2 Kongebok 17:7

Norsk KJV Aug 2025

Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra landet Egypt, ut av hånden til Farao, kongen i Egypt, og fordi de hadde fryktet andre guder.

📖 Grammatisk analyse

Originaltekst

וַיְהִ֗י כִּֽי־חָטְא֤וּ בְנֵֽי־יִשְׂרָאֵל֙ לַיהוָ֣ה אֱלֹהֵיהֶ֔ם הַמַּעֲלֶ֤ה אֹתָם֙ מֵאֶ֣רֶץ מִצְרַ֔יִם מִתַּ֕חַת יַ֖ד פַּרְעֹ֣ה מֶֽלֶךְ־מִצְרָ֑יִם וַיִּֽירְא֖וּ אֱלֹהִ֥ים אֲחֵרִֽים׃

Translitterasjon

wə-yəhî kî-ḥāṭəʾū bənê-yisrāʾēl to-YHWH ʾĕlōhêhem, the-one-maʿăleh ʾōtām from-ʾereṣ miṣrayim from-under yad parʿōh melek-miṣrayim, wə-yîrəʾū ʾĕlōhîm ʾăḥērîm.

Grammatikkdetaljer

• *wə-yəhî*: qal imperfect with waw consecutive, 3rd masculine singular - and it happened
• *kî*: conjunction - because/that
• *ḥāṭəʾū*: qal perfect, 3rd common plural - they sinned
• *bənê*: construct plural - sons of/children of
• *yisrāʾēl*: proper noun - Israel
• *la-YHWH*: preposition with divine name - against/to YHWH
• *ʾĕlōhêhem*: noun with 3rd masculine plural suffix - their God
• *ha-maʿăleh*: definite hiphil participle, masculine singular - the one bringing up
• *ʾōtām*: direct object marker with 3rd masculine plural suffix - them
• *mē-ʾereṣ*: preposition with noun - from land of
• *miṣrayim*: proper noun - Egypt
• *mi-taḥat*: compound preposition - from under
• *yad*: construct state, feminine singular - hand of
• *parʿōh*: proper noun - Pharaoh
• *melek-miṣrayim*: construct state with proper noun - king of Egypt
• *wə-yîrəʾū*: qal imperfect with waw consecutive, 3rd common plural - they feared
• *ʾĕlōhîm*: noun, masculine plural - gods
• *ʾăḥērîm*: adjective, masculine plural - other

Ordbetydninger

• *ḥāṭəʾū*: sinned/offended/transgressed
• *bənê*: sons of/children of
• *maʿăleh*: bringing up/brought up/who brought up
• *mi-taḥat yad*: from under the hand of/from the authority of
• *yîrəʾū*: feared/revered/worshiped
• *ʾĕlōhîm ʾăḥērîm*: other gods/foreign gods

Andre oversettelser

• Norsk lingvistic Aug 2025

  Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, bort fra faraos, kongen i Egypt, hånd. De fryktet andre guder

• Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, han som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, kongen av Egypts, hånd. De dyrket andre guder

• Norsk KJV Apr 2026

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot HERREN sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egypt, ut fra faraos, Egypts konges, hånd. De fryktet andre guder

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra farao, kongen av Egypt, og de begynte å tilbe andre guder.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  For Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, bort fra faraos, kongens av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk King James

  For slik var det at Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem ut av Egypt; de fryktet andre guder.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt og ut av faraos makt, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Dette skjedde fordi Israels barn syndet mot Herren sin Gud, han som førte dem ut av Egyptens land, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og tilbad andre guder.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk KJV Feb 2025

  For slik var det: Israels barn hadde syndet imot HERREN, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt, fra under Faraos hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk KJV Mar 2025 v2

  For det var slik at Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra under faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra Egyptens land, fra faraos, Egypts konges hånd. De hadde fryktet og tilbedt andre guder.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  This happened because the Israelites sinned against the Lord their God, who had brought them out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh, king of Egypt. They worshiped other gods.

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt, fra Faraos hånd, kongen av Egypt, og hadde fryktet andre guder.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og det skede, fordi Israels Børn havde syndet mod Herren deres Gud, som førte dem op af Ægypti Land fra at være under Pharaos, Kongen af Ægyptens, Magt, og fordi de havde frygtet andre Guder.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• KJV 1769 norsk

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren, sin Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under farao, Egypts konge, og de hadde fryktet andre guder.

• KJV1611 – Modern English

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, who had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods.

• Norsk oversettelse av Webster

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren deres Gud, som hadde ført dem opp fra landet Egypt under Faraos, kongen av Egypt, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av ASV1901

  Dette skjedde fordi Israels barn hadde syndet mot Herren sin Gud, som førte dem opp fra Egyptens land, ut av hånden til farao, kongen av Egypt, og de fryktet andre guder.

• Norsk oversettelse av BBE

  Herrens vrede kom over Israel fordi de hadde gjort det som var ondt mot Herren deres Gud, som hadde ført dem ut av Egypt fra faraos, kongen av Egypts, åk, og de hadde blitt tilbedere av andre guder.

• American Standard Version with Strong's Numbers

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• King James Version with Strong's Numbers

  For so it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Coverdale Bible (1535)

  For whan the childre of Israel synned agaynst ye LORDE their God (yt broughte the out of ye londe of Egipte, from the hade of Pharao kynge of Egipte) and serued other goddes:

• Geneva Bible (1560)

  For when the children of Israel sinned against the Lorde their God, which had brought them out of the land of Egypt, fro vnder ye hand of Pharaoh king of Egypt, & feared other gods,

• Bishops' Bible (1568)

  For it came to passe, that the children of Israel sinned against the Lord their God which had brought them out of the land of Egypt, from vnder the hand of Pharao king of Egypt, and feared other gods.

• Authorized King James Version (1611)

  ¶ For [so] it was, that the children of Israel had sinned against the LORD their God, which had brought them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Webster's Bible (1833)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  And it cometh to pass, because the sons of Israel have sinned against Jehovah their God -- who bringeth them up out of the land of Egypt, from under the hand of Pharaoh king of Egypt -- and fear other gods,

• American Standard Version (1901)

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• American Standard Version (1901)

  And it was so, because the children of Israel had sinned against Jehovah their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• Bible in Basic English (1941)

  And the wrath of the Lord came on Israel because they had done evil against the Lord their God, who took them out of the land of Egypt from under the yoke of Pharaoh, king of Egypt, and had become worshippers of other gods,

• World English Bible (2000)

  It was so, because the children of Israel had sinned against Yahweh their God, who brought them up out of the land of Egypt from under the hand of Pharaoh king of Egypt, and had feared other gods,

• NET Bible® (New English Translation)

  A Summary of Israel’s Sinful History This happened because the Israelites sinned against the LORD their God, who brought them up from the land of Egypt and freed them from the power of Pharaoh king of Egypt. They worshiped other gods;

Henviste vers

• Jos 23:16 : 16 Når dere bryter Herren deres Guds pakt, som han påla dere, og går og tjener andre guder og bøyer dere for dem, da skal Herrens vrede bli opptent mot dere, og dere skal raskt bli ryddet bort fra det gode landet som han har gitt dere.
• 2 Mos 20:2 : 2 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slaveriet.
• Neh 9:26 : 26 Likevel var de ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som vitnet mot dem for å føre dem tilbake til deg, og de gjorde seg skyldige i store krenkelser.
• Sal 106:35-41 : 35 men de blandet seg med hedningene og lærte deres gjerninger. 36 De tjente deres avguder, og de ble en snare for dem. 37 Ja, de ofret sønnene og døtrene sine til demoner. 38 De utgøt uskyldig blod, blodet av sine sønner og av sine døtre, som de ofret til Kanaans avguder, og landet ble gjort urent med blod. 39 Slik gjorde de seg urene med sine gjerninger og falt i hor med sine egne påfunn. 40 Da ble Herrens vrede tent mot hans folk, så han avskydde sin egen arv. 41 Han gav dem i hendene på hedningene, og de som hatet dem, hersket over dem.
• Jer 10:5 : 5 De står oppreist som en palme, men taler ikke; de må bæres, for de kan ikke gå. Vær ikke redd for dem; de kan ikke gjøre ondt, og det ligger heller ikke i dem å gjøre godt.
• Esek 23:2-9 : 2 Menneskesønn, det var to kvinner, døtre av én og samme mor. 3 De drev hor i Egypt; i sin ungdom drev de hor. Der ble brystene deres klemt, der knadde de jomfrubrystene deres. 4 Den eldste het Ohola, og hennes søster Oholiba. De var mine, og de fikk sønner og døtre. Dette er navnene: Samaria er Ohola, og Jerusalem er Oholiba. 5 Og Ohola drev hor mens hun var min. Hun var betatt av sine elskere, av assyrerne, hennes naboer, 6 som var kledd i blått, høvedsmenn og stormenn, alle sammen fagre unge menn, ryttere på hester. 7 Slik drev hun hor med dem, med alle de utvalgte menn i Assyria, med alle dem hun var betatt av. Med alle deres avguder gjorde hun seg uren. 8 Hun slapp heller ikke tak i det hor hun hadde tatt med seg fra Egypt. I sin ungdom lå de med henne, de knadde jomfrubrystene hennes og østet sitt hor over henne. 9 Derfor overgav jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun var så opptatt av. 10 De blottla hennes nakenhet; de tok sønnene og døtrene hennes og drepte henne med sverd. Hun ble et eksempel blant kvinnene, for de fullbyrdet dommen over henne. 11 Da søsteren hennes, Oholiba, så dette, ble hun enda mer fordervet i sitt ustyrlige begjær enn hun, og hun drev enda mer hor enn sin søster. 12 Hun var betatt av assyrerne, naboene hennes—høvedsmenn og stormenn praktfullt kledd, ryttere til hest, alle sammen fagre unge menn. 13 Da så jeg at hun hadde gjort seg uren; de gikk begge samme vei. 14 Hun økte sin hor; for da hun så menn avbildet på veggen, bilder av kaldeere malt i cinnoberrødt, 15 med belter om hoftene og praktfulle hodeplagg av farget stoff, alle som fyrster å se til, slik som babylonerne i Kaldea, landet de var født i, 16 så snart hun fikk øye på dem, ble hun betatt av dem og sendte bud til dem i Kaldea.
• Hos 4:1-3 : 1 Hør HERRENs ord, Israels barn! For HERREN har en sak mot landets innbyggere, fordi det ikke finnes sannhet, ingen barmhjertighet og ingen kunnskap om Gud i landet. 2 Sverging, løgn, drap, tyveri og ekteskapsbrudd—de bryter løs, og blodsdåd følger blodsdåd. 3 Derfor skal landet sørge, og alle som bor der skal visne, sammen med dyrene på marken og fuglene under himmelen; ja, også fiskene i havet skal tas bort.
• Hos 8:5-9 : 5 Kalven din, Samaria, har forkastet deg; min vrede er tent mot dem. Hvor lenge skal det vare før de blir skyldfrie? 6 For også det kommer fra Israel; en håndverker har laget det, derfor er det ikke Gud. Men Samarias kalv skal knuses i stykker. 7 For de har sådd vind, og de skal høste storm. Det har ingen aks; spiren gir ikke mel. Og om den gir noe, skal fremmede sluke det. 8 Israel er slukt; nå skal de være blant folkeslagene som et kar som ingen har behag i. 9 For de har dratt opp til Assyria, som et vill-esel som går for seg selv; Efraim har leid elskere. 10 Selv om de har kjøpt seg allierte blant folkeslagene, vil jeg nå samle dem, og de skal en stund lide under byrden fra fyrstenes konge. 11 Fordi Efraim har reist mange altere for å synde, skal altere bli for ham til synd. 12 Jeg har skrevet for ham de mange budene i min lov, men de ble regnet som noe fremmed. 13 De ofrer kjøtt som slaktoffer til meg og spiser det; men Herren godtar dem ikke. Nå vil han huske deres ondskap og straffe deres synder; de skal vende tilbake til Egypt. 14 For Israel har glemt sin skaper og bygger templer, og Juda har mangedoblet sine befestede byer. Men jeg vil sende ild mot byene hans, og den skal fortære palassene i dem.
• 5 Mos 31:16-17 : 16 HERREN sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre. Og dette folket skal reise seg og drive utroskap med gudene til de fremmede folkeslagene i landet de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem. 17 Da skal min vrede bli opptent mot dem den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært. Mange onder og trengsler skal falle over dem, og den dagen skal de si: Er ikke disse ulykkene kommet over oss fordi vår Gud ikke er midt iblant oss?
• 5 Mos 31:29 : 29 For jeg vet at etter min død vil dere forderve dere helt og vike av fra den veien jeg har befalt dere. Det onde skal ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i HERRENS øyne og vekker hans vrede med deres henders verk.
• 5 Mos 32:15-52 : 15 Men Jesjurun ble fet og sparket – du ble fet, tykk og stinn. Da forlot han Gud som hadde gjort ham, og han holdt liten akt på Klippen, hans frelse. 16 De vakte hans nidkjærhet med fremmede guder; med vederstyggeligheter egget de ham til vrede. 17 De ofret til demoner, ikke til Gud, til guder de ikke kjente, nye guder som nylig dukket opp, som fedrene deres ikke fryktet. 18 Klippen som fødte deg, glemte du; du glemte Gud som formet deg. 19 Herren så det og foraktet dem på grunn av sine sønners og døtres krenkelser. 20 Han sa: Jeg vil skjule mitt ansikt for dem, jeg vil se hva enden på det blir; for de er en vrang slekt, barn uten troskap. 21 De har vakt min nidkjærhet med det som ikke er Gud; de har egget meg til vrede med sine tomme avguder. Derfor vil jeg vekke deres sjalusi med dem som ikke er et folk; jeg vil egge dem til vrede med et uforstandig folk. 22 For en ild er tent i min vrede; den skal brenne til dødsrikets dypeste dyp, fortære jorden med dens grøde og tenne ild i fjellenes grunnvoller. 23 Jeg vil hope ulykker over dem; jeg vil tømme mine piler på dem. 24 De skal fortæres av hunger og oppspises av brennende hete og bitter ødeleggelse. Jeg vil også sende dyrenes tenner mot dem, med giften fra slangene som kryper i støvet. 25 Sverdet utenfor og skrekken innenfor skal ødelegge både ung mann og jomfru, også barnet ved brystet og den gråhårede mann. 26 Jeg sa: Jeg vil spre dem til alle kanter, jeg vil få minnet om dem til å forsvinne blant menneskene, 27 hvis jeg ikke fryktet fiendens hån, at motstanderne deres skulle misforstå og si: Vår hånd er sterk, og Herren har ikke gjort alt dette. 28 For de er et folk uten råd; det er ingen forstand i dem. 29 Å, om de var vise, om de forstod dette, om de ville tenke på hva enden blir! 30 Hvordan kunne én jage tusen og to drive ti tusen på flukt, om ikke deres Klippe hadde solgt dem, og Herren hadde overgitt dem? 31 For deres klippe er ikke som vår Klippe – det innser selv våre fiender. 32 For deres vinstokk er fra Sodomas vinstokk og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, og klasene er bitre. 33 Deres vin er slangens gift og den grusomme giften fra hoggormer. 34 Er ikke dette lagt i forråd hos meg, forseglet blant mine skatter? 35 Meg hører hevn og gjengjeldelse til; deres fot skal gli når tiden er inne. For ulykkens dag er nær, og det som kommer over dem, skynder seg. 36 For Herren skal dømme sitt folk og vise medynk med sine tjenere når han ser at kraften er borte og at det ikke er noen igjen, verken fri eller fange. 37 Og han skal si: Hvor er deres guder, klippen som de satte sin lit til, 38 som åt fett av ofrene deres og drakk vinen av drikkofrene deres? La dem reise seg og hjelpe dere; la dem være deres vern. 39 Se nå: Jeg, ja jeg, er han, og det finnes ingen gud ved siden av meg. Jeg dreper og gjør levende; jeg sårer og jeg leger; det finnes ingen som kan rive ut av min hånd. 40 For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Jeg lever til evig tid. 41 Når jeg kvesser mitt lynende sverd og min hånd griper til dom, vil jeg gjengjelde mine fiender og gi dem som hater meg, deres lønn. 42 Jeg vil gjøre mine piler drukne i blod, og sverdet mitt skal ete kjøtt – blodet av drepte og fanger, fra begynnelsen av hevnoppgjøret mot fienden. 43 Juble, dere folkeslag, med hans folk! For han hevner sine tjeneres blod, han gjengjelder sine motstandere og viser miskunn mot sitt land og sitt folk. 44 Moses kom og talte alle ordene i denne sangen for folkets ører, han og Josva, Nuns sønn. 45 Da Moses var ferdig med å tale alle disse ordene til hele Israel, 46 sa han til dem: Legg deres hjerter på alle ordene som jeg i dag vitner for dere om, og pålegg barna deres å holde dem og gjøre dem – alle ordene i denne loven. 47 For dette er ikke en tom sak for dere; det er deres liv. Ved dette skal dere forlenge dagene deres i landet som dere går over Jordan for å ta i eie. 48 Samme dag talte Herren til Moses og sa: 49 Gå opp i Abarim-fjellene, til Nebo-fjellet, som er i Moabs land, rett imot Jeriko. Se landet Kanaan, som jeg gir Israels barn til eiendom, 50 og dø på det fjellet du går opp på, og bli samlet til ditt folk, slik Aron, din bror, døde på Hor-fjellet og ble samlet til sitt folk, 51 fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba ved Kadesj, i ørkenen Sin, fordi dere ikke helliget meg midt iblant Israels barn. 52 Du skal se landet foran deg, men dit skal du ikke gå – til landet som jeg gir Israels barn.
• Dom 2:14-17 : 14 Da ble Herrens vrede brennende mot Israel. Han overga dem i hendene på plyndrere som plyndret dem, og han solgte dem i hendene på fiender rundt omkring, så de ikke lenger kunne holde stand mot sine fiender. 15 Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød. 16 Likevel lot Herren dommere stå fram, som frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem. 17 Men de ville ikke høre på sine dommere; de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vek raskt av fra den veien deres fedre hadde vandret – de hadde lydd Herrens bud; men det gjorde ikke de.
• Dom 6:10 : 10 Og jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder i det landet dere bor. Men dere har ikke adlydt min stemme.
• 1 Kong 11:4 : 4 Da Salomo ble gammel, vendte konene hans hjertet hans bort etter andre guder, og hans hjerte var ikke helhjertet med Herren, hans Gud, slik som Davids, hans fars, hjerte hadde vært.
• 1 Kong 15:3 : 3 Han vandret i alle sin fars synder, som denne hadde gjort før ham, og hans hjerte var ikke helt med Herren hans Gud, slik hans far Davids hjerte var.
• 2 Kong 16:2 : 2 Akas var tjue år da han ble konge, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik hans stamfar David hadde gjort.
• 2 Kong 17:35 : 35 Med dem hadde Herren sluttet en pakt og pålagt dem: Dere skal ikke frykte andre guder, ikke bøye dere for dem, ikke tjene dem og ikke ofre til dem.
• 2 Krøn 36:5 : 5 Jojakim var 25 år gammel da han ble konge, og han regjerte i 11 år i Jerusalem. Han gjorde det som var ondt i Herren hans Guds øyne.
• 2 Krøn 36:14-16 : 14 Dessuten brøt alle øversteprestene og folket grovt med Herren; de fulgte alle hedningenes avskyeligheter og gjorde urent Herrens hus, som han hadde innviet i Jerusalem. 15 Herren, deres fedres Gud, sendte bud til dem ved sine sendebud, tidlig og igjen og igjen, fordi han hadde medfølelse med sitt folk og sin bolig. 16 Men de hånte Guds sendebud, foraktet hans ord og mishandlet hans profeter, helt til Herrens vrede reiste seg mot hans folk, så det ikke fantes noen redning.
• 2 Mos 14:15-30 : 15 Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre. 16 Løft staven din, strekk hånden din ut over havet og del det, så israelittene kan gå på tørr grunn midt gjennom havet. 17 Se, jeg vil gjøre egypternes hjerter harde, så de følger etter dem. Og jeg vil vinne meg ære på Farao og på hele hans hær, på hans stridsvogner og på hans ryttere. 18 Da skal egypterne kjenne at jeg er Herren, når jeg viser min ære på Farao, på hans stridsvogner og på hans ryttere. 19 Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Skystøtten flyttet seg fra foran dem og stilte seg bak dem. 20 Den kom mellom egypternes leir og Israels leir. Den var sky og mørke for egypterne, men den ga lys om natten for israelittene, slik at den ene leiren ikke kom nær den andre hele natten. 21 Moses rakte hånden ut over havet, og Herren lot havet drive bort ved en sterk østavind hele natten. Han gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt. 22 Israelittene gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side. 23 Egypterne forfulgte dem og gikk etter dem midt ut i havet, alle Faraos hester, hans stridsvogner og hans ryttere. 24 I morgenvakten så Herren ned på egypternes hær gjennom ild- og skystøtten og brakte forvirring i egypternes leir. 25 Han tok av hjulene på vognene deres, så de slet med å kjøre. Da sa egypterne: La oss flykte for Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne. 26 Herren sa til Moses: Rekk hånden din ut over havet, så vannet kan vende tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne deres. 27 Moses rakte hånden ut over havet, og ved morgengry vendte havet tilbake til sin fulle kraft. Egypterne flyktet rett mot det, og Herren styrtet egypterne ned midt i havet. 28 Vannet kom tilbake og dekket vognene og rytterne og hele Faraos hær som hadde dratt etter dem ut i havet. Ikke én av dem ble tilbake. 29 Men israelittene gikk på tørt land midt gjennom havet, og vannet stod som en mur for dem, på høyre og venstre side. 30 Slik frelste Herren Israel den dagen fra egypternes hånd, og Israel så egypterne ligge døde på havstranden.