Apostlenes gjerninger 12:1
På den tiden rakte kong Herodes ut hånden for å fare hardt fram mot noen i menigheten.
På den tiden rakte kong Herodes ut hånden for å fare hardt fram mot noen i menigheten.
På den tiden la kong Herodes hånd på noen i menigheten for å mishandle dem.
På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten for å mishandle dem.
På den tiden la kong Herodes hånd på noen av menigheten for å plage dem.
Nå, om den tiden strakte kong Herodes ut sine hender for å plage noen av kirken.
På den tiden begynte kong Herodes å forfølge noen av dem som tilhørte menigheten.
Nå, i denne tiden strakte kong Herodes ut hendene for å forfølge noen av menigheten.
På samme tid grep kong Herodes tak i noen fra menigheten for å mishandle dem.
Omtrent på den tiden la kong Herodes hånd på noen av menigheten for å mishandle dem.
På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten for å skade dem.
På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten for å plage dem.
På den tiden strakte kong Herodes ut sin hånd for å plage noen i kirken.
På den tiden begynte kong Herodes å legge hånd på noen i menigheten for å plage dem.
På den tiden begynte kong Herodes å legge hånd på noen i menigheten for å plage dem.
På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten for å mishandle dem.
Around that time, King Herod laid hands on some from the church to mistreat them.
På den tiden la kong Herodes hånd på noen av dem som hørte til kirken for å mishandle dem.
Men ved den samme Tid lagde Kong Herodes Haand paa Nogle af Menigheden for at mishandle dem.
Now about that time Herod the king stretched forth his hands to vex certain of the church.
På den tiden la kong Herodes hånd på noen av menigheten for å plage dem.
At that time, King Herod stretched out his hands to persecute certain members of the church.
På den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten for å undertrykke dem.
Omtrent på den tiden la kong Herodes hånd på noen fra menigheten med onde hensikter,
På den tiden la kong Herodes hånd på noen av menigheten for å mishandle dem.
På den tiden begynte kong Herodes å forfølge de kristne hardt.
In that tyme Herode the kynge stretched forthe his handes to vexe certayne of the congregacion.
At the same tyme layed kynge Herode handes vpon certayne of the congregacion, to vexe them.
Nowe about that time, Herod the King stretched forth his hands to vexe certaine of the Church,
At the same tyme Herode the king stretched foorth his handes to vexe certayne of the Churche.
¶ Now about that time Herod the king stretched forth [his] hands to vex certain of the church.
Now about that time, Herod the king stretched out his hands to oppress some of the assembly.
And about that time, Herod the king put forth his hands, to do evil to certain of those of the assembly,
Now about that time Herod the king put forth his hands to afflict certain of the church.
Now about that time Herod the king put forth his hands to afflict certain of the church.
Now, about that time, Herod the king made cruel attacks on the Christians.
Now about that time, King Herod stretched out his hands to oppress some of the assembly.
James is Killed and Peter Imprisoned About that time King Herod laid hands on some from the church to harm them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Han fikk Jakob, Johannes’ bror, drept med sverd.
3Da han så at dette behaget jødene, gikk han videre og tok også Peter til fange. Det var de usyrede brøds dager.
4Da han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vakter, hver med fire soldater, for å passe på ham. Han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba uavbrutt til Gud for ham.
6Da Herodes skulle føre ham fram, lå Peter den samme natten og sov mellom to soldater, bundet med to lenker, og vaktene foran døren voktet fengselet.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
19Da Herodes lette etter ham uten å finne ham, forhørte han vaktene og befalte at de skulle henrettes. Selv dro han fra Judea ned til Cæsarea og ble der.
20Herodes var svært misfornøyd med folkene i Tyrus og Sidon. De kom samlet til ham, og etter å ha fått Blastus, kongens kammerherre, over på sin side, ba de om fred, fordi landet deres var avhengig av forsyninger fra kongens område.
21På en fastsatt dag, kledd i kongelig skrud, satte Herodes seg på tronen og holdt en tale til dem.
19Men Herodes, landsfyrsten, ble refset av ham for Herodias, sin bror Filips kone, og for alt det onde Herodes hadde gjort,
20og la også dette til alt det andre: Han satte Johannes i fengsel.
26Jordens konger reiste seg, og fyrstene samlet seg mot Herren og mot hans Salvede.
27For i sannhet samlet både Herodes og Pontius Pilatus seg, sammen med hedningene og Israels folk, mot din hellige tjener Jesus, som du har salvet,
28for å gjøre det din hånd og ditt råd forut hadde bestemt skulle skje.
1På den tiden fikk tetrarken Herodes høre om ryktet om Jesus.
3Da kong Herodes hørte dette, ble han urolig, og hele Jerusalem med ham.
3For Herodes hadde grepet Johannes, bundet ham og satt ham i fengsel for Herodias' skyld, hans bror Filips kone.
7Og da han fikk vite at han hørte inn under Herodes' myndighetsområde, sendte han ham til Herodes, som også var i Jerusalem på den tiden.
16Men da Herodes hørte det, sa han: Det er Johannes, han som jeg halshogde. Han er stått opp fra de døde.
17For det var Herodes selv som hadde sendt ut folk og grepet Johannes og bundet ham i fengsel for Herodias’ skyld, sin bror Filips kone, for han hadde giftet seg med henne.
18Johannes hadde nemlig sagt til Herodes: Det er ikke tillatt for deg å ha din brors kone.
19Derfor bar Herodias nag til ham og ville drepe ham, men hun kunne ikke,
20for Herodes fryktet Johannes; han visste at han var en rettferdig og hellig mann, og han holdt sin hånd over ham. Når han hørte ham, gjorde han mange ting, og han lyttet gjerne til ham.
21Men så kom den rette dagen, da Herodes på fødselsdagen sin holdt et gjestebud for sine stormenn, hærførere og de fremste i Galilea.
5Han ville gjerne drepe ham, men han fryktet folkemengden, for de regnet ham som en profet.
6Men da Herodes feiret fødselsdagen sin, danset Herodias' datter for dem og behaget Herodes.
12Men før alt dette skal de legge hendene på dere og forfølge dere. De skal utlevere dere til synagogene og kaste dere i fengsel; dere skal føres fram for konger og myndigheter for mitt navns skyld.
7Herodes, tetrarken, fikk høre om alt det som skjedde, og han var forvirret, for noen sa at Johannes var stått opp fra de døde,
31Samme dag kom noen fariseere og sa til ham: Dra bort herfra, for Herodes vil drepe deg.
8Dette skapte uro blant folket og byens myndigheter da de hørte det.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
7Da kalte Herodes vismennene til seg i hemmelighet og forhørte dem nøye om når stjernen hadde vist seg.
6Fariseerne gikk ut og tok straks råd sammen med herodianerne mot ham for å få ham drept.
16Da Herodes skjønte at han var blitt lurt av vismennene, ble han svært rasende. Han sendte ut folk og lot drepe alle barna som var i Betlehem og i hele omegnen, fra to år og nedover, etter den tiden han nøye hadde forhørt seg om hos vismennene.
11Herodes og hans soldater foraktet og hånte ham, kledde ham i en praktfull drakt og sendte ham tilbake til Pilatus.
10Han sendte bud og fikk Johannes halshogd i fengselet.
1I det femtende året av keiser Tiberius’ regjeringstid, mens Pontius Pilatus var landshøvding i Judea, og Herodes var landsfyrste i Galilea, og hans bror Filip landsfyrste i Iturea og i området Trachonitis, og Lysanias landsfyrste i Abilene,
11Da Peter kom til seg selv, sa han: Nå vet jeg sikkert at Herren har sendt sin engel og reddet meg ut av Herodes’ hånd og fra alt det jødefolket ventet skulle skje.
14Kong Herodes fikk høre om ham, for navnet hans var blitt kjent. Han sa: Det er Johannes Døperen som er stått opp fra de døde, og derfor virker de mektige gjerningene i ham.
3Saul derimot herjet med menigheten; han gikk inn i hus etter hus, dro både menn og kvinner med seg og kastet dem i fengsel.
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
9Men Herodes sa: Johannes har jeg latt halshogge. Hvem er da denne som jeg hører slikt om? Og han ønsket å få se ham.
27Straks sendte kongen en bøddel og befalte at hans hode skulle bringes. Han gikk og halshogde ham i fengselet
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
12Da Jesus fikk høre at Johannes var blitt kastet i fengsel, dro han til Galilea.
1Saul samtykket i drapet på ham. På den tiden brøt det løs en stor forfølgelse mot menigheten i Jerusalem, og alle ble spredt utover områdene i Judea og Samaria, unntatt apostlene.
13Noen dager senere kom kong Agrippa og Berenike til Cæsarea for å hilse på Festus.
5Og da både hedningene og jødene, sammen med sine ledere, gikk til angrep for å mishandle og steine dem,
6Også Annas, øverstepresten, Kaifas, Johannes og Alexander, og så mange som hørte til øversteprestens slekt, var samlet i Jerusalem.