Apostlenes gjerninger 5:23
Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet forsvarlig lukket og vaktene stående foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet nøye låst og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Fengselet fant vi stengt med all sikkerhet, og vaktene sto utenfor dørene. Men da vi åpnet, fant vi ingen inne.
og sa, Fengselet fant vi virkelig stengt med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor ved dørene: men da vi hadde åpnet, fant vi ingen der inne.
«Vi fant fengselet stengt og i full sikkerhet, og vaktene sto utenfor ved døren; men da vi åpnet, fant vi ikke inne én eneste person.»
Og sa: Fengselet fant vi stengt med all sikkerhet, og vaktene sto utenfor foran dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet stengt med omhu, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Vi fant fengselet låst med all sikkerhet, og vokterne stående utenfor dørene: men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
og sa: Vi fant fengslet lukket med all sikkerhet, og vaktene stod utenfor ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne.
Vi fant virkelig fengselet lukket og forsvarlig sikret, og vaktene stående foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
«Vi fant at fengselet var forsvarlig låst og bevoktet ved dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen mennesker der inne.»
«Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
«Vi fant fengselet forsvarlig lukket, og vaktene som sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
"Fengselet fant vi forsvarlig låst, og vaktene sto ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
'We found the jail securely locked, with the guards standing at the doors; but when we opened them, we found no one inside.'
«Vi fant fengselet godt låst med vakter som stod utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.»
Fængslet fandt vi tillukket med al Omhu, og Vogterne staaende udenfor Dørene; men der vi lode op, fandt vi Ingen inde.
Saying, The prison truly found we shut with all safety, and the keepers standing without before the doors: but when we had opened, we found no man within.
og sa: Fengselet fant vi virkelig lukket med all sikkerhet, og vokterne sto utenfor foran dørene; men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
Saying, We found the prison truly shut securely, and the guards standing outside before the doors, but when we opened them, we found no one inside.
"Vi fant fengselet stengt og låst, og vaktene sto foran dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen inne!"
"Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."
og sa: Vi fant fengselet sikkert låst og vaktene stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
og sa: Vi fant fengselet forsvarlig låst og vokterne stående ved dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
sayinge: the preson founde we shut as sure as was possible and the kepers stondynge with out before ye dores. But whe we had opened we founde no man with in.
and sayde:The preson founde we shut with all diligence, and the kepers stondinge without before the dores: but wha we had opened, we founde noman therin.
Saying, Certainely we founde the prison shut as sure as was possible, and the keepers standing without, before the doores: but when we had opened, we found no man within.
Saying: The pryson truely founde we shut with all diligence, & the kepers standyng without, before the doores: But when we had opened, we founde no man within.
Saying, The prison truly found we shut with all safety, and the keepers standing without before the doors: but when we had opened, we found no man within.
"We found the prison shut and locked, and the guards standing before the doors, but when we opened them, we found no one inside!"
saying -- `The prison indeed we found shut in all safety, and the keepers standing without before the doors, and having opened -- within we found no one.'
saying, The prison-house we found shut in all safety, and the keepers standing at the doors: but when we had opened, we found no man within.
saying, The prison-house we found shut in all safety, and the keepers standing at the doors: but when we had opened, we found no man within.
Saying, The doors of the prison were safely shut, and the keepers were at the doors, but when they were open, there was nobody inside.
"We found the prison shut and locked, and the guards standing before the doors, but when we opened them, we found no one inside!"
“We found the jail locked securely and the guards standing at the doors, but when we opened them, we found no one inside.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
20Gå, still dere opp i tempelet og tal til folket alle ordene om dette livet.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
24Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.
27Fangevokteren våknet opp, og da han så at fengselsdørene sto åpne, trakk han sverdet for å ta sitt eget liv. Han trodde at fangene hadde rømt.
28Men Paulus ropte høyt: Gjør deg ikke noe vondt, for vi er alle her!
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres fast i stokken.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
36Fangevokteren formidlet dette til Paulus: Dommerne har sendt bud om å løslate dere. Gå nå av sted i fred.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
40De gikk da ut av fengselet og tok inn i huset til Lydia. Etter at de hadde truffet brødrene og oppmuntret dem, dro de videre.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
19Da Herodes lette etter ham uten å finne ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Selv dro han fra Judea ned til Cæsarea og ble der.
40For vi risikerer å bli stilt til ansvar for uroen i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan vise til for dette oppstyret.
13De sa: «Dere skal si: Disiplene hans kom om natten og stjal ham mens vi sov.»
14«Og hvis dette kommer landshøvdingen for øre, skal vi overtale ham og sørge for at dere går fri.»
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
21De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'
24Noen av dem som var med oss, gikk til graven og fant det slik som kvinnene hadde sagt, men ham så de ikke.
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent for ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestejenten som passet døren, og fikk Peter inn.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
3De gikk inn, men fant ikke Herren Jesu kropp.
27Da de kom fram og hadde samlet menigheten, fortalte de alt Gud hadde gjort gjennom dem, og hvordan han hadde åpnet troens dør for hedningene.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
9De tok da kausjon av Jason og de andre og lot dem gå.
12De fant meg verken i templet i disputt med noen eller med å hisse opp folket, verken i synagogene eller i byen.
11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
3Be samtidig også for oss, at Gud vil åpne en dør for ordet, så vi kan tale Kristi mysterium, for hvis skyld jeg også sitter i lenker.
6Da de ikke fant dem, dro de Jason og noen brødre med seg til byens myndigheter og ropte: Disse som har satt verden på hodet, er også kommet hit!
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.