Apostlenes gjerninger 6:10
Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
Men de maktet ikke å stå imot den visdommen og Ånden som han talte ved.
Men de kunne ikke stå seg mot den visdom og den Ånd han talte med.
Og de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd som han talte med.
Og de fikk ikke gjort motstand mot visdommen og ånden han talte med.
Og de var ikke i stand til å motstå visdommen og Ånden han talte med.
Men de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
Og de kunne ikke stå imot den visdom og Ånd som han talte med.
De kunne ikke stå imot den visdom og Ånd han talte med.
Men de klarte ikke å stå imot visdommen og ånden som han talte med.
Og de kunne ikke motstå den visdom og den ånd som gjennetok hans tale.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
De var imidlertid ikke i stand til å stå imot visdommen og Ånden som han talte ved.
Men de kunne ikke motstå den visdommen og ånden som han talte med.
But they could not stand up against the wisdom and the Spirit by whom he spoke.
Men de kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden som han talte med.
Og de kunde ikke imodstaae den Viisdom og den Aand, af hvilken han talede.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
Men de klarte ikke å stå imot den visdom og ånd han talte med.
They were unable to withstand the wisdom and the spirit by which he spoke.
De kunne ikke stå imot den visdommen og Ånden han talte med.
Men de klarte ikke å stå seg mot den visdom og ånd han talte med.
Men de var ikke i stand til å motstå den visdommen og Ånden som han talte med.
Men de kunne ikke motstå visdommen og Ånden som hans ord var fulle av.
And they coulde not resist the wysdome and the sprete with which he spake.
and they coulde not resiste the wyssdome and the sprete, out of the which he spake.
But they were not able to resist the wisdome, and the Spirit by the which he spake.
And they coulde not resiste the wisedome and the spirite by the whiche he spake.
And they were not able to resist the wisdom and the spirit by which he spake.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
and they were not able to resist the wisdom and the spirit with which he was speaking;
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
And they were not able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spake.
But they were not able to get the better of him, for his words were full of wisdom and of the Spirit.
They weren't able to withstand the wisdom and the Spirit by which he spoke.
Yet they were not able to resist the wisdom and the Spirit with which he spoke.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket.
9Da sto det fram noen fra synagogen som kalles Libertinernes synagoge, og også noen fra Kyrene og Alexandria, og noen fra Kilikia og Asia; de gikk i ordskifte med Stefanus.
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
15Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
26Og de klarte ikke å gripe ham på ord foran folket; de undret seg over svaret hans og tidde.
15For jeg vil gi dere ord og visdom som ingen av deres motstandere skal kunne motsi eller stå imot.
11Da fikk de noen menn til å si: Vi har hørt ham tale blasfemiske ord mot Moses og mot Gud.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
13De stilte fram falske vitner som sa: Denne mannen slutter ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og mot loven.
39Men er det av Gud, kan dere ikke stoppe det; da kan det hende dere viser dere å kjempe mot Gud.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
6De kunne ikke svare ham på dette.
5Dette forslaget behaget hele forsamlingen, og de valgte Stefanus, en mann full av tro og Den hellige ånd, og Filip, Prokorus, Nikanor, Timon, Parmenas og Nikolaus, en proselytt fra Antiokia.
6Dem førte de fram for apostlene, og etter at de hadde bedt, la de hendene på dem.
3Derfor ble de der lenge og talte frimodig i Herren, og han vitnet om nådens ord og lot tegn og under skje ved deres hender.
4Men folkemengden i byen ble splittet: noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Og da både hedningene og jødene, sammen med sine ledere, gikk til angrep for å mishandle og steine dem,
6fikk de vite det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til områdene rundt.
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
59Og de steinet Stefanus mens han påkalte Gud og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
4Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tungemål, etter som Ånden ga dem å tale.
7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
33Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
54Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og skar tenner mot ham.
55Men han, fylt av Den hellige Ånd, så opp mot himmelen og så Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd,
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
29Han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte med hellenistene, men de forsøkte å drepe ham.
18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
12Alle var forundret og rådville og sa til hverandre: Hva betyr dette?
17Når Gud altså ga dem den samme gaven som han ga oss som tror på Herren Jesus Kristus, hvem var da jeg, at jeg skulle kunne stå Gud imot?
13Og de kan heller ikke bevise det de nå anklager meg for.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
57Da ropte de med høy røst, holdt seg for ørene og styrtet alle som én mot ham,
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
15Og alle som satt i rådet, stirret på ham og så at ansiktet hans var som en engels ansikt.
6Da dette ryktet spredte seg, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
11Når de fører dere fram i synagogene og for myndigheter og øvrigheter, så bekymre dere ikke for hvordan eller hva dere skal forsvare dere med, eller hva dere skal si.
4Og min tale og min forkynnelse var ikke med overtalende ord fra menneskers visdom, men med Ånd og kraft som bevis,
48men de fant ikke ut hva de kunne gjøre, for hele folket lyttet ivrig til ham.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.
13Av de andre våget ingen å slutte seg til dem, men folket hadde stor aktelse for dem.