Apostlenes gjerninger 22:26
Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og meldte fra: Se deg for hva du er i ferd med å gjøre! For denne mannen er romersk borger.
Da hundremannen hørte det, gikk han til tribunen og meldte fra: «Se hva du er i ferd med å gjøre! Denne mannen er romersk borger.»
Da offiseren hørte dette, gikk han til oversten og meldte fra: Hva er det du er i ferd med å gjøre? Denne mannen er jo romersk borger!
Da hørte centurionen dette, gikk han og fortalte til høvdingen, og sa: Pass på hva du gjør; for denne mannen er romersk.
Men da de strakte hånden mot ham for å binde ham, sa Paulus til hundremannen som sto nær: Er det lovlig for dere å piske en romersk borgermann som ikke er blitt dømt?
Da centurionen hørte dette, gikk han og fortalte den øverste offiseren og sa: Vær oppmerksom på hva du gjør, for denne mannen er romersk.
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte det, og sa: Hva er det du tenker å gjøre? Denne mannen er romer.
Da høvedsmannen hørte dette gikk han til kommandanten og sa: Hva akter du å gjøre? For denne mann er romersk borger.
Da centurionen hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva tenker du å gjøre? Denne mannen er en romersk borger!
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er romersk borger.
Da sentinellen hørte dette, gikk han bort og fortalte til hovedkapteinen: Vær varsom med hva du gjør, for denne mannen er romer.
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og fortalte det og sa: 'Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger!'
Da offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og rapporterte det til ham og sa: Se hva du gjør! For denne mannen er en romersk borger.
When the centurion heard this, he went to the commander and reported it, saying, 'What are you about to do? This man is a Roman citizen.'
Da offiseren hørte det, gikk han til høvedsmannen og meldte det og sa: ‘Hva har du i sinne å gjøre? For denne mannen er en romersk borger.’
Men der Høvedsmanden over Hundrede hørte dette, gik han til den øverste Høvedsmand, og forkyndte ham det og sagde: See til, hvad du vil gjøre; thi dette Menneske er en Romer.
When the centurion heard that, he went and told the chief captain, saying, Take heed what thou doest: for this man is a Roman.
Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Pass deg for hva du gjør, for denne mannen er en romersk borger.
When the centurion heard that, he went and told the chief captain, saying, Take care what you do, for this man is a Roman.
Da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: "Vær forsiktig med hva du gjør, for denne mannen er romer!"
Da centurionen hørte dette, gikk han til høvedsmannen og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er romersk borger.
Og da centurionen hørte det, gikk han til kommandanten og sa: Hva er det du gjør? For denne mannen er en romer.
Når offiseren hørte dette, gikk han til kommandanten og sa: Hva har du tenkt å gjøre? Denne mannen er en romer.
When the Centurion hearde that he went and tolde the vpper captayne sayinge: What intendest thou to do? This man is a Romayne.
Whan the vndercaptayne herde that, he wete to the vpper captayne, and tolde him, and sayde? What wilt thou do? This man is a Romayne.
Nowe when the Centurion heard it, hee went, and tolde the chiefe captaine, saying, Take heede what thou doest: for this man is a Romane.
When the Centurion hearde that, he went and tolde the vpper captaine, saying: Take heede what thou doest, for this man is a Romane.
When the centurion heard [that], he went and told the chief captain, saying, Take heed what thou doest: for this man is a Roman.
When the centurion heard it, he went to the commanding officer and told him, "Watch what you are about to do, for this man is a Roman!"
and the centurion having heard, having gone near to the chief captain, told, saying, `Take heed what thou art about to do, for this man is a Roman;'
And when the centurion heard it, he went to the chief captain and told him, saying, What art thou about to do? for this man is a Roman.
And when the centurion heard it, he went to the chief captain and told him, saying, What art thou about to do? for this man is a Roman.
And hearing this, the man went to the chief captain and gave him an account of it, saying, What are you about to do? for this man is a Roman.
When the centurion heard it, he went to the commanding officer and told him, "Watch what you are about to do, for this man is a Roman!"
When the centurion heard this, he went to the commanding officer and reported it, saying,“What are you about to do? For this man is a Roman citizen.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
28Kommandanten sa: For en stor sum kjøpte jeg denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født som borger.
29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
16Men da Paulus’ nevø fikk høre om bakholdet, gikk han inn i borgen og fortalte det til Paulus.
17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
31Mens de var i ferd med å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem sto på hodet.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Men i mengden ropte noen ett og andre noe annet. Da han på grunn av oppstyret ikke kunne få visshet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
22Da lot den øverste befalingsmannen den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller noen at du har gjort dette kjent for meg.
23Han kalte til seg to hundremannsførere og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved tredje time på natten.
22Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.
23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
36For mengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!
37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
5Da Jesus kom inn i Kapernaum, kom en offiser til ham og ba ham inntrengende.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
31Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,
34Da stattholderen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
9For jeg er selv en mann som står under myndighet og har soldater under meg. Jeg sier til den ene: Gå! og han går; og til en annen: Kom! og han kommer; og til tjeneren min: Gjør dette! og han gjør det.
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
2Da trådte ypperstepresten og de ledende blant jødene fram med anklager mot Paulus og ba ham inntrengende
6Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
6Jesus gikk da med dem. Men da han ikke var langt fra huset, sendte offiseren noen venner til ham med beskjed: Herre, gjør deg ikke bryet, for jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak.