Apostlenes gjerninger 27:8
Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
Med så vidt å komme oss forbi, nådde vi et sted som kalles De gode havner, like ved byen Lasea.
Med stor møye holdt vi oss langs kysten og kom til et sted som kalles De gode havner; nær ved lå byen Lasea.
Med stor møye seilte vi langs kysten og kom til et sted som kalles Godhavner; like ved lå byen Lasea.
Vi fulgte kysten med nød og neppe og kom til et sted som heter Fagre Havner, nær byen Lasea.
Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.
Og etter å ha passert nærheten av den, kom vi til en havn som het Kalos Limenes, som hadde nærheten av en by som het Lasaea.
Og knapt passerte vi det og kom til et sted som kalles De gode havnene, nær der byen Lasea lå.
Med vanskeligheter passerte vi langs kysten og kom til et sted kalt Gode Havner, nær byen Lasea.
Og knapt passerte vi det, kom vi til et sted som kalles Gode Havner, nær til byen Lasèa.
Vi passerte den med nød og neppe og kom til et sted som kalles Godhavner, nær byen Lasea.
Vi hadde vanskeligheter med å passere og kom til et sted som kalles God Havner, nær byen Lasea.
Knapt hadde vi passert dette, enn kom vi til et sted som kalles De Vakre Havner; nær dette lå byen Lasea.
Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.
Deretter seilte vi så vidt forbi og kom til et sted som kalles Gode Havner, nær byen Lasea.
Med vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som het Kaloi Limenes, nær Lasea by.
With difficulty, we sailed along the coast and came to a place called Fair Havens, near the town of Lasea.
Med stor vanskelighet seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter God Havn, nær byen Laséia.
Med Vanskelighed fore vi den forbi og, kom til et Sted, som kaldes Gode-Havne, der var nær ved Staden Lasæa.
And, hardly passing it, came unto a ple which is called The fair havens; nigh whereunto was the city of Lasea.
Med nød og neppe passerte vi det og kom til et sted som kalles gode havner, nær byen Lasea.
And with difficulty passing it, came to a place called Fair Havens, near the city of Lasea.
Med vanskeligheter seilte vi langs kysten og kom til et sted som heter Gode Havner, nær byen Laséa.
Akkurat med nød og neppe passerte vi forbi, og vi kom til et sted som ble kalt 'Gode havner', nær byen Lasea.
Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea.
Vi kom så nært vi kunne og nådde et sted kalt Fine Havner, nær byen Lasea.
and with moche worke sayled beyonde yt and came vnto a place called good porte. Nye whervnto was a citie called Lasea.
and came scarcely beyonde it. Then came we to a place, which is called Goodhauen, nye where vnto was the cite Lasea.
And with much adoe sayled beyond it, and came vnto a certaine place called the Faire hauens, neere vnto the which was the citie Lasea.
And with much worke sayled beyonde it, and came vnto a place wich is called the Fayre hauens, nye whervnto was the citie of Lasea.
And, hardly passing it, came unto a place which is called The fair havens; nigh whereunto was the city [of] Lasea.
With difficulty sailing along it we came to a certain place called Fair Havens, near the city of Lasea.
and hardly passing it, we came to a certain place called `Fair Havens,' nigh to which was the city `of' Lasaea.
and with difficulty coasting along it we came unto a certain place called Fair Havens; nigh whereunto was the city of Lasea.
and with difficulty coasting along it we came unto a certain place called Fair Havens; nigh whereunto was the city of Lasea.
And sailing down the side of it, as well as we were able, we came to a certain place named Fair Havens, near which was the town of Lasea.
With difficulty sailing along it we came to a certain place called Fair Havens, near the city of Lasea.
With difficulty we sailed along the coast of Crete and came to a place called Fair Havens that was near the town of Lasea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium og la ut, med plan om å seile langs kysten av Asia. Aristarkus, en makedoner fra Tessalonika, var sammen med oss.
3Neste dag anløp vi Sidon. Julius behandlet Paulus vennlig og ga ham tillatelse til å gå til vennene for å få forpleining.
4Derfra la vi ut igjen og seilte i le av Kypros, fordi vindene var mot oss.
5Etter å ha krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia.
6Der fant offiseren et skip fra Alexandria som skulle til Italia, og han satte oss om bord.
7I mange dager seilte vi sakte og hadde med nød og neppe kommet ut forbi Knidos; fordi vinden ikke lot oss, seilte vi i le av Kreta, ved Salmone.
9Da det var gått lang tid, og seiling nå var farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem
10og sa: Menn, jeg ser at denne reisen vil ende med skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av liv.
12Og fordi havnen ikke var egnet til å ligge i over vinteren, rådet de fleste til å dra derfra også, om de på et vis kunne nå Føniks og overvintre der – en havn på Kreta som vender mot sørvest og nordvest.
13Da en svak sønnavind begynte å blåse, mente de at de hadde fått det som de ønsket. De lettet og seilte tett inn langs Kreta.
14Men ikke lenge etter kom det en voldsom stormvind mot dem, kalt Evrakylon.
15Skipet ble tatt av vinden og kunne ikke holdes opp mot den, så vi lot det drive.
16Vi kom i le av en liten øy som kalles Kauda, og med stort strev klarte vi å få lettbåten om bord.
17Da de hadde fått den opp, tok de forholdsregler: de surret tau rundt skroget for å holde skipet sammen. I frykt for å drive inn i Syrten tok de ned seilet, og slik ble vi drevet videre.
18Siden vi ble hardt kastet rundt av stormen, kastet de last over bord dagen etter.
19Og den tredje dagen kastet vi med egne hender skipets utstyr over bord.
20Da verken sol eller stjerner syntes på mange dager, og ikke liten storm lå over oss, ble til slutt alt håp om redning tatt fra oss.
21Etter lang tids faste sto Paulus fram midt iblant dem og sa: Menn, dere skulle ha hørt på meg og ikke reist fra Kreta, så hadde dere spart dere for denne skaden og dette tapet.
26Men vi må strande på en viss øy.
27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet hit og dit på Adriahavet, mente sjøfolkene ved midnatt at de nærmet seg land.
28De loddmålte og fant tjue favner. Litt lenger fram målte de igjen og fant femten favner.
29Av frykt for at vi skulle støte på rev, kastet de fire ankre ut fra akterenden og ønsket at det måtte bli dag.
30Sjøfolkene forsøkte da å flykte fra skipet. De satte båten på sjøen under påskudd av å ville sette ut ankre fra baugen.
1Da vi hadde skilt lag med dem og lagt ut, satte vi rett kurs mot Kos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.
2Der fant vi et skip som skulle over til Fønikia; vi gikk om bord og dro av sted.
3Da vi fikk Kypros i sikte, lot vi det ligge på venstre side, seilte inn mot Syria og gikk i land i Tyr; for der skulle skipet losse lasten.
38Da de hadde spist seg mette, lettet de skipet ved å kaste hveten i sjøen.
39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de oppdaget en bukt med strand. Dit ville de forsøke å drive skipet, om det lot seg gjøre.
40De kappet ankrene og lot dem bli i sjøen, løste båndene som holdt styreårene, heiste forseilet til vinden og satte kurs mot land.
41Men de støtte på et sted der to sjøer møttes, og de satte skipet på grunn. Forstavnen satte seg fast og ble stående urørlig, mens akterenden ble slått i stykker av bølgenes kraft.
13Vi gikk da i forveien til skipet og seilte til Assos, der vi hadde tenkt å ta om bord Paulus; for slik hadde han bestemt, han selv ville gå til fots.
14Da han møtte oss i Assos, tok vi ham om bord og kom til Mitylene.
15Derfra seilte vi videre og kom neste dag utenfor Kios; dagen etter nådde vi Samos og la til ved Trogyllion, og neste dag kom vi til Milet.
16For Paulus hadde bestemt seg for å seile forbi Efesos, fordi han ikke ville bruke tid i Asia; han skyndte seg for, om mulig, å være i Jerusalem til pinsedagen.
10De hedret oss på mange måter, og da vi skulle reise, utstyrte de oss med det vi trengte.
11Etter tre måneder dro vi av sted med et skip fra Alexandria som hadde overvintret på øya, og som hadde Kastor og Polluks som kjennetegn.
12Vi gikk i land i Syrakus og ble der i tre dager.
13Derfra seilte vi videre og kom til Regium. Dagen etter begynte sønnavinden å blåse, og dagen derpå kom vi til Puteoli.
14Der fant vi brødre, og de ba oss bli hos dem i sju dager. Slik dro vi videre mot Roma.
11Vi la derfor ut fra Troas og seilte rett til Samotrake, og dagen etter til Neapolis.
1Da de hadde berget seg i land, fikk de vite at øya het Malta.
6Vi seilte fra Filippi etter de usyrede brøds dager og kom til dem i Troas på fem dager; der ble vi i sju dager.
6Så tok vi farvel med hverandre; vi gikk om bord i skipet, og de vendte hjem igjen.
7Da vi hadde fullført reisen fra Tyr, kom vi til Ptolemais; vi hilste på brødrene og ble hos dem én dag.
13Likevel rodde mennene av all kraft for å komme inn til land, men de maktet det ikke, for havet var i opprør og ble bare mer og mer voldsomt mot dem.
44og at resten skulle gjøre det samme, noen på planker, andre på deler av skipsvraket. Slik hendte det at alle kom seg trygt i land.
2Da han hadde reist gjennom de traktene og gitt dem mye formaning, kom han til Hellas,
23Mens de seilte, sovnet han. Da kom en storm av vind ned over innsjøen; båten holdt på å fylles med vann, og de var i fare.
8Så gikk de forbi Mysia og kom ned til Troas.
7I nærheten hadde den fremste mannen på øya, som het Publius, eiendommer. Han tok vennlig imot oss og ga oss husly i tre dager.