Apostlenes gjerninger 5:22
Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men tjenestemennene som kom dit, fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og meldte:
Men da tjenestemennene kom fram, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte,
Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte:
Men da tjenestemennene kom og fant dem ikke i fengselet, kom de tilbake og fortalte,
Men tjenerne kom og fant dem ikke i fengselet; de vendte tilbake og rapporterte,
Men da betjentene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og rapporterte tilbake,
Men da tjenerne kom dit, fant de dem ikke i fengselet; de kom tilbake og rapporterte:
Men da tjenerne kom, fant de dem ikke i fengselet, vendte tilbake og fortalte.
Men da vaktene kom dit, fant de dem ikke i fengslet. Så de gikk tilbake og rapporterte,
Men da tjenestemennene kom dit, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og fortalte,
Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, dro de tilbake og rapporterte:
Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men da vaktene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
But when the officers arrived, they did not find them in the prison, so they returned and reported,
Men tjenestemennene som gikk til fengselet fant dem ikke der. De kom tilbake og rapporterte,
Men der Tjenerne kom derhen, fandt de dem ikke i Fængslet; men de kom tilbage og forkyndte det og sagde:
But when the officers came, and found them not in the prison, they returned, and told,
Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og fortalte det,
But when the officers came and found them not in the prison, they returned and told,
Men offiserene som kom, fant dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og rapporterte,
Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,
Men da betjentene kom, fant de dem ikke i fengselet, og de vendte tilbake og rapporterte,
Men de tjenestemennene som ble sendt, fant dem ikke i fengselet, så de vendte tilbake med rapport,
When the ministres came and founde them not in the preson they returned and tolde
The mynisters came and founde them not in the preson, came agayne, and tolde,
But when the officers came, & found them not in the prison, they returned and tolde it,
But when the officers came, & founde them not in the pryson, they returned, and tolde,
But when the officers came, and found them not in the prison, they returned, and told,
But the officers who came didn't find them in the prison. They returned and reported,
and the officers having come, did not find them in the prison, and having turned back, they told,
But the officers that came found them not in the prison; and they returned, and told,
But the officers that came found them not in the prison; and they returned, and told,
But the men who were sent saw that they were not in the prison, and came back with the news,
But the officers who came didn't find them in the prison. They returned and reported,
But the officers who came for them did not find them in the prison, so they returned and reported,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
20Gå, still dere opp i tempelet og tal til folket alle ordene om dette livet.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
24Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
28Vi ga dere et strengt forbud mot å lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for denne mannens blod.
23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
17Han ga dem tegn med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
19Da Herodes lette etter ham uten å finne ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Selv dro han fra Judea ned til Cæsarea og ble der.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
45Vaktmennene kom så til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit?
3De grep dem og satte dem i forvaring til neste dag, for det var allerede kveld.
5Dagen etter samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne over dem.
45Da de ikke fant ham, vendte de tilbake til Jerusalem og lette etter ham.
15Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
33I samme stund brøt de opp og vendte tilbake til Jerusalem. Der fant de de elleve samlet og dem som var sammen med dem,
12De fant meg verken i templet i disputt med noen eller med å hisse opp folket, verken i synagogene eller i byen.
2De fant steinen rullet bort fra graven.
3De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.
54De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
21De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'
18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
32Neste dag lot de rytterne dra videre med ham, mens de selv vendte tilbake til borgen.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens myndigheter og ropte: Disse som har satt verden på hodet, er også kommet hit!
9De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
66Straks det ble dag, samlet folkets eldste seg, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte ham fram for rådet.
42Og hver dag, både i tempelet og i husene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus Kristus.