Apostlenes gjerninger 5:29
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og apostlene: En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og apostlene: En må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa, Vi må lydige mot Gud mer enn mot mennesker.
Peter og de andre apostlene svarte: «Det er mer riktig å adlyde Gud enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi bør adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: Man må adlyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene og sa: Vi burde adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Man må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Da svarte Peter og de andre apostlene: «Vi må heller være lydige mot Gud enn mot mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Da svarte Peter og de andre apostlene: «En skal adlyde Gud mer enn mennesker.»
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
But Peter and the apostles replied, 'We must obey God rather than men.'
Peter og apostlene svarte: «Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Petrus og Apostlerne svarede og sagde: Man bør adlyde Gud mere end Menneskene.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Then Peter and the other apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
Men Peter og apostlene svarte: "Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Peter og apostlene svarte: "En må lyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
Men Peter og apostlene svarte: Vi må lyde Gud mer enn mennesker.
Peter and the other Apostles answered and sayde: We ought moare to obey God then men.
But Peter and the Apostles answered, and sayde: We ought more to obeye God then men.
Then Peter and the Apostles answered, & sayd, We ought rather to obey God then men.
Then Peter and the other Apostles aunswered, and sayde: We ought more to obey God then men.
Then Peter and the [other] apostles answered and said, We ought to obey God rather than men.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
And Peter and the apostles answering, said, `To obey God it behoveth, rather than men;
But Peter and the apostles answered and said, We must obey God rather than men.
But Peter and the apostles answered and said, We must obey God rather than men.
But Peter and the Apostles, answering, said, We have to do the orders of God, not of man.
But Peter and the apostles answered, "We must obey God rather than men.
But Peter and the apostles replied,“We must obey God rather than people.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt true dem så de ikke lenger taler til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
28Vi ga dere et strengt forbud mot å lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for denne mannens blod.
30Våre fedres Gud reiste Jesus opp, han som dere slo i hjel og hang på et tre.
7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
9dersom vi i dag blir forhørt for en velgjerning gjort mot den lamme mannen, og med hvilket middel han er blitt frisk,
38Og nå sier jeg dere: Hold dere borte fra disse mennene og la dem være. For er dette rådet eller dette verket av mennesker, vil det falle sammen.
39Men er det av Gud, kan dere ikke stoppe det; da kan det hende dere viser dere å kjempe mot Gud.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
41De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
37Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
32Vi er vitner om disse tingene, og det er også Den hellige ånd, som Gud har gitt til dem som adlyder ham.
33Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
35Og han sa til dem: Israelittiske menn, ta dere i vare for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
5Men noen fra fariseernes parti som hadde kommet til tro, sto fram og sa at det var nødvendig å omskjære dem og pålegge dem å holde Moses' lov.
6Apostlene og de eldste kom da sammen for å drøfte denne saken.
7Etter mye ordskifte reiste Peter seg og sa: Brødre, dere vet at Gud for en tid siden utvalgte blant oss at hedningene ved min munn skulle høre evangeliets ord og tro.
27Da tok Peter til orde og sa: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få?
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
20Gå, still dere opp i tempelet og tal til folket alle ordene om dette livet.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
28Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29Og nå, Herre, se deres trusler, og gi dine tjenere å tale ditt ord med all frimodighet,
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
47«Kan noen nekte dem vann, så de ikke blir døpt, de som har fått Den hellige ånd på samme måte som vi?»
13Underordn dere all menneskelig ordning for Herrens skyld, enten det er kongen som den øverste,
5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia.
30De svarte: Var han ikke en forbryter, hadde vi ikke overgitt ham til deg.
26Men Peter reiste ham opp og sa: «Stå opp! Jeg er også bare et menneske.»
12Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, ham dere overga og fornektet foran Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
15Dere drepte Livets fyrste, ham Gud reiste opp fra de døde; om dette er vi vitner.
12Det finnes ikke frelse i noen annen, for det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi må bli frelst ved.
16Da svarte folket: Gud forby at vi skulle forlate HERREN og tjene andre guder.
68Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skulle vi gå til? Du har ord om evig liv.
15I de dagene sto Peter fram midt blant disiplene og sa — det var omkring hundre og tjue samlet —:
28Da tok Peter til orde og sa: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, skal jeg ikke falle fra.