Apostlenes gjerninger 4:15
Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
De befalte dem å gå ut av rådet og rådslo med hverandre,
De befalte dem å gå ut av rådet og drøftet saken seg imellom,
Da de hadde befalt dem å gå ut av Rådet, rådførte de seg med hverandre
Men da de befalte dem å gå ut av rådet, rådde de sammen med hverandre,
De befalte dem å gå ut av rådet, og de diskuterte sammen med hverandre,
Men da de hadde beordret dem å gå ut av rådsmøtet, diskuterte de seg imellom,
De befalte dem å gå ut av rådet, og rådførte seg med hverandre og sa:
Da befalte de dem å gå til side ut av rådssalen, og rådførte seg seg imellom,
De befalte dem å gå ut fra rådet, og de rådslo med hverandre.
Men da de hadde bedt dem gå ut fra rådet, rådslå de med hverandre,
Men da de hadde beordret dem til å forlate rådet, trakk de seg tilbake og overveide seg imellom,
Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:
Men da de hadde befalt dem å gå ut av rådssalen, rådslo de med hverandre og sa:
Så befalte de dem å gå ut av rådsalen, mens de rådførte seg med hverandre,
After ordering them to leave the council, they conferred among themselves.
De befalte dem å gå ut av rådet, og de samtalte med hverandre
Men de bøde dem gaae ud fra Raadet, og raadførte sig med hverandre og sagde:
But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
Men etter at de hadde beordret dem til å forlate rådsrommet, diskuterte de med hverandre
But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
Men etter at de hadde befalt dem å gå ut av rådet, diskuterte de seg imellom,
De beordret dem å forlate Rådet, og diskuterte med hverandre,
Så de sendte dem ut av rådet og la planer seg imellom.
Da befalte de dem å forlate Rådet, og de rådslo seg imellom.
But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
But they comaunded them to go a syde out of the counsell and counceled amoge them selves
Then comaunded they the to stode asyde out of ye councell, & comened amoge the selues,
Then they commaunded them to goe aside out of the Council, and conferred among themselues,
But commaundyng them to go asyde out of the counsel, and counseled among them selues,
¶ But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
and having commanded them to go away out of the sanhedrim, they took counsel with one another,
But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
But when they had given them orders to go out of the Sanhedrin, they had a discussion among themselves,
But when they had commanded them to go aside out of the council, they conferred among themselves,
But when they had ordered them to go outside the council, they began to confer with one another,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt true dem så de ikke lenger taler til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
24Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
28Vi ga dere et strengt forbud mot å lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for denne mannens blod.
38Og nå sier jeg dere: Hold dere borte fra disse mennene og la dem være. For er dette rådet eller dette verket av mennesker, vil det falle sammen.
39Men er det av Gud, kan dere ikke stoppe det; da kan det hende dere viser dere å kjempe mot Gud.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
41De gikk bort fra rådet, glade over at de var blitt aktet verdige til å lide vanære for hans navn.
23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
5Dagen etter samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg.
6Også Annas, øverstepresten, Kaifas, Johannes og Alexander, og så mange som hørte til øversteprestens slekt, var samlet i Jerusalem.
7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
9dersom vi i dag blir forhørt for en velgjerning gjort mot den lamme mannen, og med hvilket middel han er blitt frisk,
6Apostlene og de eldste kom da sammen for å drøfte denne saken.
33Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
34Da reiste det seg en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han beordret at apostlene skulle føres ut en liten stund.
35Og han sa til dem: Israelittiske menn, ta dere i vare for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, og han vitnet om nådens ord og lot tegn og under skje ved deres hender.
4Men folkemengden i byen ble splittet: noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Og da både hedningene og jødene, sammen med sine ledere, gikk til angrep for å mishandle og steine dem,
4Da de kom til Jerusalem, ble de tatt imot av menigheten og av apostlene og de eldste, og de la fram alt Gud hadde gjort gjennom dem.
33Etter at de hadde vært der en tid, lot brødrene dem reise i fred tilbake til apostlene.
2Da det oppstod en ikke liten strid og diskusjon mellom Paulus og Barnabas og dem, bestemte de at Paulus og Barnabas, sammen med noen andre, skulle reise opp til Jerusalem til apostlene og de eldste med dette spørsmålet.
1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne over dem.
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
14Men fariseerne gikk ut og holdt råd mot ham for å finne ut hvordan de kunne ta livet av ham.
4og la planer om å gripe Jesus med list og drepe ham.
40For vi risikerer å bli stilt til ansvar for uroen i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan vise til for dette oppstyret.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
29Da han hadde sagt dette, gikk jødene bort og diskuterte heftig seg imellom.
47Da kalte overprestene og fariseerne sammen Rådet og sa: Hva skal vi gjøre? Denne mannen gjør mange tegn.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.
3De grep dem og satte dem i forvaring til neste dag, for det var allerede kveld.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
10Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
55Da de hadde tent bål midt på gårdsplassen og hadde satt seg sammen, satte Peter seg blant dem.
30Men han gikk midt imellom dem og dro sin vei.