Apostlenes gjerninger 12:5
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Peter ble da holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten bar fram inderlig bønn til Gud for ham.
Så ble Peter holdt i fengselet, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men det ble bedt ut uavbrutt av menigheten til Gud for ham.
Slik ble Peter holdt i fengsel; men menigheten ba ivrig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
Så Peter ble voktet i fengselet, men menigheten holdt inderlig bønn til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengselet, men det var inderlig bønn fra menigheten til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel; men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble dermed holdt i fengsel, men menigheten bad uavbrutt til Gud for hans skyld.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uopphørlig til Gud for ham.
Så Peter ble holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but the church fervently prayed to God for him.
Så ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Saa blev da Petrus bevogtet i Fængslet; men der skede af Menigheden ivrig Bøn til Gud for ham.
Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uten opphør til Gud for ham.
So Peter was kept in prison, but constant prayer was made to God for him by the church.
Peter ble derfor holdt i fengsel, mens hele menigheten vedvarende bad til Gud for ham.
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,
Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Dermed ble Peter holdt i fengsel, men menigheten ba inderlig til Gud for ham.
Then was Peter kepte in preson. But prayer was made with out ceasynge of the congregacion vnto God for him.
And Peter was kepte in the preson But prayer was made without ceassinge of the congregacion, vnto God for him.
So Peter was kept in prison, but earnest prayer was made of ye Church vnto God for him.
And Peter was kept in pryson: But prayer was made without ceassyng of the Churche, vnto God for hym.
¶ Peter therefore was kept in prison: but prayer was made without ceasing of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
Peter, therefore, indeed, was kept in the prison, and fervent prayer was being made by the assembly unto God for him,
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
Peter therefore was kept in the prison: but prayer was made earnestly of the church unto God for him.
So Peter was kept in prison: but the church made strong prayer to God for him.
Peter therefore was kept in the prison, but constant prayer was made by the assembly to God for him.
So Peter was kept in prison, but those in the church were earnestly praying to God for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.
7Se, Herrens engel kom til ham, og et lys strålte i fengselet. Han støtte Peter i siden, vekket ham og sa: Skynd deg, stå opp! Da falt lenkene av hendene hans.
8Engelen sa til ham: Bind beltet om deg og ta på sandalene dine. Det gjorde han. Og han sa til ham: Sleng kappen om deg og følg meg.
10Da de hadde passert første og andre vaktpost, kom de til jernporten som førte ut til byen; den åpnet seg av seg selv for dem. De gikk ut og fortsatte gjennom én gate, og straks forlot engelen ham.
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
12Da han hadde forstått dette, gikk han til huset til Maria, mor til Johannes, som hadde tilnavnet Markus; der var mange samlet og ba.
13Mens Peter banket på porten, kom en tjenestepike som het Rode for å høre etter.
14Da hun kjente igjen Peters stemme, åpnet hun ikke porten av bare glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor.
15De sa til henne: Du er fra vettet. Men hun holdt fast ved at det var slik. Da sa de: Det er hans engel.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
17Han ga dem tegn med hånden om å være stille og fortalte dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet. Han sa: Gå og fortell dette til Jakob og brødrene. Så gikk han bort og dro til et annet sted.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
19Da Herodes lette etter ham uten å finne ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Selv dro han fra Judea ned til Cæsarea og ble der.
3Da han så at dette behaget jødene, gikk han videre og tok også Peter til fange. Det var de usyrede brøds dager.
4Da han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vakter, hver med fire soldater, for å passe på ham. Han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
17Be uten opphold.
42De holdt trofast fast ved apostlenes lære og fellesskapet, ved brødsbrytelsen og bønnene.
9Neste dag, mens de var på reisen og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be ved den sjette time.
25Ved midnatt ba Paulus og Silas og sang lovsanger til Gud, og de andre fangene hørte på dem.
26Plutselig kom det et stort jordskjelv, så grunnvollene i fengselet ristet. Straks ble alle dørene åpnet, og alles lenker løsnet.
2Hold trofast ut i bønnen, våk i den med takk.
3Be samtidig også for oss, at Gud vil åpne en dør for ordet, så vi kan tale Kristi mysterium, for hvis skyld jeg også sitter i lenker.
12I de dagene gikk han opp i fjellet for å be, og han tilbrakte hele natten i bønn til Gud.
16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent for ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestejenten som passet døren, og fikk Peter inn.
15I de dagene sto Peter fram midt blant disiplene og sa — det var omkring hundre og tjue samlet —:
12Gled dere i håpet; vær tålmodige i trengselen; hold ut i bønnen.
4Men vi vil holde oss uavbrutt til bønnen og tjenesten med Ordet.
1På den tiden rakte kong Herodes ut hånden for å fare hardt fram mot noen i menigheten.
30Kornelius sa: «For fire dager siden fastet jeg til denne timen, og ved den niende time ba jeg i huset mitt. Da sto en mann i skinnende klær foran meg,
31og han sa: ‘Kornelius, bønnen din er hørt, og dine almisser er blitt husket for Guds ansikt.’
40Men Peter sendte dem alle ut, knelte ned og ba. Så vendte han seg mot kroppen og sa: Tabita, stå opp! Hun åpnet øynene, og da hun så Peter, satte hun seg opp.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.
1Nå gikk Peter og Johannes sammen opp til tempelet ved bønnens time, den niende time.
25Søsken, be for oss.
32Men jeg har bedt for deg at din tro ikke må svikte. Og når du en gang vender om, styrk dine brødre.
4Han stirret på ham, ble redd og sa: «Hva er det, Herre?» Han svarte: «Dine bønner og dine almisser er steget opp som et minne for Guds ansikt.»
18Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette med all utholdenhet, og be for alle de hellige.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.
3De grep dem og satte dem i forvaring til neste dag, for det var allerede kveld.
29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
42Og hver dag, både i tempelet og i husene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus Kristus.
23Da ba han dem inn og ga dem husly. Neste dag dro Peter av sted med dem, og noen brødre fra Joppe fulgte med.
55Da de hadde tent bål midt på gårdsplassen og hadde satt seg sammen, satte Peter seg blant dem.