Apostlenes gjerninger 5:25

Norsk KJV Aug 2025

Da kom en og meldte: Se, mennene dere satte i fengsel, står i tempelet og underviser folket.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18De la hånd på apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

    19Men om natten åpnet Herrens engel fengselsdørene, førte dem ut og sa:

    20Gå, still dere opp i tempelet og tal til folket alle ordene om dette livet.

    21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.

    22Men da tjenestemennene kom og ikke fant dem i fengselet, vendte de tilbake og meldte:

    23Vi fant fengselet forsvarlig stengt og vaktene stående utenfor dørene, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne.

    24Da ypperstepresten, sjefen for tempelvakten og overprestene hørte dette, ble de rådville og undret seg over hva dette kunne føre til.

  • 81%

    26Da gikk sjefen for tempelvakten sammen med tjenestemennene og førte dem med seg uten vold, for de var redde for folket og for å bli steinet.

    27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:

    28Vi ga dere et strengt forbud mot å lære i dette navnet. Og se, dere har fylt Jerusalem med deres lære og vil gjøre oss ansvarlige for denne mannens blod.

    29Da svarte Peter og de andre apostlene: Vi må adlyde Gud mer enn mennesker.

  • Apg 4:1-5
    5 vers
    76%

    1Mens de talte til folket, kom prestene, sjefen for tempelvakten og saddukeerne over dem.

    2De var opprørte over at de underviste folket og forkynte ved Jesus oppstandelsen fra de døde.

    3De grep dem og satte dem i forvaring til neste dag, for det var allerede kveld.

    4Men mange av dem som hadde hørt ordet, kom til tro, og tallet på menn ble omkring fem tusen.

    5Dagen etter samlet rådsherrene, de eldste og de skriftlærde seg.

  • 12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.

  • 23Etter at de var blitt løslatt, gikk de til sine egne og fortalte alt det øversteprestene og de eldste hadde sagt til dem.

  • 73%

    34Da reiste det seg en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han beordret at apostlene skulle føres ut en liten stund.

    35Og han sa til dem: Israelittiske menn, ta dere i vare for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.

  • 11Mens de var på vei, kom noen av vaktene inn i byen og fortalte overprestene alt som hadde hendt.

  • 1En av de dagene, mens han lærte folket i templet og forkynte evangeliet, kom yppersteprestene og de skriftlærde til ham sammen med de eldste.

  • 27De kom igjen til Jerusalem. Mens han gikk omkring i tempelet, kom yppersteprestene, de skriftlærde og de eldste bort til ham,

  • 22Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil mengden komme sammen, for de vil høre at du er kommet.

  • 42Og hver dag, både i tempelet og i husene, holdt de ikke opp med å lære og forkynne Jesus Kristus.

  • 71%

    14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.

    15Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,

    16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.

    17Men for at det ikke skal spre seg mer blant folket, la oss strengt true dem så de ikke lenger taler til noen i dette navnet.

    18De kalte dem inn og forbød dem helt å tale eller lære i Jesu navn.

    19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.

  • 55I samme stund sa Jesus til folkemengden: Er dere kommet ut med sverd og stokker for å gripe meg som om jeg var en røver? Dag etter dag satt jeg og lærte i tempelet, og dere grep meg ikke.

  • 40De fulgte rådet hans. De lot kalle inn apostlene, pisket dem, forbød dem å tale i Jesu navn og løslot dem.

  • 21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.

  • 35Da det ble dag, sendte dommerne liktorene med beskjed: La disse mennene gå.

  • 52Så sa Jesus til øversteprestene, offiserene for tempelvakten og de eldste som var kommet imot ham: Har dere kommet ut med sverd og stokker som mot en røver?

  • 7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?

  • 2Tidlig neste morgen kom han igjen til tempelet. Alt folket kom til ham, og han satte seg og underviste dem.

  • 14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:

  • 5Da sa noen av dem som sto der: Hva er det dere gjør, siden dere løser folen?

  • 18Da det ble dag, ble det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som var blitt av Peter.

  • 16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.

  • 38Og hele folket kom tidlig om morgenen til ham i templet for å høre ham.

  • 39Da kom de og ba dem inntrengende, førte dem ut og ba dem forlate byen.

  • 45Vaktmennene kom så til yppersteprestene og fariseerne, og disse sa til dem: Hvorfor har dere ikke ført ham hit?

  • 8Dette skapte uro blant folket og byens myndigheter da de hørte det.

  • 66Straks det ble dag, samlet folkets eldste seg, både øversteprestene og de skriftlærde, og de førte ham fram for rådet.

  • 12De fant meg verken i templet i disputt med noen eller med å hisse opp folket, verken i synagogene eller i byen.

  • 23Da han var kommet inn i tempelet og lærte, kom yppersteprestene og folkets eldste bort til ham og sa: Med hvilken myndighet gjør du dette? Og hvem har gitt deg denne myndigheten?

  • 14«Og hvis dette kommer landshøvdingen for øre, skal vi overtale ham og sørge for at dere går fri.»