Apostlenes gjerninger 27:9

Norsk KJV Aug 2025

Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 3 Mos 23:27-29 : 27 Også på den tiende dagen i den sjuende måneden er det forsoningsdag. Det skal være en hellig samling for dere; dere skal ydmyke dere og bære fram et ildoffer for Herren. 28 Den samme dagen skal dere ikke gjøre noe arbeid, for det er forsoningsdag, da det skal gjøres soning for dere for Herren deres Gud. 29 Hver og en som ikke ydmyker seg den samme dagen, skal utestenges fra sitt folk.
  • 4 Mos 29:7 : 7 På den tiende dagen i den sjuende måneden skal dere ha en hellig samling, og dere skal ydmyke dere; dere skal ikke gjøre noe arbeid den dagen;
  • 3 Mos 16:29-31 : 29 Dette skal være en evig forskrift for dere: I den sjuende måneden, på den tiende dagen i måneden, skal dere ydmyke dere og ikke gjøre noe arbeid i det hele tatt, verken den som er født i landet eller den fremmede som bor hos dere. 30 For på denne dagen skal presten gjøre soning for dere, for å rense dere, så dere blir rene fra alle deres synder for Herrens ansikt. 31 Det skal være en sabbat, en hviledag for dere, og dere skal ydmyke dere. Dette er en evig forskrift.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:4-8
    5 vers
    82%

    4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

    5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.

    8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.

  • Apg 27:10-22
    13 vers
    81%

    10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.

    15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

    19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.

    20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

  • Apg 27:24-33
    10 vers
    78%

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

    26Men vi må strande på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.

    33Like før det lysnet, oppfordret Paulus dem alle til å spise og sa: I dag er det fjortende dagen dere har ventet og fortsatt fasten uten å spise.

  • Apg 27:38-44
    7 vers
    74%

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,

    44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • Apg 20:15-16
    2 vers
    73%

    15Derfra seilte vi videre og kom neste dag utenfor Kios; dagen etter nådde vi Samos og la til ved Trogyllion, og neste dag kom vi til Milet.

    16For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville bruke tid i Asia; han skyndte seg for, om mulig, å være i Jerusalem til pinsedagen.

  • Apg 21:1-3
    3 vers
    72%

    1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.

    3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre side, seilte inn mot Syria og gikk i land i Tyr; for der skulle skipet losse lasten.

  • Apg 20:6-7
    2 vers
    72%

    6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.

    7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, fordi han skulle reise dagen etter, og han fortsatte talen til midnatt.

  • Apg 27:1-2
    2 vers
    70%

    1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.

    2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med plan om å seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.

  • Apg 28:11
    70%

    11Etter tre måneder dro vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, og som hadde Kastor og Polluks som kjennetegn.

  • Apg 20:13
    69%

    13Vi gikk da i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi hadde tenkt å ta om bord Paulus; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.

  • Apg 20:2
    69%

    2Da han hadde reist gjennom de traktene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,

  • Jona 1:13
    69%

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • Apg 20:11
    69%

    11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og han samtalte lenge med dem, helt til det lysnet av dag; deretter dro han av sted.

  • Luk 8:23
    69%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.