Gå fra grunnleggende lære til modenhet, med Guds tillatelse
La oss derfor gå videre fra det grunnleggende i Kristi lære og strebe mot full modenhet, uten på nytt å legge grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud,
om læren om dåpene og om håndspåleggelse, om oppstandelsen fra de døde og om evig dom.
Og dette skal vi gjøre, om Gud tillater det.
Alvorlig advarsel mot frafall og lignelsen om jorden
For det er umulig for dem som én gang er blitt opplyst, har smakt den himmelske gaven og er blitt delaktige i den hellige ånd,
og har smakt Guds gode ord og kreftene i den kommende verden,
og så faller fra, å fornye dem igjen til omvendelse; for de korsfester for sin egen del Guds Sønn på nytt og utsetter ham for offentlig skam.
For jorden som drikker regnet som ofte kommer over den, og som bærer fram nyttevekster for dem som dyrker den, får velsignelse fra Gud.
Men den som bærer torner og tistler, blir forkastet og er nær ved å bli forbannet; enden er at den blir brent.
Trøst og formaning til utholdenhet, kjærlighet og håpefull iver
Men, kjære, selv om vi taler slik, er vi overbevist om bedre ting når det gjelder dere, ting som følger med frelsen.
For Gud er ikke urettferdig så han glemmer deres gjerning og kjærlighetsarbeid som dere har vist mot hans navn, ved at dere har tjent de hellige og fortsatt tjener dem.
Vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iveren, så dere helt til enden har full visshet i håpet,
slik at dere ikke blir sløve, men etterfølgere av dem som ved tro og tålmodighet arver løftene.
Guds ed til Abraham og håpet som anker bak forhenget
For da Gud ga Abraham løftet, sverget han ved seg selv, siden han ikke kunne sverge ved noen større,
og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg rikelig og gjøre deg tallrik.
Og slik fikk han løftet oppfylt, etter at han tålmodig hadde holdt ut.
For mennesker sverger jo ved en som er større, og eden som stadfestelse er for dem en slutt på all strid.
Derfor, da Gud enda tydeligere ville vise for løftets arvinger at hans råd er uforanderlig, stadfestet han det med en ed,
for at vi ved to uforanderlige ting, som gjør det umulig at Gud lyver, skulle ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt for å gripe håpet som er satt foran oss.
Dette håpet har vi som et anker for sjelen, trygt og fast, og det går inn bak forhenget,
dit forløperen for oss gikk inn, Jesus, som er blitt øversteprest til evig tid etter Melkisedeks orden.