Apostlenes gjerninger 20:38

Norsk KJV Aug 2025

særlig bedrøvet over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 15:3 : 3 Av menigheten ble de sendt av gårde, og de reiste gjennom Fønikia og Samaria og fortalte om hedningenes omvendelse, og det brakte stor glede til alle brødrene.
  • Apg 20:25 : 25 Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
  • Apg 21:5 : 5 Da de dagene var til ende, dro vi videre, og alle fulgte oss på veien, sammen med koner og barn, helt ut av byen. På stranden knelte vi og ba.
  • Apg 21:16 : 16 Noen av disiplene fra Cæsarea ble også med oss. De tok oss med til en mann fra Kypros, Mnason, en gammel disippel, hos hvem vi skulle bo.
  • 1 Kor 16:11 : 11 La derfor ingen se ned på ham, men send ham av sted i fred, så han kan komme til meg; for jeg venter ham sammen med brødrene.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 86%

    36Da han hadde sagt dette, falt han på kne og ba sammen med dem alle.

    37De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,

  • 74%

    3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre side, seilte inn mot Syria og gikk i land i Tyr; for der skulle skipet losse lasten.

    4Vi fant disiplene og ble der i sju dager. De sa ved Ånden til Paulus at han ikke måtte dra opp til Jerusalem.

    5Da de dagene var til ende, dro vi videre, og alle fulgte oss på veien, sammen med koner og barn, helt ut av byen. På stranden knelte vi og ba.

    6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.

    7Da vi hadde fullført reisen fra Tyr, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem én dag.

  • 25Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.

  • 74%

    1Etter at uroligheten hadde lagt seg, kalte Paulus disiplene til seg, omfavnet dem og dro av sted for å reise til Makedonia.

    2Da han hadde reist gjennom de traktene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,

  • 72%

    10Paulus gikk ned, kastet seg over ham, tok ham i favn og sa: Gjør dere ikke urolige; for livet er i ham.

    11Så gikk han opp igjen, brøt brødet og spiste, og han samtalte lenge med dem, helt til det lysnet av dag; deretter dro han av sted.

    12De førte den unge mannen med seg i live og ble sterkt trøstet.

    13Vi gikk da i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi hadde tenkt å ta om bord Paulus; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.

    14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.

    15Derfra seilte vi videre og kom neste dag utenfor Kios; dagen etter nådde vi Samos og la til ved Trogyllion, og neste dag kom vi til Milet.

    16For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville bruke tid i Asia; han skyndte seg for, om mulig, å være i Jerusalem til pinsedagen.

  • 72%

    26For han lengtet etter dere alle og var dypt bekymret fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.

    27For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.

    28Derfor sender jeg ham desto mer skyndsomt, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg bli mindre sorgfull.

  • 71%

    12Da vi hørte dette, ba både vi og de som var der, ham inntrengende om ikke å dra opp til Jerusalem.

    13Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.

  • 70%

    20Da de ba ham bli lenger hos dem, ville han ikke.

    21Men han tok avskjed og sa: Jeg må for enhver pris holde den høytiden som kommer i Jerusalem. Jeg kommer tilbake til dere igjen, om Gud vil. Så seilte han fra Efesos.

  • 70%

    4Han ble fulgt til Asia av Sopater fra Berøa, og av thessalonikerne Aristarkus og Sekundus, og Gajus fra Derbe og Timoteus, og av folk fra Asia: Tykikos og Trofimus.

    5Disse dro i forveien og ventet på oss i Troas.

    6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.

  • 69%

    18Da de var kommet til ham, sa han til dem: Dere vet hvordan jeg fra den første dagen jeg kom til Asia, hele tiden har vært sammen med dere,

    19jeg tjente Herren i all ydmykhet, under mange tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes bakhold.

  • 31Våk derfor og husk at jeg i tre år ikke holdt opp med å advare hver eneste én, natt og dag, med tårer.

  • 36For mengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!

  • 38Men Paulus mente det ikke var riktig å ta med ham som hadde forlatt dem i Pamfylia og ikke hadde gått med dem i arbeidet.

  • 68%

    21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.

    22Men nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot. Ingen av dere skal miste livet; bare skipet går tapt.

  • 68%

    9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.

  • 2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med plan om å seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.

  • 24og sa: Vær ikke redd, Paulus! Du må framstilles for keiseren. Og se, Gud har gitt deg alle som seiler sammen med deg.

  • 30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.

  • 14Straks sendte brødrene Paulus av sted for at han skulle komme seg til kysten, men Silas og Timoteus ble værende der.

  • 22Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,

  • 4For av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overflod til dere.

  • 17Vi derimot, søsken, ble revet bort fra dere for en kort tid – i det ytre, ikke i hjertet – og i sterk lengsel la vi desto mer vinn på å få se ansiktet deres igjen.

  • 2at jeg har stor sorg og en vedvarende smerte i hjertet.

  • 67%

    40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.

    41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.

  • 10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.

  • 33Så gikk Paulus bort fra dem.

  • 30Paulus ville gå inn til folket, men disiplene lot ham ikke.

  • 13Paulus og hans følge la ut fra Pafos og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes forlot dem og vendte tilbake til Jerusalem.