Apostlenes gjerninger 27:20

Norsk KJV Aug 2025

Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ef 2:12 : 12 På den tiden var dere uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel og fremmede for løftets pakter; dere hadde ikke håp og var uten Gud i verden.
  • 1 Tess 4:13 : 13 Vi vil heller ikke at dere skal være uvitende, søsken, om dem som er sovnet inn, så dere ikke sørger som de andre, de som ikke har håp.
  • 2 Mos 10:21-23 : 21 Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din mot himmelen, så det kommer mørke over landet Egypt – et mørke som kan kjennes. 22 Moses rakte ut hånden mot himmelen, og det ble et tettsvart mørke i hele landet Egypt i tre dager. 23 De kunne ikke se hverandre, og ingen reiste seg fra sitt sted på tre dager. Men alle israelittene hadde lys der de bodde.
  • Sal 105:28 : 28 Han sendte mørke og gjorde det mørkt; de var ikke ulydige mot hans ord.
  • Sal 107:25-27 : 25 For han taler og reiser stormvinden som løfter bølgene. 26 De løftes opp mot himmelen og synker igjen ned i dypet; motet smelter bort i ulykken. 27 De vakler hit og dit og raver som en drukken mann; de er helt rådløse.
  • Jes 57:10 : 10 Du ble trett på din lange vei, men du sa ikke: Det er håpløst. Du fant ny livskraft i dine hender; derfor ble du ikke motløs.
  • Jer 2:25 : 25 Hold foten din fra å bli bar og halsen din fra tørste! Men du sa: Det er håpløst. Nei, for fremmede har jeg elsket, og etter dem vil jeg gå.
  • Esek 37:11 : 11 Han sa til meg: Menneskesønn, disse knoklene er hele Israels hus. Se, de sier: Våre knokler er tørket inn, vårt håp er tapt, vi er avskåret.
  • Jona 1:4 : 4 Da sendte Herren en kraftig vind ut over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet sto i fare for å brytes i stykker.
  • Jona 1:11-14 : 11 De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre. 12 Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere. 13 Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem. 14 Da ropte de til Herren: Å, Herre, vi ber deg, la oss ikke gå til grunne for denne mannens liv, og la ikke uskyldig blod komme over oss! For du, Herre, har gjort som du ville.
  • Matt 8:24-25 : 24 Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov. 25 Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.
  • Matt 24:29 : 29 Straks etter trengselen i de dagene skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi sitt skinn, stjernene skal falle fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes.
  • 2 Kor 11:25 : 25 Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, et døgn har jeg vært i dypet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:6-19
    14 vers
    83%

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.

    8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.

    9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.

    15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

    19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.

  • Apg 27:21-22
    2 vers
    81%

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

  • Apg 27:24-33
    10 vers
    80%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

    26Men vi må strande på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.

    33Like før det lysnet, oppfordret Paulus dem alle til å spise og sa: I dag er det fjortende dagen dere har ventet og fortsatt fasten uten å spise.

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,

    44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    73%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • Apg 28:1
    71%

    1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.

  • Apg 21:1-2
    2 vers
    71%

    1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.

  • Matt 8:24-25
    2 vers
    70%

    24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.

    25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.

  • Apg 27:4
    70%

    4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

  • Apg 28:11
    70%

    11Etter tre måneder dro vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, og som hadde Kastor og Polluks som kjennetegn.

  • Mark 4:37
    70%

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

  • Rom 8:24
    69%

    24For i håpet er vi frelst. Men et håp som sees, er ikke lenger håp; hvordan kan noen håpe på det han ser?

  • 2 Kor 1:8
    69%

    8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.

  • Matt 14:24
    68%

    24Båten var nå midt ute på sjøen og ble kastet av bølgene, for vinden var imot.

  • Apg 28:13
    68%

    13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter begynte sønnavinden å blåse, og dagen derpå kom vi til Puteoli.

  • Apg 20:15
    68%

    15Derfra seilte vi videre og kom neste dag utenfor Kios; dagen etter nådde vi Samos og la til ved Trogyllion, og neste dag kom vi til Milet.