Apostlenes gjerninger 21:33
Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten gikk bort og tok ham i forvaring, og han befalte at han skulle bindes med to lenker. Så spurte han hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom nær, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte så hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom da nær, grep ham og ga ordre om å lenke ham med to kjettinger. Han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Oversten kom nærmere, grep ham og befalte at han skulle bindes med to lenker. Han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da kom høvdingen nær og tok ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Da gikk tribunen bort til ham og grep ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da kom høvdingen nær, tok ham, og befalte at han skulle bindes med to kjeder; og han krevde å vite hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom bort til ham og tok ham i forvaring, og beordret at han skulle lenkes med to kjeder. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
Deretter kom den øverste høvedsmannen nær og tok ham, og befalte at han skulle bindes med to lenker; og spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom frem, arresterte ham og befalte at han skulle bli bundet med to lenker. Så spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
Så kom kommandanten nær, tok ham og beordret at han skulle bindes med to kjettinger, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da kom hovedvaktsjefen nær, tok ham og befalte at han skulle bindes med to lenker; han spurte også hvem han var og hva han hadde gjort.
Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Da nærmet kommandanten seg, arresterte Paulus og ga ordre om at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten gikk bort til ham og tok ham i forvaring. Han ga befaling om at Paulus skulle bindes med to lenker, og han begynte å spørre hvem han var, og hva han hadde gjort.
The commander came up, arrested Paul, ordered him to be bound with two chains, and asked who he was and what he had done.
Kommandanten kom da nærmere, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker. Han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Men der den øverste Høvedsmand kom nær til, tog han ham og befoel, at han skulde bindes med to Lænker; og han udspurgte, hvo han var, og hvad han havde gjort.
Then the chief captain came near, and took him, and commanded him to be bound with two chains; and demanded who he was, and what he had done.
Kommandanten nærmet seg og tok Paulus, og beordret at han skulle bindes med to lenker. Deretter spurte han hvem han var og hva han hadde gjort.
Then the chief captain came near, took him, and commanded him to be bound with two chains; and asked who he was, and what he had done.
Kommandanten kom nær, arresterte ham og befalte at han skulle bindes med to kjeder, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom nær, tok ham, og beordret at han skulle bindes med to lenker, og spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Så kom kommandanten frem, grep ham og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var, og hva han hadde gjort.
Kommandanten kom nær og tok Paulus og beordret at han skulle bindes med to lenker, og han spurte hvem han var og hva han hadde gjort.
Then the captayne came neare and toke him and comaunded him to be bounde with two chaynes and demaunded what he was and what he had done.
Whan the captayne came nye, he toke him, and commaunded him to be bounde with two cheynes, and axed what he was, and what he had done.
Then the chiefe Captaine came neere and tooke him, and commaunded him to be bound with two chaines, and demaunded who he was, and what he had done.
Then the chiefe captaine came neare, & toke hym, and comaunded hym to be bounde with two chaynes, & demaunded who he was, & what he had done.
Then the chief captain came near, and took him, and commanded [him] to be bound with two chains; and demanded who he was, and what he had done.
Then the commanding officer came near, arrested him, commanded him to be bound with two chains, and inquired who he was and what he had done.
Then the chief captain, having come nigh, took him, and commanded `him' to be bound with two chains, and was inquiring who he may be, and what it is he hath been doing,
Then the chief captain came near, and laid hold on him, and commanded him to be bound with two chains; and inquired who he was, and what he had done.
Then the chief captain came near, and laid hold on him, and commanded him to be bound with two chains; and inquired who he was, and what he had done.
Then the chief captain came near and took him, and gave orders for him to be put in chains, questioning them as to who he was and what he had done.
Then the commanding officer came near, arrested him, commanded him to be bound with two chains, and inquired who he was and what he had done.
Then the commanding officer came up and arrested him and ordered him to be tied up with two chains; he then asked who he was and what he had done.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Da kom hele byen i bevegelse, og folket strømmet sammen. De grep Paulus og dro ham ut av tempelet, og straks ble dørene lukket.
31Mens de var i ferd med å drepe ham, kom det melding til kommandanten for kohorten om at hele Jerusalem sto på hodet.
32Han tok straks med seg soldater og noen centurioner og løp ned til dem. Da de så kommandanten og soldatene, sluttet de å slå Paulus.
24befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen. Han ga ordre om at han skulle avhøres under pisking, for å få vite hvorfor de ropte slik mot ham.
25Da de bandt ham med remmer, sa Paulus til hundremannsføreren som sto der: Er det lovlig for dere å piske en mann som er romersk borger og uten dom?
26Da hundremannsføreren hørte dette, gikk han til kommandanten og meldte fra: Pass på hva du gjør, for denne mannen er romersk borger.
27Kommandanten kom da og sa til ham: Si meg, er du romersk borger? Han svarte: Ja.
28Kommandanten sa: For en stor sum kjøpte jeg denne borgerretten. Men Paulus sa: Jeg er født som borger.
29Da trakk straks de som skulle forhøre ham, seg unna. Også kommandanten ble redd da han forsto at han var romersk borger, og fordi han hadde bundet ham.
30Neste dag, fordi han ville få vite sikkert hva jødene anklaget ham for, løste han ham fra lenkene, og han kalte sammen overprestene og hele rådet. Han førte Paulus ned og stilte ham fram for dem.
17Da kalte Paulus på en av hundremannsførerne og sa: Før denne unge mannen til den øverste befalingsmannen, for han har noe å fortelle ham.
18Han tok ham med, førte ham til den øverste befalingsmannen og sa: Fangen Paulus kalte meg til seg og ba meg føre denne unge mannen til deg. Han har noe å si deg.
19Da tok den øverste befalingsmannen ham i hånden, trakk ham til side i enerom og spurte: Hva er det du har å fortelle meg?
20Han svarte: Jødene er blitt enige om å be deg om å føre Paulus ned til rådet i morgen, som om de vil få mer nøyaktige opplysninger om ham.
10Da det ble en stor strid, ble den øverste befalingsmannen redd for at de skulle rive Paulus i stykker, og han befalte soldatene å gå ned, ta ham med makt fra dem og føre ham inn i borgen.
11Natten etter sto Herren ved siden av ham og sa: Vær ved godt mot, Paulus! For slik som du har vitnet om meg i Jerusalem, må du også vitne i Roma.
34Men i mengden ropte noen ett og andre noe annet. Da han på grunn av oppstyret ikke kunne få visshet, befalte han at Paulus skulle føres inn i borgen.
35Da han kom til trappen, hendte det at han ble båret av soldatene på grunn av folkets voldsomhet.
36For mengden fulgte etter og ropte: Bort med ham!
37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?
7Men kommandanten Lysias kom over oss og tok ham med stor makt ut av våre hender,
8og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å avhøre ham selv kan du få kjennskap til alt det som vi anklager ham for.
16Da vi kom til Roma, overleverte centurionen fangene til prefekten for livgarden. Men Paulus fikk lov til å bo for seg selv med en soldat som holdt vakt over ham.
17Tre dager senere kalte Paulus sammen de fremste blant jødene. Da de var kommet, sa han til dem: 'Brødre, selv om jeg ikke har gjort noe mot folket eller fedrenes skikker, ble jeg likevel utlevert som fange fra Jerusalem til romerne.'
12Da grep vaktstyrken, kommandanten og jødenes tjenestemenn Jesus og bandt ham.
27Denne mannen ble grepet av jødene og holdt på å bli drept av dem. Da kom jeg med soldater og reddet ham, etter at jeg fikk vite at han var romersk borger.
28Da jeg ville finne ut hva de anklaget ham for, førte jeg ham fram for deres råd.
29Jeg fant at han ble anklaget for spørsmål som gjaldt deres lov, men at det ikke var noe han kunne straffes for med død eller fengsel.
30Da jeg fikk høre at jødene lå i bakhold for mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga også hans anklagere ordre om å fremføre for deg det de har mot ham. Lev vel.
31Soldatene tok da Paulus, som de hadde fått beskjed om, og førte ham om natten til Antipatris.
23Han ga en offiser ordre om å holde Paulus i forvaring, men gi ham frihet, og ikke hindre noen av hans venner i å tjene ham eller komme til ham.
23Etter at de hadde gitt dem mange piskeslag, kastet de dem i fengsel og ga fangevokteren ordre om å passe godt på dem.
24Da han hadde fått slik ordre, satte han dem i den innerste cellen og låste føttene deres fast i stokken.
37Men Paulus sa til dem: De har offentlig slått oss uten dom, enda vi er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss ut i hemmelighet? Nei, sannelig ikke! La dem komme selv og føre oss ut.
38Liktorene fortalte dette til dommerne, og de ble redde da de hørte at de var romerske borgere.
1Da det var bestemt at vi skulle seile til Italia, overleverte de Paulus og noen andre fanger til en offiser ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten.
11Da han kom til oss, tok han Paulus’ belte, bandt sine egne hender og føtter og sa: Slik sier Den hellige ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mannen som eier dette beltet, og overgi ham i hedningenes hender.
15Gi derfor sammen med rådet beskjed til den øverste befalingsmannen om at han må føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få nærmere opplysninger om ham. Vi står klar til å drepe ham før han kommer nær.
33Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til stattholderen og stilte også Paulus fram for ham.
21Men da Paulus anket og ba om å bli holdt i varetekt til keiseren kunne avgjøre saken, befalte jeg at han skulle holdes i varetekt til jeg kunne sende ham til keiseren.»
30Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, sammen med landshøvdingen, Berenike og de som satt sammen med dem.
31Da de hadde gått til side, snakket de med hverandre og sa: Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.
15Om ham la yppersteprestene og de eldste blant jødene fram for meg, da jeg var i Jerusalem, og ba om å få dom mot ham.
23Neste dag kom Agrippa og Berenike med stor prakt og gikk inn i rettssalen, sammen med hærførerne og byens fremste menn. På Festus' befaling ble Paulus ført inn.
22Da lot den øverste befalingsmannen den unge mannen gå og påla ham: Se til at du ikke forteller noen at du har gjort dette kjent for meg.
23Han kalte til seg to hundremannsførere og sa: Gjør klar to hundre soldater til å dra til Cæsarea, sytti ryttere og to hundre spydmenn, ved tredje time på natten.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke dette han som herjet med dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for nettopp å føre dem bundet til øversteprestene?
6Da han hadde blitt hos dem i mer enn ti dager, dro han ned til Cæsarea. Dagen etter satte han seg i dommersetet og befalte at Paulus skulle føres inn.
2Da trådte ypperstepresten og de ledende blant jødene fram med anklager mot Paulus og ba ham inntrengende
17Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.