Apostlenes gjerninger 21:34
Men i mengden ropte noen ett og andre noe annet. Da han på grunn av oppstyret ikke kunne få visshet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
Men i mengden ropte noen ett og andre noe annet. Da han på grunn av oppstyret ikke kunne få visshet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
I folkemengden ropte noen ett og andre noe annet. Siden han ikke kunne få visshet på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
I mengden ropte noen ett og andre noe annet. Fordi han ikke kunne få visshet på grunn av oppstyret, befalte han at han skulle føres inn i borgen.
Noen i mengden ropte ett, andre noe annet. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av larmen, befalte han at han skulle føres inn i festningen.
Og noen ropte det ene, noen det andre blandt folket; og da han ikke kunne få visshet om hva som var på grunn av tumulten, befalte han at han skulle føres inn i festningen.
Men noen ropte noe annet i folkemengden; for han kunne ikke kjenne saken med sikkerhet på grunn av uro blant folket, befalte han at han skulle føres inn i leiren.
Og noen ropte en ting, og noen en annen, blant mengden; og da han ikke kunne se klarheten i forvirringen på grunn av tumulten, befalte han at Paul skulle bli ført inn i festningen.
Noen ropte én ting, andre noe annet fra folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet i noe på grunn av bråket, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
Noen ropte én ting, noen annen, blant mengden: da han ikke kunne få vite det sikkert på grunn av tumultene, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
I folkemengden ropte noen én ting og noen noe annet. Fordi han ikke kunne få klarhet i saken på grunn av oppstyret, befalte han at Paulus skulle føres til garnisonen.
Noen ropte én ting, andre noe annet blant mengden, og da han ikke kunne finne ut hva som virkelig hadde skjedd på grunn av tumulten, beordret han at han skulle føres inn i festningen.
Blant folkemengden ropte enkelte en ting, andre noe annet, og da han ikke klarte å få klarhet i tumulten, befalte han at Paulus skulle føres med til slottet.
Noen ropte ett, andre noe annet i folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i festningen.
Noen ropte ett, andre noe annet i folkemengden. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i festningen.
Men i folkemengden ropte noen én ting og andre noe annet. Siden han ikke kunne få klarhet i saken på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
Some in the crowd shouted one thing and some another. Because the commander could not get at the truth due to the uproar, he ordered that Paul be taken into the barracks.
Noen i folkemengden ropte én ting og noen ropte noe annet. Fordi kommandanten ikke kunne få rede på hva som var sant på grunn av oppstyret, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
Da raabte den Ene det, den Anden det iblandt Folket; men der han intet Vist kunde erfare for Larmen, befoel han at føre ham til Fæstningen.
And some cried one thing, some another, among the multitude: and when he could not know the certainty for the tumult, he commanded him to be carried into the castle.
Noen i folkemengden ropte én ting, noen en annen. Da han ikke kunne få klarhet på grunn av tumulten, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
And some cried one thing, and some another, among the crowd: and when he could not determine the truth because of the uproar, he commanded him to be carried into the barracks.
Noen ropte én ting og noen en annen blant folkemengden. Da han ikke kunne finne ut sannheten på grunn av bråket, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
Blant folkemengden var det noen som ropte en ting og noen en annen, og da han ikke kunne finne ut av sannheten på grunn av kaoset, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.
Blandt folkemengden ropte noen ett, andre noe annet; og da han ikke kunne finne frem til sannheten på grunn av urolighetene, beordret han at Paulus skulle føres inn i borgen.
Blant folket var det noen som ropte en ting og noen en annen, og siden han ikke kunne finne ut av saken på grunn av støyen, beordret han at Paulus skulle føres til kasernen.
And one cryed this another that amoge the people. And whe he coulde not knowe the certayntie for ye rage he comaunded him to be caryed into the castle.
One cried this, another that amonge the people. But whan he coulde not knowe the certente because of the rumoure, he commaunded him to be caried in to the castell.
And one cryed this, another that, among the people. So when he could not know the certeintie for the tumult, he commaunded him to be led into the castell.
And some cryed one thyng, some another, among the people. And when he coulde not knowe the certaintie for the rage, he commaunded him to be caryed into the castle.
And some cried one thing, some another, among the multitude: and when he could not know the certainty for the tumult, he commanded him to be carried into the castle.
Some shouted one thing, and some another, among the crowd. When he couldn't find out the truth because of the noise, he commanded him to be brought into the barracks.
and some were crying out one thing, and some another, among the multitude, and not being able to know the certainty because of the tumult, he commanded him to be carried to the castle,
And some shouted one thing, some another, among the crowd: and when he could not know the certainty for the uproar, he commanded him to be brought into the castle.
And some shouted one thing, some another, among the crowd: and when he could not know the certainty for the uproar, he commanded him to be brought into the castle.
And some said one thing and some another, among the people: and as he was not able to get a knowledge of the facts because of the noise, he gave orders for Paul to be taken into the army building.
Some shouted one thing, and some another, among the crowd. When he couldn't find out the truth because of the noise, he commanded him to be brought into the barracks.
But some in the crowd shouted one thing, and others something else, and when the commanding officer was unable to find out the truth because of the disturbance, he ordered Paul to be brought into the barracks.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da han kom til trappen, hendte det at han ble båret av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.
36For mengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!
37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
32Noen ropte ett, andre noe annet, for forsamlingen var i forvirring, og de fleste visste ikke engang hvorfor de var kommet sammen.
33Fra mengden dro de fram Aleksander, som jødene skjøv foran. Aleksander gjorde tegn med hånden og ville holde sitt forsvar for folket.
9Da ble det stort oppstyr, og noen av de skriftlærde fra fariseernes parti reiste seg og tok til orde: Vi finner ikke noe ondt hos denne mannen. Men hvis en ånd eller en engel har talt til ham, må vi ikke kjempe mot Gud.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de var i ferd med å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem sto på hodet.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
33Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.
18Da ropte de alle som én: Bort med denne mannen, og løslat Barabbas for oss!
19Barabbas var kastet i fengsel for et opprør som var gjort i byen, og for drap.
40For vi risikerer å bli stilt til ansvar for uroen i dag, siden det ikke finnes noen grunn vi kan vise til for dette oppstyret.
16Soldatene førte ham bort inn i residensen, som kalles pretoriet, og de kalte sammen hele vaktstyrken.
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
35sa han: Jeg vil høre saken din når også dine anklagere er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ pretorium.
17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
4Men folkemengden i byen ble splittet: noen holdt med jødene, andre med apostlene.
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
20Og fordi jeg var i villrede om slike spørsmål, spurte jeg om han ville reise til Jerusalem og få disse sakene avgjort der.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
8Dette skapte uro blant folket og byens myndigheter da de hørte det.
24Og Festus sa: «Kong Agrippa og alle som er til stede her sammen med oss: Dere ser denne mannen som hele mengden av jøder har henvendt seg til meg om, både i Jerusalem og her, og ropt at han ikke burde få leve lenger.
27Deretter tok stattholderens soldater Jesus med inn i residensen og samlet hele vaktstyrken omkring ham.
22Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og dommerne rev klærne av dem og befalte at de skulle bli slått.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
31Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.
57Da ropte de med høy røst, holdt seg for ørene og styrtet alle som én mot ham,
1Hele hopen av dem reiste seg og førte ham til Pilatus.
4Da han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vakter, hver med fire soldater, for å passe på ham. Han hadde til hensikt å føre ham fram for folket etter påsken.
29Hele byen kom i opprør. De grep Gaius og Aristark, menn fra Makedonia som var Paulus’ reisefeller, og stormet samstemt inn i teateret.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
8Folkemengden kom fram og begynte, med høye rop, å be Pilatus gjøre som han pleide for dem.
28De ropte: Israels menn, hjelp! Dette er mannen som lærer alle mennesker overalt det som er imot folket, loven og dette stedet. Og han har til og med tatt grekere med inn i tempelet og gjort dette hellige stedet urent.