjanittene. Deretter skal du bli samlet til ditt folk. 3 Moses sa til folket: Bevæpn noen av dere til krig, og la dem dra mot midjanittene og fullføre Herrens hevn på Midjan.
  • 5 Mos 28:15-68 : 15 Men om du ikke vil høre på Herren din Guds røst og ikke passer på å gjøre alle hans bud og forskrifter som jeg i dag befaler deg, da skal alle disse forbannelsene komme over deg og nå deg igjen. 16 Forbannet skal du være i byen, og forbannet skal du være på marken. 17 Forbannet skal kurven din og deigtrauet ditt være. 18 Forbannet skal frukten av ditt morsliv være, og frukten av din jord, tilveksten blant storfeet ditt og hjordene av småfeet ditt. 19 Forbannet skal du være når du går inn, og forbannet skal du være når du går ut. 20 Herren skal sende over deg forbannelse, uro og refs i alt du tar deg fore, til du blir ødelagt og går fort til grunne, på grunn av ondskapen i dine gjerninger, ved at du har forlatt meg. 21 Herren skal la pesten holde seg til deg, til han har utryddet deg fra landet som du går inn i for å ta i eie. 22 Herren skal slå deg med tæring og feber, med betennelse og brennende hete, med sverdet, med uttørking og med meldugg; de skal forfølge deg til du går til grunne. 23 Himmelen over hodet ditt skal være som kobber, og jorden under deg skal være som jern. 24 Herren skal gjøre landets regn til støv og sandstøv; fra himmelen skal det falle over deg til du blir ødelagt. 25 Herren skal la deg bli slagen for dine fiender; du skal gå ut mot dem på én vei og flykte foran dem på sju veier, og du skal bli drevet bort til alle jordens riker. 26 Ditt lik skal bli føde for himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal skremme dem bort. 27 Herren vil slå deg med Egypts byller, med svulster, skabb og kløe, som du ikke kan bli helbredet for. 28 Herren skal slå deg med villskap, blindhet og forvirring i hjertet. 29 Du skal famle ved høylys dag som den blinde famler i mørke; på dine veier skal du ikke ha fremgang. Du skal bare bli undertrykt og ranet hele tiden, og ingen skal frelse deg. 30 Du skal forlove deg med en kvinne, men en annen mann skal ligge med henne; du skal bygge et hus, men ikke bo i det; du skal plante en vingård, men ikke høste druene. 31 Oksen din skal bli slaktet for øynene dine, men du skal ikke få spise av den. Eselet ditt skal bli røvet bort rett for øynene dine og ikke bli gitt tilbake til deg. Sauene dine skal bli gitt til fiendene dine, og ingen skal redde dem. 32 Sønnene og døtrene dine skal bli gitt til et annet folk; øynene dine skal se etter dem og tæres bort av lengsel etter dem hele dagen, men du har ingen makt i din hånd. 33 Frukten av landet ditt og alt ditt arbeid skal et folk som du ikke kjenner, spise opp. Du skal bare bli undertrykt og knust alltid. 34 Du skal bli fra vettet av det synet øynene dine må se. 35 Herren skal slå deg på knærne og leggene med onde byller som ikke kan helbredes, fra fotsålen til issen. 36 Herren skal føre deg og kongen du setter over deg, til et folk som verken du eller fedrene dine har kjent, og der skal du tjene andre guder, av tre og stein. 37 Du skal bli til skrekk, til et ordtak og et spottord blant alle de folk Herren fører deg til. 38 Du skal bære mye såkorn ut på marken, men samle lite inn, for gresshoppen skal fortære det. 39 Du skal plante vingårder og stelle dem, men verken drikke vinen eller høste druene, for mark skal ete dem. 40 Du skal ha oliventrær over hele ditt land, men du skal ikke salve deg med oljen, for oliventreet skal felle frukten sin. 41 Du skal få sønner og døtre, men du skal ikke få glede av dem, for de skal gå i fangenskap. 42 Alle trærne dine og landets frukt skal gresshoppen ete. 43 Innflytteren som bor hos deg, skal stige svært høyt over deg, og du skal synke meget lavt ned. 44 Han skal låne til deg, men du skal ikke låne til ham; han skal være hodet, og du skal være halen. 45 Alle disse forbannelsene skal komme over deg, forfølge deg og nå deg igjen, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herren din Guds røst og ikke holdt hans bud og forskrifter som han befalte deg. 46 De skal være til tegn og under over deg og din ætt for alltid. 47 Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og hjertets fryd, i overflod av alt, 48 skal du tjene dine fiender, som Herren sender mot deg, i hunger og tørst, nakenhet og mangel på alt. Han skal legge et jernåk på nakken din, til han har ødelagt deg. 49 Herren skal føre et folk mot deg langt borte fra, fra jordens ende, like raskt som ørnen flyr – et folk hvis språk du ikke forstår, 50 et folk med et hardt ansikt, som ikke tar hensyn til den gamle og ikke viser nåde mot den unge. 51 De skal ete avkommet av buskapen din og frukten av landet ditt til du er ødelagt; de skal ikke la deg bli igjen korn, vin eller olje, eller tilveksten blant storfeet ditt eller småfeet ditt, til de har gjort ende på deg. 52 De skal beleire deg innenfor alle dine porter, til de høye og befestede murene du stolte på, faller i hele landet ditt. De skal beleire deg innenfor alle dine porter i hele landet som Herren din Gud har gitt deg. 53 I beleiringen og trengselen som dine fiender legger på deg, skal du spise frukten av ditt eget morsliv – kjøttet av dine sønner og døtre som Herren din Gud har gitt deg. 54 Den ømmeste og mest forfinede mannen blant dere skal se med onde øyne på sin bror, på hustruen i sin favn og på resten av barna sine som han har igjen, 55 så han ikke vil gi noen av dem noe av kjøttet av barna sine som han spiser, fordi han ikke har noe igjen i beleiringen og trengselen som fiendene dine presser deg med i alle dine porter. 56 Den ømmeste og mest forfinede kvinnen blant dere, som av ømhet og finhet ikke våget å sette fotsålen på bakken, hennes øye skal være ondt mot mannen i hennes favn, mot sønnen hennes og datteren hennes, 57 og mot barnet hun føder, det som kommer ut mellom hennes ben, og mot de barna hun får. For i mangel på alt skal hun i hemmelighet spise dem under beleiringen og trengselen som fienden din presser deg med i dine porter. 58 Hvis du ikke passer på å gjøre alle ordene i denne loven som er skrevet i denne boken, så du frykter dette herlige og fryktinngytende navnet, Herren din Gud, 59 da skal Herren slå deg og din ætt med store og langvarige plager, med alvorlige og langvarige sykdommer. 60 Han skal også føre over deg alle de sykdommene i Egypt som du var redd for, og de skal holde seg til deg. 61 Også hver sykdom og hver plage som ikke er skrevet i denne lovens bok, dem skal Herren føre over deg, til du blir ødelagt. 62 Dere skal bli få i tallet, enda dere var som himmelens stjerner i mengde, fordi dere ikke ville høre på Herren din Guds røst. 63 Og det skal skje: Likesom Herren gledet seg over å gjøre godt mot dere og gjøre dere mange, slik skal Herren glede seg over å ødelegge dere og utslette dere. Dere skal rykkes opp fra det landet som dere går inn i for å ta i eie. 64 Herren skal spre deg blant alle folk, fra den ene enden av jorden til den andre, og der skal du tjene andre guder som verken du eller fedrene dine har kjent – av tre og stein. 65 Og blant disse folkene skal du ikke finne ro, og fotsålen din skal ikke ha hvile. Herren skal gi deg der et skjelvende hjerte, sviktende øyne og en angstfull sjel. 66 Ditt liv skal henge i en tråd foran deg; du skal frykte dag og natt og ikke være sikker på ditt liv. 67 Om morgenen skal du si: Bare det var kveld! og om kvelden skal du si: Bare det var morgen! på grunn av frykten i ditt hjerte som du skal være grepet av, og for det synet som øynene dine skal se. 68 Herren skal føre deg tilbake til Egypt i skip, på den veien som jeg sa deg at du aldri mer skulle se. Der skal dere bli solgt til fiendene deres som treller og trellkvinner, men det er ingen som vil kjøpe.
  • Dom 2:11 : 11 Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, og de tjente Baalene.
  • Dom 2:13-14 : 13 De forlot Herren og tjente Baal og Astarte. 14 Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender.
  • Dom 2:19-20 : 19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og fordervet seg mer enn sine fedre ved å følge andre guder for å tjene dem og bøye seg for dem; de sluttet ikke med sine gjerninger og sin trassige ferd. 20 Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,
  • Neh 9:26-29 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser. 27 Derfor ga du dem i hendene på fiender som plaget dem. Men i trengslens tid, da de ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og etter din store barmhjertighet ga du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendens hånd. 28 Men da de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Da lot du dem være i fiendenes hånd, så disse fikk herredømme over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du dem fra himmelen, og mange ganger fridde du dem ut etter din barmhjertighet. 29 Du advarte dem for å føre dem tilbake til din lov, men de bar seg hovmodig og ville ikke høre dine bud. De syndet mot dine dommer (den som gjør etter dem, skal leve ved dem), de trakk skulderen unna, forherdet nakken og ville ikke høre.
  • Sal 106:34-42 : 34 De utslettet ikke de folkene som Herren hadde befalt dem, 35 men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og de ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sønnene og døtrene sine til demoner. 38 De utgøt uskyldig blod, blodet av sine sønner og av sine døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble gjort urent med blod. 39 Slik gjorde de seg urene med sine gjerninger og falt i hor med sine egne påfunn. 40 Da ble Herrens vrede tent mot hans folk, så han avskydde sin egen arv. 41 Han gav dem i hendene på hedningene, og de som hatet dem, hersket over dem. 42 Deres fiender undertrykte dem også, og de ble kuet under deres hånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 6:2-8
    7 vers
    84%

    2Midianittenes hånd ble sterk mot Israel; på grunn av midianittene gjorde Israels barn seg huler i fjellene, grotter og festningsverk.

    3Hver gang Israel hadde sådd, kom midianittene opp, og amalekittene og østens folk; de dro opp mot dem.

    4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til Gaza, og lot ikke noe å leve av bli igjen for Israel, verken småfe, storfe eller esler.

    5For de kom med buskapen og teltene sine, og de var tallrike som gresshopper; både de og kamelene deres var uten tall. De kom inn i landet for å ødelegge det.

    6Israel ble svært utarmet på grunn av midianittene, og Israels barn ropte til Herren.

    7Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,

    8sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og førte dere ut av slaveriets hus.

  • 1Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overgav dem i filisternes hånd i førti år.

  • 81%

    6Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. De dyrket Ba'alene og Astarte, og gudene i Syria, gudene i Sidon, gudene i Moab, gudene til ammonittene og gudene til filisterne. De forlot Herren og tjente ham ikke.

    7Da flammet Herrens vrede mot Israel, og han overga dem i hendene på filisterne og i hendene på ammonittene.

    8Det året plaget og undertrykte de israelittene; i atten år alle israelittene som bodde på østsiden av Jordan, i amorittenes land i Gilead.

    9Ammonittene gikk også over Jordan for å kjempe mot Juda, mot Benjamin og mot Efraims hus; så Israel ble hardt trengt.

    10Da ropte israelittene til Herren og sa: Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og også dyrket Ba'alene.

  • 11Da gjorde israelittene det som var ondt i Herrens øyne, og de tjente Baalene.

  • Dom 3:7-8
    2 vers
    78%

    7Israelittene gjorde det som var ondt i Herrens øyne; de glemte Herren sin Gud og tjente Baalene og Asjera-lundene.

    8Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han overga dem i hendene på Kusan-Risjatajim, kongen i Mesopotamia; og israelittene tjente Kusan-Risjatajim i åtte år.

  • 12Men israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne. Da styrket Herren Eglon, kongen i Moab, mot Israel, fordi de hadde gjort det som var ondt i Herrens øyne.

  • 7Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra landet Egypt, ut av hånden til Farao, kongen i Egypt, og fordi de hadde fryktet andre guder.

  • 34Israelittene kom ikke Herren sin Gud i hu, han som hadde frelst dem fra hendene på alle deres fiender rundt omkring.

  • Dom 4:1-2
    2 vers
    74%

    1Israelittene gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, etter at Ehud var død.

    2Da overga Herren dem i hendene på Jabin, kongen i Kanaan, som regjerte i Hasor; hærføreren hans var Sisera, som holdt til i Harosjet-Haggojim.

  • 9Israels barn tok alle midjanittiske kvinner til fange, og barna deres, og de tok alt byttet: alt storfeet, alle småfeet og all eiendommen.

  • 74%

    14Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender.

    15Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.

  • 73%

    9Men da de glemte Herren sin Gud, overga han dem i hendene på Sisera, hærføreren i Hasor, og i hendene på filisterne, og i hendene på kongen i Moab, og de kjempet mot dem.

    10Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte-bildene. Men fri oss nå ut av våre fienders hånd, så skal vi tjene deg.

  • 6For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 2Men han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, etter de folkenes vederstyggeligheter som Herren hadde drevet bort for Israels barn.

  • 2Hevn Israels barn på midjanittene. Deretter skal du bli samlet til ditt folk.

  • 7Da filisterne hørte at israelittene var samlet i Mispa, dro filisternes fyrster opp mot Israel. Da israelittene fikk høre det, ble de redde for filisterne.

  • 28Slik ble Midian lagt under israelittene, så de ikke løftet hodet mer. Og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.

  • 14Så tjente israelittene Eglon, kongen i Moab, i atten år.

  • 11Israel har syndet; de har også brutt min pakt som jeg bød dem: De har tatt av det bannlyste, de har også stjålet, og de har også holdt det skjult og lagt det blant sine egne eiendeler.

  • 9Men de ville ikke høre; og Manasse forførte dem til å gjøre verre enn de folkeslagene som Herren hadde utryddet for Israels barn.

  • 16Israels barn flyktet for Juda, og Gud gav dem i deres hånd.

  • 33Da samlet alle midianittene og amalekittene og østens folk seg. De gikk over og slo leir i Jisreeldalen.

  • 6Se, en av israelittene kom og førte en midjanittisk kvinne til sine brødre, for øynene på Moses og for hele Israels forsamling, mens de gråt ved inngangen til åpenbaringsteltet.

  • 17De lot sønnene og døtrene sine gå gjennom ilden, drev med spådomskunst og trolldom, og solgte seg til å gjøre det som var ondt i Herrens øyne for å vekke hans vrede.

  • 9Fra Gibeas dager har du syndet, Israel; der ble de stående. Skal ikke striden nå dem i Gibea, de lovløses sønner?

  • 15Da sa israelittene til Herren: Vi har syndet. Gjør med oss hva du finner rett; bare frels oss denne dagen!

  • 20Herren forkastet hele Israels ætt, plaget dem og overgav dem i plyndreres hånd, helt til han hadde støtt dem bort fra sitt ansikt.

  • 2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midjanittene i deres hånd. Ellers vil Israel rose seg mot meg og si: Min egen hånd har frelst meg.

  • 7De førte krig mot midjanittene, slik Herren hadde befalt Moses, og de drepte alle mennene.

  • 17Angrip midjanittene og slå dem!

  • 23Israels menn ble samlet fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midjanittene.

  • 13Herren ble vred på Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år, til hele den slekten som hadde gjort det onde i Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 20Da ble Herrens vrede brennende mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har brutt min pakt som jeg bød deres fedre, og ikke har lyttet til min røst,