Lukas 8:48
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har helbredet deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Vær frimodig, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred!
Og han sa til henne, Datter, vær ved godt mot: din tro har frelst deg; gå i fred.
Jesus sa til henne: Vær modig, datter! Din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk; dra i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot, din tro har frelst deg; gå i fred.
Og han sa til henne: Datter, vær frimodig! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Jesus sa til henne: «Datter, vær oppmuntret. Din tro har frelst deg; gå i fred.»
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot. Din tro har gjort deg frisk; gå i fred.
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
Then He said to her, "Daughter, your faith has healed you. Go in peace."
Da sa Jesus til henne: "Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred."
Men han sagde til hende: Vær frimodig, Datter! din Tro haver frelst dig, gak bort med Fred!
And he said unto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.
Han sa til henne: Datter, vær ved godt mot! Din tro har frelst deg; gå i fred.
And he said to her, Daughter, be of good comfort: your faith has made you whole; go in peace.
Han sa til henne: "Datter, vær ved godt mot. Din tro har frelst deg. Gå i fred."
Og han sa til henne, 'Fatt mot, datter, din tro har frelst deg, gå i fred.'
Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg; gå i fred.
Jesus sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred.
And he sayde vnto hyr: Doughter be of good comforte Thy faith hath made the hoale goo in peace.
And he sayde vnto her: Doughter, be of good comforte, thy faith hath made the whole, go thy waye in peace.
And he said vnto her, Daughter, be of good comfort: thy faith hath saued thee: go in peace.)
And he sayde vnto her: Daughter, be of good comfort, thy fayth hath saued thee, go in peace.)
And he said unto her, ‹Daughter, be of good comfort: thy faith hath made thee whole; go in peace.›
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
and he said to her, `Take courage, daughter, thy faith hath saved thee, be going on to peace.'
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said unto her, Daughter, thy faith hath made thee whole; go in peace.
And he said to her, Daughter, your faith has made you well; go in peace.
He said to her, "Daughter, cheer up. Your faith has made you well. Go in peace."
Then he said to her,“Daughter, your faith has made you well. Go in peace.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
33Da kom kvinnen, redd og skjelvende, for hun visste hva som hadde skjedd med henne. Hun falt ned for ham og fortalte ham hele sannheten.
34Han sa til henne: Datter, din tro har gjort deg frisk. Gå i fred, og vær frisk fra plagen din.
35Mens han ennå talte, kom det noen fra huset til synagogeforstanderen og sa: Datteren din er død. Hvorfor uroe Mesteren lenger?
36Men Jesus hørte det som ble sagt og sa til synagogeforstanderen: Frykt ikke, bare tro.
18Mens han talte dette til dem, kom en leder, kastet seg ned for ham og sa: Datteren min er nettopp død; men kom og legg hånden din på henne, så skal hun leve.
19Og Jesus sto opp og fulgte ham, og det gjorde også disiplene hans.
20Og se, en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av kappen hans.
21For hun sa til seg selv: Om jeg bare får røre ved kappen hans, blir jeg frisk.
22Men Jesus snudde seg, og da han så henne, sa han: Datter, vær ved godt mot; din tro har gjort deg frisk. Og kvinnen ble frisk fra samme stund.
28Da svarte Jesus: Kvinne, stor er din tro! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble frisk fra samme stund.
50Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
49Mens han ennå talte, kom det en fra huset til synagogeforstanderen og sa: Din datter er død. Bry ikke Mesteren mer.
50Men da Jesus hørte det, svarte han: Frykt ikke! Bare tro, så skal hun bli frisk.
51Da han kom til huset, lot han ingen gå inn med seg uten Peter, Jakob og Johannes, og jentas far og mor.
52Alle gråt og jamret over henne. Men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, hun sover.
46Men Jesus sa: Noen rørte ved meg, for jeg merket at det gikk kraft ut fra meg.
47Da kvinnen så at hun ikke kunne skjule seg, kom hun skjelvende og falt ned for ham. Foran hele folket fortalte hun hvorfor hun hadde rørt ved ham, og hvordan hun straks var blitt helbredet.
19Og han sa til ham: Reis deg og gå! Din tro har gjort deg frisk.
29Da sa han til henne: For dette svaret kan du gå; demonen har gått ut av datteren din.
30Og da hun kom hjem, fant hun demonen borte, og datteren lå på sengen.
23og ba inntrengende: Den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber deg, kom og legg hendene på henne, så hun blir helbredet og får leve.
24Og Jesus gikk med ham. En stor folkemengde fulgte og trengte seg inn på ham.
26og hun hadde lidd mye hos mange leger og brukt opp alt hun eide, uten å bli bedre; det ble snarere verre.
27Hun hadde hørt om Jesus, kom bakfra i mengden og rørte ved kappen hans.
28For hun sa: Om jeg bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk.
29Straks tørket kilden til blødningen hennes inn, og hun merket på kroppen at hun var blitt helbredet for plagen.
30Og med det samme merket Jesus i seg at det gikk en kraft ut fra ham. Han snudde seg i mengden og sa: Hvem rørte ved klærne mine?
41Se, det kom en mann som het Jairus; han var synagogeforstander. Han kastet seg ned for Jesu føtter og ba ham komme hjem til ham,
42for han hadde en eneste datter på omkring tolv år, og hun lå for døden. Mens han gikk, trengte folkemengden seg om ham.
43Og en kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år og hadde brukt alle sine penger hos leger uten at noen kunne helbrede henne,
44kom bakfra og rørte ved fliken av kappen hans, og straks stanset blødningen hennes.
42Jesus sa til ham: Få synet ditt igjen! Din tro har frelst deg.
52Jesus sa til ham: Gå! Din tro har gjort deg frisk. Straks fikk han synet og fulgte Jesus på veien.
50Jesus sa til ham: Gå, sønnen din lever. Mannen trodde det ordet Jesus sa til ham, og gikk.
13Og Jesus sa til offiseren: Gå! Som du har trodd, slik skal det skje deg. Og tjeneren hans ble frisk i samme stund.
12Da Jesus så henne, kalte han henne til seg og sa: Kvinne, du er løst fra din sykdom.
13Han la hendene på henne, og straks rettet hun seg opp og priste Gud.
25For en kvinne som hadde hørt om ham, og som hadde en liten datter med en uren ånd, kom og falt ned for føttene hans.
41Han tok jenta i hånden og sa til henne: Talita kum! — det betyr: Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!
42Straks reiste jenta seg og begynte å gå omkring; hun var tolv år gammel. De ble helt ute av seg av forundring.
22Og se, en kanaaneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte: Ha barmhjertighet med meg, Herre, du Davids sønn! Datteren min er ille plaget av en ond ånd.
54Men han drev alle ut, tok henne ved hånden og ropte: Jente, reis deg!
55Da vendte ånden hennes tilbake, og hun sto straks opp. Han befalte at de skulle gi henne mat.
15Han rørte ved hånden hennes, og feberen slapp taket. Hun reiste seg og tjente dem.
48Og han sa til henne: Syndene dine er tilgitt.
25Men da folket var sendt ut, gikk han inn, tok henne i hånden, og jenta sto opp.
26Og ryktet om dette spredte seg i hele det landet.
38De kom til huset til synagogeforstanderen, og han så oppstyret og folk som gråt og jamret høyt.
39Da han var kommet inn, sa han til dem: Hvorfor gjør dere oppstyr og gråter? Jenta er ikke død, hun sover.