Apostlenes gjerninger 20:25
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke lenger skal se ansiktet mitt.
Og nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, alle dere som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere, som jeg har forkynte Guds rike til, ikke lenger vil se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynte Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, skal ikke se mitt ansikt lenger.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har forkynnet Guds rike, aldri mer vil få se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Nå vet jeg at dere ikke lenger vil se mitt ansikt, blant dere som jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
'And now, behold, I know that none of you among whom I have gone about proclaiming the kingdom will see my face again.'
Nå vet jeg at alle dere, som jeg har gått iblant mens jeg forkynte Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nu see, jeg veed, at I ikke skulle mere see mit Ansigt, I alle, iblandt hvilke jeg haver vandret omkring og prædiket Guds Rige.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone prehing the kingdom of God, shall see my fe no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har gått og forkynnet Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
And indeed, now I know that you all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, will see my face no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynte Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
Nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, dere alle blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
Nå vet jeg at dere alle, som jeg har forkynt Guds rike for, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå er jeg klar over at dere, blant hvem jeg har forkynt riket, ikke vil se mitt ansikt igjen.
And now beholde I am sure yt hence forth ye all (thorow who I have gone preachinge ye kyngdome of God) shall se my face no moore.
And now beholde, I knowe that ye shal se my face nomore, all ye, thorow whom I haue gone, and preached the kyngdome of God.
And now behold, I know that henceforth ye all, through whome I haue gone preaching the kingdome of God, shall see my face no more.
And nowe beholde, I am sure that hencefoorth ye al, through who I haue gone preachyng the kyngdome of God, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
`And now, lo, I have known that no more shall ye see my face, -- ye all among whom I did go preaching the reign of God;
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now I am conscious that you, among whom I have gone about preaching the kingdom, will not see my face again.
"Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
“And now I know that none of you among whom I went around proclaiming the kingdom will see me again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Da de var kommet til ham, sa han til dem: Dere vet hvordan jeg fra den første dagen jeg kom til Asia, hele tiden har vært sammen med dere,
19jeg tjente Herren i all ydmykhet, under mange tårer og prøvelser som kom over meg ved jødenes bakhold.
20Jeg har ikke holdt tilbake noe som var til gagn for dere, men har vist dere og lært dere, offentlig og fra hus til hus,
21og vitnet både for jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.
22Og se, nå går jeg, bundet i Ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som vil møte meg der,
23bortsett fra at Den Hellige Ånd vitner i hver by at lenker og trengsler venter meg.
24Men ingen av disse tingene rører meg; heller ikke holder jeg mitt liv kjært for meg selv, så jeg kan fullende løpet og den tjenesten jeg har fått av Herren Jesus: å vitne om Guds nådes evangelium.
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren for blodet til alle mennesker.
27For jeg har ikke vegret meg for å forkynne dere hele Guds råd.
37De begynte alle å gråte sårt, de falt Paulus om halsen og kysset ham,
38særlig bedrøvet over de ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.
31Våk derfor og husk at jeg i tre år ikke holdt opp med å advare hver eneste én, natt og dag, med tårer.
32Og nå overgir jeg dere, brødre, til Gud og til hans nådes ord, som er i stand til å bygge dere opp og gi dere arv sammen med alle dem som er helliget.
5Jeg kommer til dere når jeg drar gjennom Makedonia; for jeg skal reise gjennom Makedonia.
6Kanskje blir jeg værende, ja, jeg kan til og med overvintre hos dere, så dere kan sende meg videre på reisen, hvor jeg så enn drar.
7For jeg vil ikke bare se dere i forbifarten nå; jeg håper å bli hos dere en stund, om Herren vil.
25Og i tillit til dette vet jeg at jeg skal bli og fortsatt være sammen med dere alle, til deres fremgang og glede i troen,
26for at deres grunn til å rose dere i Kristus Jesus kan bli desto større på grunn av meg, ved at jeg igjen kommer til dere.
14For jeg vet at jeg snart må legge fra meg dette teltet, slik vår Herre Jesus Kristus har gjort kjent for meg.
15Jeg vil også gjøre mitt ytterste for at dere etter min bortgang alltid skal kunne ha dette friskt i minnet.
23Men nå, når jeg ikke lenger har noe arbeidsområde i disse traktene, og i mange år har hatt et sterkt ønske om å komme til dere,
24vil jeg, når jeg reiser til Spania, komme til dere. For jeg håper å få se dere på reisen og bli fulgt videre av dere dit, etter at jeg først en stund har fått glede meg over fellesskapet med dere.
25Men nå drar jeg til Jerusalem for å tjene de hellige.
18Må Herren gi at han finner miskunn hos Herren på den dagen. Og hvor mye han tjente meg i Efesos, vet du svært godt.
21Og han sa til meg: Gå! For jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
16og reise via dere til Makedonia, og fra Makedonia komme tilbake til dere, og av dere bli fulgt videre på veien mot Judea.
14Jeg håper å se deg snart, og da skal vi tale ansikt til ansikt. Fred være med deg! Vennene hilser deg. Hils vennene, hver enkelt ved navn.
18og jeg så ham som sa til meg: Skynd deg og kom deg raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
6For nå blir jeg offret, og tiden for min avreise er nær.
29For jeg vet at etter at jeg er dratt bort, skal glupske ulver komme inn blant dere og ikke spare hjorden.
34Dere vet selv at disse hendene har sørget for det jeg trengte, og for dem som var med meg.
21Da dette var over, bestemte Paulus seg i Ånden for å reise gjennom Makedonia og Akaia til Jerusalem. Han sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.
10Men du har nøye fulgt min lære, min livsførsel, min hensikt, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet og min utholdenhet,
19Da han hadde hilst dem, fortalte han nøye hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
29Og jeg er sikker på at når jeg kommer til dere, kommer jeg med Kristi evangeliums velsignelse i fullt mål.
13Da svarte Paulus: Hva er det dere vil, siden dere gråter og knuser hjertet mitt? For jeg er rede, ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navn.
16En liten stund, så ser dere meg ikke; og igjen, en liten stund, så skal dere se meg, for jeg går til Faderen.
20Det jeg skriver til dere – se, for Guds ansikt, jeg lyver ikke.
11Til slutt, søsken, farvel. Bli fullkomne, la dere trøste, vær samstemte, lev i fred, så skal kjærlighetens og fredens Gud være med dere.
20For jeg har ingen med samme sinnelag, som oppriktig vil ta seg av hvordan det går med dere.
17Vi derimot, søsken, ble revet bort fra dere for en kort tid – i det ytre, ikke i hjertet – og i sterk lengsel la vi desto mer vinn på å få se ansiktet deres igjen.
19Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke lenger; men dere ser meg. For jeg lever; dere skal også leve.
19for jeg vet at dette skal bli meg til frelse gjennom deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp,
20i samsvar med min inderlige forventning og mitt håp om at jeg ikke skal bli til skamme i noe, men at Kristus, nå som alltid, med all frimodighet skal bli opphøyd i mitt legeme, enten ved liv eller ved død.
2Da han hadde reist gjennom de traktene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,
30idet dere har den samme kampen som dere så hos meg, og nå hører at jeg har.
28Derfor sender jeg ham desto mer skyndsomt, for at dere, når dere ser ham igjen, skal glede dere, og jeg bli mindre sorgfull.
29Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt mer.
3Jeg skrev nettopp dette til dere, for at jeg, når jeg kom, ikke skulle få sorg fra dem jeg skulle glede meg over; for jeg har den tillit til dere alle at min glede er deres alles glede.
11Enten det nå er jeg eller de andre: Slik forkynner vi, og slik kom dere til tro.