Apostlenes gjerninger 22:27
Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Kommandanten kom og spurte ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Tribunen kom da og sa til ham: «Si meg, er du romersk borger?» Han svarte: «Ja.»
Da kom oversten og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Da kom høvdingen og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
Og chiliarken kom til ham og sa: Si meg, er du romersk? Han svarte: Ja.
Da kom den øverste offiseren og sa til ham: Fortell meg, er du romersk? Han sa: Ja.
Kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romer? Han svarte: Ja.
Så kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Og han sa: Ja.
Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
Da kommandanten kom, spurte han Paulus: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
Hovedkapteinen gikk da bort og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
Da kom kommandanten og spurte ham: 'Si meg, er du romersk borger?' Han svarte: 'Ja.'
Kommandanten kom til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romersk borger? Han svarte ja.
The commander came and asked him, 'Tell me, are you a Roman citizen?' Paul said, 'Yes.'
Da kom høvedsmannen og sa til ham: ‘Si meg, er du en romersk borger?’ Han sa: ‘Ja.’
Men den øverste Høvedsmand kom frem og sagde til ham: Siig mig, er du en Romer? Men han sagde: Ja.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
Kommandanten kom da til ham og sa: Fortell meg, er du en romersk borger? Han svarte: Ja.
Then the chief captain came and said to him, Tell me, are you a Roman? He said, Yes.
Kommandanten kom og spurte ham: "Fortell meg, er du en romer?" Han svarte: "Ja."
Høvedsmannen gikk bort til Paulus og spurte: Fortell meg, er du romer? Han svarte: Ja.
Og kommandanten kom og sa til ham: Si meg, er du en romersk borger? Og han sa: Ja.
Kommandanten kom til ham og sa: Si meg, er du en romer? Og han svarte: Ja.
Then the vpper captayne came and sayde to him: tell me art thou a Romayne? He sayde: Yee.
Then came ye vpper captayne, and sayde vnto him: Tell me, art thou a Romayne? He sayde: Yee.
Then the chiefe captaine came, and sayd to him, Tel me, art thou a Romane? And he said, Yea.
Then the vpper captaine came, & saide vnto him: Tel me, art thou a Romane? He sayde, yea.
Then the chief captain came, and said unto him, Tell me, art thou a Roman? He said, Yea.
The commanding officer came and asked him, "Tell me, are you a Roman?" He said, "Yes."
and the chief captain having come near, said to him, `Tell me, art thou a Roman?' and he said, `Yes;'
And the chief captain came and said unto him, Tell me, art thou a Roman? And he said, Yea.
And the chief captain came and said unto him, Tell me, art thou a Roman? And he said, Yea.
And the chief captain came to him and said, Give me an answer, are you a Roman? And he said, Yes.
The commanding officer came and asked him, "Tell me, are you a Roman?" He said, "Yes."
So the commanding officer came and asked Paul,“Tell me, are you a Roman citizen?” He replied,“Yes.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
28Kommandanten sa: For en stor sum kjøpte jeg denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født som borger.
29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
31Mens de var i ferd med å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem sto på hodet.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
34Men i mengden ropte noen ett og andre noe annet. Da han på grunn av oppstyret ikke kunne få visshet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
22Da lot den øverste befalingsmannen den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller noen at du har gjort dette kjent for meg.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
22Da Felix hørte dette, og han hadde mer nøyaktig kjennskap til Veien, utsatte han saken og sa: Når kommandanten Lysias kommer ned, skal jeg få full klarhet i saken deres.
23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
12Da Festus hadde rådført seg med rådet, sa han: «Du har anket til keiseren – til keiseren skal du dra.»
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
11Jesus sto framfor stattholderen. Stattholderen spurte ham: 'Er du jødenes konge?' Jesus svarte ham: 'Du sier det.'
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.
34Da stattholderen hadde lest brevet, spurte han hvilken provins han var fra. Da han fikk vite at han var fra Kilikia,
3Pilatus spurte ham: Er du jødenes konge? Han svarte: Du sier det.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
31Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
2Pilatus spurte ham: «Er du jødenes konge?» Han svarte: «Du sier det.»
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Og han sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Og han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
32Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.