Apostlenes gjerninger 22:28
Kommandanten sa: For en stor sum kjøpte jeg denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født som borger.
Kommandanten sa: For en stor sum kjøpte jeg denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født som borger.
Kommandanten sa: Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født som borger.
Tribunen sa: «Denne borgerretten har jeg kjøpt for en stor sum.» Paulus svarte: «Jeg er derimot født som borger.»
Oversten sa: Jeg har ervervet dette borgerskapet for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født med det.
Og høvdingen svarte: Med en stor sum har jeg fått denne friheten. Og Paulus sa: Men jeg er født fri.
Chiliarken svarte: Jeg har betalt en høy sum for denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født romersk.
Og den øverste offiseren svarte: Med en stor sum fikk jeg friheten. Og Paulus sa: Men jeg ble født fri.
Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne borgerretten for en stor sum. Men Paulus svarte: Jeg er født inn i den.
Da svarte kommandanten: Jeg kjøpte denne borgerrett for en stor sum. Men Paulus sa: Men jeg er født til den.
Kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum. Paulus svarte: Jeg ble født som en.
Kommandanten svarte: Jeg har kjøpt denne friheten for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født fri.
Hovedkapteinen sa: Jeg har kjøpt min frihet for en stor sum penger. Paulus svarte: Men jeg er født fri.
Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
Kommandanten svarte: 'Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum.' Og Paulus sa: 'Men jeg er født med den.'
Kommandanten svarte: Jeg har skaffet meg denne borgerretten for en stor sum penger. Paulus sa: Men jeg er født med den.
The commander responded, 'I acquired this citizenship for a large sum of money.' But Paul said, 'I was born a citizen.'
Høvedsmannen svarte: ‘Jeg fikk dette borgerretten for en stor sum penger.’ Paulus sa: ‘Men jeg er født borger.’
Og den øverste Høvedsmand svarede: Jeg haver kjøbt denne Borgerret for en stor Sum. Men Paulus svarede: Men jeg er endog født til den.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was free born.
Og kommandanten svarte: Jeg kjøpte denne borgerretten for en stor sum penger. Men Paulus sa: Jeg er født som fri borger.
And the chief captain answered, With a great sum I obtained this freedom. And Paul said, But I was born free.
Kommandanten svarte: "Jeg kjøpte min borgerskap for en stor sum." Paulus sa: "Men jeg er født romer."
Høvedsmannen sa: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Paulus sa: Men jeg er født med dette.
Og kommandanten svarte: Jeg fikk dette borgerskapet for en stor sum. Og Paulus sa: Men jeg er født romersk borger.
Kommandanten sa: Jeg kjøpte romersk borgerskap for en stor sum. Paulus svarte: Men jeg er født med det.
And the captayne answered: with a greate some obtayned I this fredome. And Paul sayde: I was fre borne.
And the vpper captayne answered: With a greate summe optayned I this fredome.But Paul sayde: As for me, I am a Romayne borne.
And the chiefe captaine answered, With a great summe obtained I this freedome. Then Paul sayd, But I was so borne.
And the chiefe captaine aunswered: With a great summe obteyned I this freedome. And Paul saide: I was free borne.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this freedom. And Paul said, But I was [free] born.
The commanding officer answered, "I bought my citizenship for a great price." Paul said, "But I was born a Roman."
and the chief captain answered, `I, with a great sum, did obtain this citizenship;' but Paul said, `But I have been even born `so'.'
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this citizenship. And Paul said, But I am `a Roman' born.
And the chief captain answered, With a great sum obtained I this citizenship. And Paul said, But I am [a Roman] born.
And the chief captain said, I got Roman rights for myself at a great price. And Paul said, But I had them by birth.
The commanding officer answered, "I bought my citizenship for a great price." Paul said, "But I was born a Roman."
The commanding officer answered,“I acquired this citizenship with a large sum of money.”“But I was even born a citizen,” Paul replied.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
18'De forhørte meg og ville løslate meg, fordi det ikke var noen grunn til dødsdom i mitt tilfelle.'
19'Men da jødene talte imot, ble jeg nødt til å anke til keiseren – ikke fordi jeg har noe å anklage mitt folk for.'
37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
8Mens han forsvarte seg, sa han: «Jeg har ikke gjort meg skyldig i noe som helst, verken mot jødenes lov, mot templet eller mot keiseren.»
10Da stattholderen ga ham tegn til å tale, svarte Paulus: Siden jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, forsvarer jeg meg desto mer frimodig.
17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
1Da sa Agrippa til Paulus: Du har lov til å tale til ditt forsvar. Da rakte Paulus ut hånden og holdt sitt forsvar:
2Jeg anser meg lykkelig, kong Agrippa, at jeg i dag skal svare for meg for deg om alt det jeg blir anklaget for av jødene.
23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
32Da sa Agrippa til Festus: Denne mannen kunne ha blitt løslatt hvis han ikke hadde anket til keiseren.
10Da sa Paulus: «Jeg står for keiserens domstol, der jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort jødene noe urett, det vet du godt.»
11«For er jeg en forbryter og har gjort noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men er det ikke noe i de anklagene disse retter mot meg, kan ingen utlevere meg til dem. Jeg anker til keiseren.»
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
16Jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har fått møte sine anklagere ansikt til ansikt og fått anledning til å forsvare seg mot anklagen.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
1Stå derfor fast i den friheten som Kristus har gjort oss fri til, og la dere ikke igjen binde under slaveriets åk.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
1Er jeg ikke en apostel? Er jeg ikke fri? Har jeg ikke sett Jesus Kristus, vår Herre? Er ikke dere mitt verk i Herren?
6Da Paulus merket at den ene delen var saddukeere og den andre fariseere, ropte han i rådet: Menn og brødre, jeg er fariseer, sønn av fariseere. Det er på grunn av håpet om de dødes oppstandelse at jeg står her for retten.
19For selv om jeg er fri i forhold til alle, har jeg gjort meg til tjener for alle, for å vinne desto flere.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
21Ble du kalt som slave? Bekymre deg ikke for det; men kan du også bli fri, så benytt heller den muligheten.
22For den som ble kalt i Herren som slave, er Herrens frigitte; likeledes er den som ble kalt som fri, Kristi slave.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
33De svarte ham: Vi er Abrahams ætt og har aldri vært slaver under noen. Hvordan kan du si: Dere skal bli satt fri?