Apostlenes gjerninger 27:10

Norsk KJV Aug 2025

og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:16-25 : 16 Josef svarte Farao: Det står ikke til meg; Gud skal gi Farao et godt svar. 17 Da sa Farao til Josef: I drømmen min sto jeg på elvebredden, 18 og se, sju kyr kom opp av elven, fete og vakre, og de beitet i en eng. 19 Og se, sju andre kyr kom opp etter dem, skrøpelige, meget stygge og magre, slike som jeg aldri har sett maken til i hele landet Egypt for stygghet. 20 Og de magre og stygge kyrne åt opp de første sju fete kyrne. 21 Da de hadde spist dem opp, kunne man ikke merke at de hadde spist dem; de var like stygge å se til som i begynnelsen. Så våknet jeg. 22 Jeg så videre i drømmen: Se, sju aks skjøt opp på ett strå, fulle og gode. 23 Og se, sju aks, visne, tynne og svidd av østavinden, skjøt opp etter dem. 24 Og de tynne aksene slukte de sju gode aksene. Dette fortalte jeg til spåmennene, men det var ingen som kunne forklare det for meg. 25 Da sa Josef til Farao: Faraos drøm er én; Gud har vist Farao hva han er i ferd med å gjøre.
  • 1 Mos 41:38-39 : 38 Og Farao sa til sine tjenere: Kan vi finne en mann som denne, en mann i hvem Guds Ånd er? 39 Og Farao sa til Josef: Siden Gud har vist deg alt dette, finnes det ingen så forstandig og klok som du.
  • 2 Kong 6:9-9 : 9 Da sendte Guds mann bud til Israels konge og sa: Vokt deg for å gå forbi det stedet, for dit har arameerne dratt ned. 10 Israels konge sendte da folk til stedet som Guds mann hadde sagt fra om og advart ham mot, og han berget seg der, ikke bare én gang eller to.
  • Sal 25:14 : 14 HERRENs fortrolighet er med dem som frykter ham; han lar dem kjenne sin pakt.
  • Dan 2:30 : 30 Men for meg: Denne hemmeligheten er ikke åpenbart meg fordi jeg har større visdom enn noe annet levende, men for at tydningen skal gjøres kjent for kongen, og for at du skal få vite hva som rører seg i ditt hjerte.
  • Amos 3:7 : 7 Sannelig, Herren Gud gjør ikke noe uten at han åpenbarer sitt råd for sine tjenere profetene.
  • Apg 27:20-26 : 20 Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss. 21 Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet. 22 Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt. 23 For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener – 24 og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg. 25 Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg. 26 Men vi må strande på en viss øy.
  • Apg 27:31 : 31 Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.
  • Apg 27:34 : 34 Derfor ber jeg dere ta til dere mat; det vil styrke dere. For ikke et hår skal falle fra hodet på noen av dere.
  • Apg 27:41-44 : 41 Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft. 42 Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme. 43 Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land, 44 og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
  • 1 Pet 4:18 : 18 Og om den rettferdige med nød og neppe blir frelst, hvor skal det da bli av den ugudelige og synderen?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Apg 27:11-32
    22 vers
    81%

    11Men offiseren stolte mer på skipsføreren og rederen enn på det Paulus sa.

    12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.

    13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.

    14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.

    15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.

    16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.

    17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.

    18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.

    19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.

    20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

    23For i natt sto en Guds engel hos meg – han som jeg tilhører og som jeg tjener –

    24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

    25Vær derfor ved godt mot, menn! For jeg stoler på Gud at det vil gå slik som det er sagt meg.

    26Men vi må strande på en viss øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.

    28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.

    29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.

    30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

    31Da sa Paulus til offiseren og soldatene: Hvis ikke disse blir om bord i skipet, kan dere ikke bli berget.

    32Da skar soldatene over tauene til båten og lot den drive av sted.

  • Apg 27:4-9
    6 vers
    81%

    4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.

    5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.

    6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.

    7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.

    8Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.

    9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

  • Apg 27:37-44
    8 vers
    75%

    37Vi var i alt 276 personer om bord i skipet.

    38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

    42Soldatenes plan var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme bort og rømme.

    43Men offiseren ville berge Paulus og hindret dem i å gjennomføre planen. Han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg i land,

    44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    72%

    11De sa til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal roe seg for oss? For havet var i opprør og ble stadig verre.

    12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.

    13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.

  • 2 Kor 11:26
    69%

    26På reiser ofte, i fare på elver, i fare for røvere, i fare fra mine egne landsmenn, i fare fra hedninger, i fare i byen, i fare i ørkenen, i fare på sjøen, i fare blant falske brødre.

  • Apg 14:15
    69%

    15Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende dere fra disse tomhetene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.

  • Luk 8:23
    68%

    23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.

  • Mark 4:37
    68%

    37Da kom det en kraftig storm, og bølgene slo inn i båten, så den allerede holdt på å fylles.

  • Apg 21:13
    68%

    13Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

  • Apg 27:1-2
    2 vers
    68%

    1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.

    2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med plan om å seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.

  • Apg 21:2
    68%

    2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.

  • Apg 20:38
    68%

    38særlig bedrøvet over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.

  • Apg 16:28
    68%

    28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!