Apostlenes gjerninger 16:25
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet til dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Men ved midnatt ba Paul og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangerne hørte dem.
Men midt på natten ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Og ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud; og fangene hørte dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud: og fangene hørte dem.
Ved midnattstider ba Paulus og Silas og sang salmer til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
Midt på natten ba Paul og Silas og lovpriste Gud, og fangene hørte dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene lyttet på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang lovprisninger til Gud, og fangene lyttet.
Around midnight, Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the other prisoners were listening to them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangenes hørte på dem.
Men ved Midnat bade Paulus og Silas og sang Gud Lovsange; men Fangerne lyttede paa dem.
And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte dem.
At midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
Men ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på dem.
Ved midnatt var Paulus og Silas i bønn og sang hymner til Gud, og fangene hørte på dem.
Omkring midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene hørte på dem.
Ved midnattstid ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet.
At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
But at mydnight prayed Paul and Sylas, and praysed God. And the presoners herde them.
Nowe at midnight Paul and Silas prayed, and sung Psalmes vnto God: and the prisoners heard them.
And at mydnyght Paul and Silas prayed, and lauded God. And the prysoners hearde them.
¶ And at midnight Paul and Silas prayed, and sang praises unto God: and the prisoners heard them.
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
And at midnight Paul and Silas praying, were singing hymns to God, and the prisoners were hearing them,
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns unto God, and the prisoners were listening to them;
But about the middle of the night, Paul and Silas were making prayers and songs to God in the hearing of the prisoners;
But about midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the prisoners were listening to them.
About midnight Paul and Silas were praying and singing hymns to God, and the rest of the prisoners were listening to them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.
27Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!
29Han ba om lys, sprang inn, skalv og kastet seg ned for Paulus og Silas.
30Så førte han dem ut og sa: Herrer, hva må jeg gjøre for å bli frelst?
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres fast i stokken.
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
33Han tok dem med seg den samme timen på natten og vasket sårene deres. Straks ble han døpt, han og alle hans.
34Da han hadde ført dem inn i huset sitt, satte han mat fram for dem, og han gledet seg, fordi han med hele sin husstand var kommet til tro på Gud.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
19Da herrene hennes så at håpet om inntekt var borte, grep de Paulus og Silas og dro dem til torget, til myndighetene.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
7På den første dagen i uken, da disiplene var samlet for å bryte brød, talte Paulus til dem, fordi han skulle reise dagen etter, og han fortsatte talen til midnatt.
13På sabbaten gikk vi ut av byen til elvebredden, der det pleide å være bønn. Vi satte oss og talte til kvinnene som var samlet der.
14En kvinne ved navn Lydia, en purpurhandler fra byen Tyatira, som dyrket Gud, lyttet til oss. Herren åpnet hjertet hennes, så hun ga akt på det Paulus sa.
9De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
10Straks samme natt sendte brødrene Paulus og Silas av sted til Beroia. Da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
29Paulus sa: Jeg ber til Gud at ikke bare du, men også alle som hører meg i dag, må bli som jeg er, både nesten og helt — bortsett fra disse lenkene.
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
3Be samtidig også for oss, at Gud vil åpne en dør for ordet, så vi kan tale Kristi mysterium, for hvis skyld jeg også sitter i lenker.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
36Da han hadde sagt dette, falt han på kne og ba sammen med dem alle.
9Om natten sa Herren til Paulus i et syn: Frykt ikke, men tal, og ti ikke!
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
24Og de priste Gud for meg.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
16Mens vi var på vei til bønnestedet, møtte vi en slavejente med en spådomsånd, som skaffet herrene sine stor inntekt ved spådomskunst.
20for å høre fangenes sukk og løse dem som er bestemt til døden,
4Noen av dem kom til tro og sluttet seg til Paulus og Silas, og det gjorde også en stor mengde gudfryktige grekere og mange framstående kvinner.
30Da de hadde sunget en salme, gikk de ut til Oljeberget.
62Ved midnatt står jeg opp for å takke deg for dine rettferdige dommer.
24Da de hørte det, løftet de samstemt sin røst til Gud og sa: Herre, du er Gud, du som har skapt himmelen og jorden og havet og alt som er i dem,
3De grep dem og satte dem i forvaring til neste dag, for det var allerede kveld.
12Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
6Ved midnatt lød et rop: Se, brudgommen kommer! Gå ut og møt ham.
19Tal til hverandre med salmer og hymner og åndelige sanger, syng og spill for Herren i deres hjerter,