Apostlenes gjerninger 22:2
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sier,
(Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille.)
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de stille, og han sa,
Da de hørte at han snakket til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på deres hebraiske språk, ble de enda roligere. Og han fortsatte,
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
Da de hørte at han talte med dem på hebraisk, ble de enda mer stille; og han sa:
Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
Og da de hørte at han talte på hebraisk, ble de enda mer stille, og han sa:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han fortsatte å si:
When they heard that he was speaking to them in the Hebrew language, they became even more quiet, and he said:
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa:
— Men der de hørte, at han talede til dem i det ebraiske Sprog, holdt de sig end mere stille. — Og han sagde:
(And when they heard that he spake in the Hebrew tongue to them, they kept the more silence: and he saith,)
(Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
And when they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they became even more silent. And he said,
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda roligere. Han sa,
Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble det enda stillere. Og han sa,
Og da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda mer stille. Og han sa,
Da de hørte ham tale på hebraisk, ble de enda roligere, og han sa,
Whe they hearde that he spake in ye Ebrue tonge to them they kept the moore silence. And he sayde:
Whan they herde that he spake vnto them in the Hebrue, they kepte the more sylence. And he sayde:
(And when they heard that he spake in the Hebrewe tongue to them, they kept the more silence, and he sayd)
(And when they heard that he spake in the Hebrue tongue to the, they kept ye more scilence. And he saith:)
(And when they heard that he spake in the Hebrew tongue to them, they kept the more silence: and he saith,)
When they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they were even more quiet. He said,
and they having heard that in the Hebrew dialect he was speaking to them, gave the more silence, and he saith, --
And when they heard that he spake unto them in the Hebrew language, they were the more quiet: and he saith,
And when they heard that he spake unto them in the Hebrew language, they were the more quiet: and he saith,
And, hearing him talking in the Hebrew language, they became the more quiet, and he said,
When they heard that he spoke to them in the Hebrew language, they were even more quiet. He said,
(When they heard that he was addressing them in Aramaic, they became even quieter.) Then Paul said,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Brødre og fedre, hør mitt forsvar som jeg nå framfører for dere.
39Men Paulus sa: Jeg er en jøde fra Tarsos, en by i Kilikia, en borger av en betydelig by. Jeg ber deg: La meg få tale til folket.
40Da han ga ham tillatelse, stilte Paulus seg på trappen og ga tegn med hånden til folket. Da det ble helt stille, talte han til dem på hebraisk og sa:
3Jeg er en jøde, født i Tarsos i Kilikia, men oppvokst i denne byen, ved Gamaliels føtter, opplært etter den nøyaktigste utlegning av fedrenes lov, og jeg var brennende i iver for Gud, slik dere alle er i dag.
4Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tungemål, etter som Ånden ga dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, fromme menn, fra alle nasjoner under himmelen.
6Da dette ryktet spredte seg, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
7Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
8Hvordan kan vi da hver og en høre dem i vårt eget morsmål, det språket vi er født med?
12Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
13Da de var ferdige med å tale, tok Jakob til orde og sa: Brødre, hør på meg.
19Jeg sa: Herre, de vet at jeg fengslet og slo dem som trodde på deg, i synagoge etter synagoge.
20Og da blodet til din martyr Stefanus ble utøst, sto også jeg der og samtykket i hans død, og jeg voktet kappene til dem som slo ham i hjel.
33Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de rådslo om å drepe dem.
34Da reiste det seg en i rådet, en fariseer ved navn Gamaliel, en lovlærer som var høyt aktet av hele folket. Han beordret at apostlene skulle føres ut en liten stund.
35Og han sa til dem: Israelittiske menn, ta dere i vare for hva dere er i ferd med å gjøre med disse mennene.
20Da de hørte det, priste de Gud og sa til ham: Du ser, bror, hvor mange tusener av jøder som tror, og de er alle nidkjære for loven.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
9De som var med meg, så virkelig lyset og ble redde, men de hørte ikke stemmen til ham som talte til meg.
11kretere og arabere — vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk.
12Alle var forundret og rådville og sa til hverandre: Hva betyr dette?
22De lyttet til ham helt til dette ordet. Da ropte de: Få en slik mann bort fra jorden! Han bør ikke få leve.
23Mens de skrek og rev av seg klærne og kastet støv opp i luften,
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
27Da de hadde ført dem fram, stilte de dem for rådet, og ypperstepresten forhørte dem:
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
17Da jeg igjen kom til Jerusalem, hendte det at jeg, mens jeg ba i templet, kom i henrykkelse,
15Etter opplesningen fra loven og profetene sendte synagogeforstanderne bud til dem og sa: Menn og brødre, har dere et ord til formaning for folket, så tal.
16Da reiste Paulus seg, gav tegn med hånden og sa: Israels menn, og dere som frykter Gud, hør på meg.
3Særlig fordi jeg vet at du er kyndig i alle skikker og spørsmål som finnes blant jødene. Derfor ber jeg deg høre på meg med tålmod.
4Mitt liv fra ungdom av, slik det først ble levd blant mitt eget folk i Jerusalem, kjenner alle jødene.
29Han talte frimodig i Herren Jesu navn og diskuterte med hellenistene, men de forsøkte å drepe ham.
30Da brødrene fikk vite det, førte de ham ned til Cæsarea og sendte ham videre til Tarsus.
12Og de hisset opp folket, de eldste og de skriftlærde, kom over ham, grep ham og førte ham fram for rådet.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
15Men de befalte dem å gå ut av rådet og rådførte seg med hverandre,
5omskåret den åttende dagen, av Israels folk, av Benjamins stamme, hebreer av hebrere; etter loven: fariseer;
22Hva skal vi da gjøre? Helt sikkert vil mengden komme sammen, for de vil høre at du er kommet.
21Alle som hørte ham, ble forundret og sa: Er ikke dette han som herjet med dem som påkalte dette navnet i Jerusalem, og som kom hit for nettopp å føre dem bundet til øversteprestene?
21For dette grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.
14Da vi alle var falt til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg på hebraisk: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å stampe mot brodden.
21De sa til ham: 'Vi har verken fått brev fra Judea om deg eller har noen av brødrene som er kommet, meldt eller sagt noe ondt om deg.'
22'Men vi vil gjerne høre av deg hva du mener, for om denne sekten vet vi at det blir talt imot den overalt.'
20Ellers får disse samme her si om de fant noe galt hos meg da jeg sto fram for rådet,
21bortsett fra dette ene ordet jeg ropte da jeg sto midt iblant dem: For de dødes oppstandelse er det jeg i dag blir stilt til ansvar av dere.
54Da de hørte dette, ble de rammet i hjertet og skar tenner mot ham.
35sa han: Jeg vil høre saken din når også dine anklagere er kommet. Og han befalte at han skulle holdes i varetekt i Herodes’ pretorium.
10Men de var ikke i stand til å stå imot den visdom og den Ånd han talte ved.
21Da de hørte dette, gikk de tidlig om morgenen inn i tempelet og lærte. Imens kom ypperstepresten og de som var med ham; de kalte sammen rådet og alle de eldste i Israels folk og sendte bud til fengselet for å få dem hentet.
37Da de var i ferd med å føre Paulus inn i borgen, sa han til kommandanten: Kan jeg få si noe til deg? Han sa: Kan du gresk?