1 Tessalonikerbrev 2:17
Vi derimot, søsken, ble revet bort fra dere for en kort tid – i det ytre, ikke i hjertet – og i sterk lengsel la vi desto mer vinn på å få se ansiktet deres igjen.
Vi derimot, søsken, ble revet bort fra dere for en kort tid – i det ytre, ikke i hjertet – og i sterk lengsel la vi desto mer vinn på å få se ansiktet deres igjen.
Vi derimot, søsken, ble for en kort stund revet bort fra dere—i det ytre, ikke i hjertet—og vi la desto større iver i, med sterk lengsel, å få se ansiktet deres.
Men vi, brødre, som for en kort stund var blitt skilt fra dere i det ytre, ikke i hjertet, gjorde desto større flid, med stor lengsel, for å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som for en kort tid var skilt fra dere i det ytre, men ikke i hjertet, vi var desto mer ivrige etter å se deres ansikt, med stor lengsel.
Men vi, brødre, er blitt frarøvet dere for en kort tid i ansiktet, ikke i hjertet, strakte oss desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, kjære brødre, var fraværende fra dere en tid, ansikt til ansikt, men ikke i hjerte, vi lengtet enda mer etter å se deres ansikt.
Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid i legemet, men ikke i hjertet, lengtet enda mer etter å se dere ansikt til ansikt.
Men vi, søsken, som for en kort tid har vært adskilt fra dere i kropp, men ikke i hjertet, har med stor lengsel gjort enda større anstrengelser for å se ansiktet deres igjen.
Men vi, brødre, ble adskilt fra dere for en kort tid i nærvær, ikke i hjerte, og vi forsøkte desto mer ivrig å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, som ble skilt fra dere for en kort tid, bare i nærvær, ikke i hjerte, lengtet enda mer ivrig etter å se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som var adskilt fra dere for en liten tid i det ytre, men ikke i hjertet, lengtet enda mer intensivt etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, selv om vi bare var adskilt fra dere en kort stund i legemlig nærvær, ikke i hjertet, lengtet vi sterkt etter å få møte dere igjen.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for en kort tid—bare i det ytre og ikke i hjertet—har så mye mer ivrig lengtet etter å få se dere ansikt til ansikt.
Men vi, brødre, har blitt berøvet dere for en stund, i syn, men ikke i hjerte. Vi anstrengte oss svært for å se dere ansikt til ansikt i vår store lengsel.
But we, brothers and sisters, being separated from you for a short time—in person, not in heart—made every effort, with great longing, to see you face to face.
Men vi, brødre, som har vært skilt fra dere for et kort øyeblikk – i fysisk nærvær, men ikke i hjerte – har desto mer lengtet etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, Brødre! som en stakket Tid have været skilte fra eder med Legemet, ikke med Hjertet, vi have med megen Forlængsel gjort os desmere Flid, for at faae see eders Ansigt.
But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
Men vi, brødre, som har vært frarøvet dere for en kort stund i nærvær, men ikke i hjertet, har gjort alt vi kunne for å få se dere ansikt til ansikt, med stor lengsel.
But we, brothers, having been taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavored more eagerly to see your face with great desire.
Men vi, brødre, som ble fratatt dere for en kort stund, i nærvær, men ikke i hjerte, forsøkte enda hardere å se deres ansikt med stor lengsel,
Men vi, brødre, har blitt skilt fra dere for en kort stund – i kropp, ikke i hjerte – og lengtet desto mer etter å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, brødre, som ble berøvet dere for en kort stund, i person men ikke i hjerte, prøvde desto mer å se deres ansikt med stor lengsel.
Men vi, mine brødre, som har vært borte fra dere en kort tid, i kropp men ikke i hjertet, hadde enda sterkere ønske om å se deres ansikt;
For as moch brethren as we are kept from you for a season as concernynge the bodyly presence but not in the herte we enforsed the more to se you personally with great desire.
But we (brethren) for as moch as we haue bene kepte from you for a season, as concernynge the bodely presence, but not in the hert, we haue haisted the more with greate desyre to se you personally.
For asmuch, brethren, as we were kept from you for a season, concerning sight, but not in the heart, we enforced the more to see your face with great desire.
Forasmuch brethren, as we are kept from you for a short season, in person, not in heart, we enforced ye more to see you personally with great desire.
¶ But we, brethren, being taken from you for a short time in presence, not in heart, endeavoured the more abundantly to see your face with great desire.
But we, brothers, being bereaved of you for a short season, in presence, not in heart, tried even harder to see your face with great desire,
And we, brethren, having been taken from you for the space of an hour -- in presence, not in heart -- did hasten the more abundantly to see your face in much desire,
But we, brethren, being bereaved of you for a short season, in presence not in heart, endeavored the more exceedingly to see your face with great desire:
But we, brethren, being bereaved of you for a short season, in presence not in heart, endeavored the more exceedingly to see your face with great desire:
But we, my brothers, being away from you for a short time, in body but not in heart, had all the more desire to see your face;
But we, brothers, being bereaved of you for a short season, in presence, not in heart, tried even harder to see your face with great desire,
Forced Absence from Thessalonica But when we were separated from you, brothers and sisters, for a short time(in presence, not in affection) we became all the more fervent in our great desire to see you in person.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7I stedet var vi milde blant dere, som en mor som pleier sine barn.
8Så inderlig knyttet til dere var vi at vi gjerne ville gi dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, for dere var blitt oss kjære.
9For dere husker, søsken, vårt slit og strev: Vi arbeidet natt og dag for ikke å ligge noen av dere til byrde, mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
18Derfor ønsket vi å komme til dere – jeg, Paulus, gang på gang – men Satan hindret oss.
19For hva er vårt håp, vår glede, vår seierskrans? Er det ikke nettopp dere foran vår Herre Jesus ved hans komme?
10Natt og dag ber vi inderlig om å få se dere ansikt til ansikt og få fullende det som mangler i troen deres.
4For da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi skulle møte trengsel; og slik gikk det også, som dere vet.
5Derfor, da jeg ikke lenger kunne holde det ut, sendte jeg for å få vite hvordan det sto til med troen deres, for at ikke fristeren på noen måte skulle ha fristet dere og vårt arbeid vise seg å være forgjeves.
6Men nå, da Timoteus kom til oss fra dere og brakte oss gode nyheter om deres tro og kjærlighet, og at dere alltid har oss i god erindring og sterkt ønsker å se oss, slik også vi ønsker å se dere.
7Derfor, brødre, ble vi trøstet på grunn av dere, i all vår nød og trengsel, på grunn av deres tro.
22Derfor er jeg også blitt mye hindret fra å komme til dere.
23Men nå, når jeg ikke lenger har noe arbeidsområde i disse traktene, og i mange år har hatt et sterkt ønske om å komme til dere,
1Derfor, da vi ikke lenger kunne holde det ut, fant vi det best å bli igjen alene i Athen.
11For jeg lengter etter å se dere, så jeg kan gi dere en åndelig gave, for at dere skal bli styrket;
12det vil si at vi sammen kan bli oppmuntret ved hverandres tro, både deres og min.
13Jeg vil at dere skal vite, brødre, at jeg ofte har satt meg fore å komme til dere, men hittil har vært hindret, for også blant dere å få noe frukt, som blant de andre hedningene.
16idet de hindrer oss i å tale til hedningene for at de skal bli frelst, og slik stadig fyller målet av sine synder. Men vreden har kommet over dem for fullt.
1Dere vet selv, søsken, at vårt komme til dere ikke var forgjeves.
2Selv etter at vi på forhånd hadde lidd og blitt skammelig behandlet i Filippi, som dere vet, fikk vi frimodighet i vår Gud til å forkynne Guds evangelium for dere midt i mye motstand.
12Jeg har mye å skrive til dere, men jeg vil ikke gjøre det med papir og blekk. Jeg håper heller å komme til dere og tale ansikt til ansikt, så vår glede kan være fullkommen.
1Vi ber dere, brødre, ved vår Herre Jesu Kristi komme og ved at vi blir samlet til ham,
19Jeg ber dere især om å gjøre dette, så jeg kan komme tilbake til dere så snart som mulig.
4Jeg lengter sterkt etter å se deg, idet jeg husker dine tårer, så jeg kan bli fylt med glede.
15I denne tilliten hadde jeg tenkt å komme til dere først, for at dere skulle få en ny velsignelse,
16og reise via dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og av dere bli fulgt videre på veien mot Judea.
8Vi vil nemlig ikke, brødre, at dere skal være uvitende om den nøden som kom over oss i Asia: Vi ble presset ut over mål, over vår kraft, så vi til og med fortvilte om livet.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare med ord, men også med kraft, ved Den Hellige Ånd og med full overbevisning. Dere vet jo hvordan vi var blant dere for deres skyld.
7Og ikke bare ved at han kom, men også ved den trøsten han hadde fått hos dere, da han fortalte oss om deres inderlige lengsel, deres sorg, deres brennende sinnelag for meg, så jeg gledet meg desto mer.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter er blitt fornyet ved deg, bror.
4For av stor nød og hjertets angst skrev jeg til dere med mange tårer; ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne den kjærligheten jeg har i overflod til dere.
19Tenker dere igjen at vi forsvarer oss overfor dere? Vi taler for Guds ansikt i Kristus. Men alt vi gjør, mine kjære, er til deres oppbyggelse.
3Jeg sier ikke dette for å dømme dere; for jeg har sagt før at dere er i våre hjerter, til både å dø og leve sammen med dere.
4De ba oss inntrengende om å ta imot gaven og få del i fellesskapet i tjenesten for de hellige.
15For kanskje var det derfor han ble skilt fra deg en tid, for at du skulle få ham tilbake for alltid:
17De viser stor iver for dere, men ikke på en god måte; de vil stenge dere ute, for at dere skal være opptatt av dem.
18Men det er godt alltid å være brennende for det som er godt, og ikke bare når jeg er hos dere.
28Derfor sender jeg ham desto mer skyndsomt, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg bli mindre sorgfull.
8Vi er ved godt mot, ja, og vil heller være borte fra legemet og hjemme hos Herren.
26for at deres grunn til å rose dere i Kristus Jesus kan bli desto større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
10Og det gjør dere også mot alle brødrene i hele Makedonia. Men vi ber dere, søsken, at dere må vokse mer og mer;
14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik dro vi videre mot Roma.
22Jeg ber dere, søsken, ta imot ordet til formaning; for jeg har skrevet til dere med få ord.
5For selv om jeg er fraværende i kroppen, er jeg likevel hos dere i ånden, og jeg gleder meg når jeg ser deres gode orden og fastheten i troen på Kristus.
3Likevel har jeg sendt brødrene, for at vår ros av dere ikke skal bli til skamme i denne saken, men at dere, som jeg sa, skal være klare.
1For jeg vil at dere skal vite hvilken stor kamp jeg har for dere, og for dem i Laodikea, og for alle som ikke har sett meg ansikt til ansikt.
9Gjør alt du kan for å komme snart til meg.
26For han lengtet etter dere alle og var dypt bekymret fordi dere hadde hørt at han hadde vært syk.
10De ba oss bare om å huske de fattige, og det var jeg også ivrig etter å gjøre.
15Hvor ble det da av den saligheten dere snakket om? For jeg vitner om at, om det hadde vært mulig, ville dere ha revet ut deres egne øyne og gitt dem til meg.
36Noen dager senere sa Paulus til Barnabas: La oss dra tilbake og besøke brødrene i hver by hvor vi har forkynt Herrens ord, og se hvordan de har det.