Apostlenes gjerninger 5:26
Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
Da gikk høvedsmannen av sted sammen med tjenestemennene og hentet dem, men uten å bruke vold; for de var redde for folket, at de kunne bli steinet.
Da gikk kommandanten sammen med tjenestemennene og hentet dem, uten bruk av vold, for de var redde for at folket skulle steine dem.
Da gikk hovedmannen av sted med tjenerne og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med tjenestemennene og brakte dem uten vold; for de fryktet folket, lest de skulle bli stenet.
Da gikk tempelvokteren med sine tjenere for å hente dem, men ikke med vold, for de var redde for folket, så de ikke skulle bli stenet.
Da gikk kapteinen med betjentene, og førte dem på fredelig vis: for de fryktet folket, så de ikke skulle bli steinet.
Tempelvaktsjefen gikk med tjenerne og hentet dem uten makt, for de fryktet folket, så de ikke skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med tjenerne og hentet dem uten vold: for de fryktet folket, for at de ikke skulle bli steinet.
Da gikk tempelkommandanten med sine menn og hentet dem, men ikke med makt, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da gikk høvdingen med tjenestemennene og hentet dem uten makt, for de fryktet folket for at de kunne bli steinet.
Da dro kapteinen med vaktene for å hente dem, og de førte dem ut uten anstrengelser, fordi de fryktet folket, som kunne kaste stein på dem.
Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
Da gikk tempelkommandanten med vaktene bort og hentet dem, men uten voldsbruk, for de fryktet at folket skulle steine dem.
Da gikk kapteinen med offiserene og hentet dem, men uten vold, for de var redde for at folket kunne steine dem.
At that, the captain went with his officers and brought the apostles, but without force, because they feared the people might stone them.
Da gikk kommandanten med tjenerne sine og hentet dem, men uten vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
Da gik Høvedsmanden hen med Tjenerne og bragte dem, dog ikke med Magt; thi de frygtede for Folket, at de skulde blive stenede.
Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Da gikk tempelvakten med tjenestemennene, og førte dem uten vold, for de fryktet folket, for å unngå å bli steinet.
Then the captain went with the officers and brought them without violence, for they feared the people, lest they should be stoned.
Da gikk kapteinen med offiserene og førte dem uten vold, for de var redd at folket skulle steine dem.
Da gikk offiseren med sine menn bort og førte dem uten vold, for de fryktet folket, at de kunne bli steinet.
Da gikk høvedsmannen med betjentene og hentet dem, men uten vold, for de fryktet folket, at de skulle bli steinet.
Da gikk tempelsjefen med vaktene og hentet dem, men uten å bruke vold, for de fryktet at folket kunne steine dem.
Then went the ruler of the teple with ministers and brought the with out violence. For they feared the people lest they shuld have bene stoned.
Then wete ye rulers with their mynisters, and fetched them without violence: for they feared the people, lest they shulde haue bene stoned.
Then went the captaine with the officers, and brought them without violence (for they feared the people, lest they should haue bene stoned)
Then went the ruler of the temple, with the officers, and brought them without violence: (For they feared the people, lest they should haue ben stoned)
¶ Then went the captain with the officers, and brought them without violence: for they feared the people, lest they should have been stoned.
Then the captain went with the officers, and brought them without violence, for they were afraid that the people might stone them.
then the magistrate having gone away with officers, brought them without violence, for they were fearing the people, lest they should be stoned;
Then went the captain with the officers, and brought them, `but' without violence; for they feared the people, lest they should be stoned.
Then went the captain with the officers, and brought them, [but] without violence; for they feared the people, lest they should be stoned.
Then the captain and some of the police went and took them, but not violently, for fear that they might be stoned by the people.
Then the captain went with the officers, and brought them without violence, for they were afraid that the people might stone them.
Then the commander of the temple guard went with the officers and brought the apostles without the use of force(for they were afraid of being stoned by the people).
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
28Vi ga dere et strengt forbud mot å lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for denne mannens blod.
29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:
23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.
24Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til.
25Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.
4Men folkemengden i byen ble splittet: noen holdt med jødene, andre med apostlene.
5Og da både hedningene og jødene, sammen med sine ledere, gikk til angrep for å mishandle og steine dem,
1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne over dem.
2De var opprørte over at de underviste folket og forkynte ved Jesus oppstandelsen fra de døde.
3De grep dem og satte dem i forvaring til neste dag, for det var allerede kveld.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.
19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
45Vaktmennene kom så til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit?
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
35Og han sa til dem: Israelittiske menn, ta dere i vare for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
33Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
15Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt true dem så de ikke lenger taler til noen i dette navnet.
18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.
54De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
31Mens de var i ferd med å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem sto på hodet.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
52Så sa Jesus til øversteprestene, offiserene for tempelvakten og de eldste som var kommet imot ham: Har dere kommet ut med sverd og stokker som mot en røver?
34Men i mengden ropte noen ett og andre noe annet. Da han på grunn av oppstyret ikke kunne få visshet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
35Da han kom til trappen, hendte det at han ble båret av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.
23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.
20De førte dem fram for dommerne og sa: Disse mennene, som er jøder, skaper stor uro i byen vår,
5Men de sa: Ikke under høytiden, for at det ikke skal bli opptøyer blant folket.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.
2Og øversteprestene og de skriftlærde forsøkte å finne en måte å få ham drept på, for de fryktet folket.
18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.
12Da grep vaktstyrken, kommandanten og jødenes tjenestemenn Jesus og bandt ham.
5Dagen etter samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg.
19Men det kom noen jøder dit fra Antiokia og Ikonium; de overtalte folket, og de steinet Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.