2 Mosebok 10:29
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt mer.
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt mer.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke mer se ansiktet ditt.
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt igjen.
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.
Moses svarte: «Som du har sagt, er det riktig; jeg vil aldri mer se ansiktet ditt.»
Moses sa: Det er riktig hva du har sagt; jeg skal ikke se ditt ansikt mer.
Og Moses sa: Du har talt vel; jeg vil ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: «Når du sier det, skal jeg aldri se ansiktet ditt igjen.»
Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: 'Du har talt sant; jeg vil ikke se ditt ansikt mer.'
"Just as you say," Moses replied, "I will never see your face again."
Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»
Og Mose sagde: Du talede ret; jeg vil ikke mere herefter see dit Ansigt.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Da sa Moses: Du har talt riktig, jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
And Moses said, You have spoken well; I will see your face again no more.
Moses sa: "Du har talt rett. Jeg skal ikke se ditt ansikt mer."
Moses sa: «Det har du rett i! Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.»
Moses sa: Som du sier! Jeg skal ikke se deg mer.
Moses sa: Du taler sant; jeg skal aldri se ditt ansikt igjen.
And Moses saide: let it be as thou hast sayde: I will see thy face no moare.
Moses answered: Eue as thou hast sayde, I wil come nomore in thy sight.
Then Moses said, Thou hast said wel: from henceforth will I see thy face no more.
And Moyses sayde: Let it be as thou hast sayde, I wyll see thy face no more.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Moses said, "You have spoken well. I will see your face again no more."
and Moses saith, `Rightly hast thou spoken, I add not any more to see thy face.'
And Moses said, Thou hast spoken well. I will see thy face again no more.
And Moses said, Thou hast spoken well; I will see thy face again no more.
And Moses said, You say truly; I will not see your face again.
Moses said, "You have spoken well. I will see your face again no more."
Moses said,“As you wish! I will not see your face again.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Ta deg i vare! Se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
20Men han sa: Du kan ikke få se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Men når Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han kom ut. Og han kom ut og talte til Israels barn det han hadde fått befaling om.
35Og Israels barn så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte. Da la Moses sløret over ansiktet igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
23Så tar jeg hånden min bort, og du skal få se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke bli sett.
10Da talte HERREN til Moses og sa:
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren; men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: Før dette folket opp. Men du har ikke latt meg vite hvem du vil sende med meg. Likevel har du sagt: Jeg kjenner deg ved navn, og du har også funnet nåde i mine øyne.
30Han svarte: Jeg går ikke med; jeg vil dra tilbake til mitt eget land og til mine slektninger.
13Moses sa til folket: Vær ikke redde! Stå fast og se Herrens frelse, som han vil vise dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se igjen.
29Moses sa: Se, jeg går ut fra deg og vil be Herren at fluesvermene må vike fra Farao, fra hans tjenere og fra hans folk i morgen. Men la ikke Farao være svikefull igjen ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.
16HERREN sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos dine fedre. Og dette folket skal reise seg og drive utroskap med gudene til de fremmede folkeslagene i landet de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.
29at HERREN sa til Moses: Jeg er HERREN. Tal til Farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.
30Men Moses sa til HERREN: Se, jeg har uomskårne lepper. Hvordan skulle da Farao høre på meg?
8Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, ikke i gåtefulle ord. Han får se Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?
9Og Herren sa til Moses: Jeg har sett dette folket, og se, det er et stivnakket folk.
13Da sa Moses til Herren: Da vil egypterne få høre det (for du førte dette folket opp fra dem med din kraft),
1Moses svarte: Men se, de vil ikke tro meg eller høre på min stemme; de vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Han sa: Vis meg din herlighet, jeg ber deg.
19De sa til Moses: Tal du med oss, så vil vi høre. Men la ikke Gud tale med oss, ellers dør vi.
10Da sa han til dem: Herren må bare være med dere – like sikkert som at jeg vil la dere og de små gå! Pass dere; dere har ondt i sinne.
30Da sa Israel til Josef: Nå kan jeg dø, siden jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
10Siden har det ikke stått fram i Israel noen profet som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt,
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han var redd for å se på Gud.
1Og Herren sa til Moses: Enda én plage vil jeg sende over Farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere dra, skal han jage dere helt bort herfra, alle som én.
31Da Moses så det, undret han seg over synet. Og da han gikk nærmere for å se, kom Herrens røst til ham:
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så før oss ikke opp herfra.
16slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen forsamlingen var samlet, da du sa: «La meg ikke lenger høre Herren min Guds røst, og la meg ikke mer se denne store ilden, for at jeg ikke skal dø.»
29Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
30Da Aron og alle Israels barn så Moses, se, huden i ansiktet hans strålte, og de våget ikke å komme nær ham.
25Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
44Herren talte til Moses og sa:
8Den som har sett meg, skal ikke se meg mer; dine øyne er rettet mot meg, og jeg er borte.
22Og Herren sa til Moses: Slik skal du si til Israels barn: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
2Moses kalte sammen hele Israel og sa til dem: Dere har sett alt det Herren gjorde for øynene deres i Egypt, mot farao, mot alle hans tjenere og hele hans land;
27Så lot Moses sin svigerfar reise, og han dro tilbake til sitt eget land.
9Øyet som så ham, skal ikke se ham mer; hans sted skal ikke lenger skue ham.
18Moses gikk tilbake til Jetro, sin svigerfar, og sa til ham: La meg få dra tilbake til mine brødre i Egypt for å se om de ennå lever. Jetro sa til Moses: Dra i fred.
19Herren sa til Moses i Midjan: Gå tilbake til Egypt, for alle som søkte å ta livet ditt, er døde.
10Herren talte til Moses og sa:
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling? Det vil ikke lykkes.
15Da sa Moses til Herren:
15Da Farao fikk høre dette, søkte han å drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan. Der satte han seg ved en brønn.
29For jeg vet at etter min død vil dere forderve dere helt og vike av fra den veien jeg har befalt dere. Det onde skal ramme dere i de siste dager, fordi dere gjør det som er ondt i HERRENS øyne og vekker hans vrede med deres henders verk.