Apostlenes gjerninger 3:12
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi hadde fått ham til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller gudsfrykt vi har fått ham til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudsfrykt hadde fått ham til å gå?
Og da Peter så dette, svarte han folket: 'Menn i Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor ser dere så inntrengende på oss, som om vi selv ved vår egen kraft eller fromhet hadde gjort dette mennesket sterkt?'
Da Peter så dette, begynte han å tale til folket: "Israelitter, hvorfor undrer dere over dette? Hvorfor ser dere på oss som om vi med vår egen makt eller gudsfrykt har fått denne mannen til å gå?"
Og da Peter så dette, svarte han folket: Israels menn, hvorfor undrer dere over dette? Eller hvorfor ser dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, talte han til folket: Israelitiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, talte han til folket: Dere Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved vår egen kraft eller gudfryktighet har gjort at denne mannen går?
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi av egen kraft eller gudfryktighet hadde fått ham til å gå?
Da Peter så det, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor er dere forundret over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi har fått denne mannen til å gå?
Da Peter så det, svarte han folket: 'Menn av Israel, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor ser dere så nøye på oss, som om vi med vår egen kraft eller hellighet kunne ha fått denne mannen til å gå?'
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: «Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss, som om det er ved vår egen kraft eller fromhet at vi fikk denne mannen til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi av egen makt eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
When Peter saw this, he addressed the people: "Fellow Israelites, why are you amazed at this? Why do you stare at us as if by our own power or godliness we had made this man walk?
Da Peter så dette, talte han til folket: 'Dere israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor ser dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?'
Men der Petrus det saae, talede han til Folket: I israelitiske Mænd! hvi forundre I eder over dette? eller hvi see I stivt paa os, ligesom vi af egen Magt eller Gudfrygtighed havde bragt denne til at gaae?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
Da Peter så dette, tok han til orde og sa til folket: Israelitter, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt hadde gjort at denne mannen kunne gå?
And when Peter saw it, he responded to the people, Men of Israel, why do you marvel at this? or why do you look so intently on us, as though by our own power or godliness we had made this man walk?
Da Peter så det, sa han til folket: "Dere menn av Israel, hvorfor er dere forundret over dette? Hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller gudsfrykt har fått ham til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: 'Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette, og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått ham til å gå?
Da Peter så det, talte han til folket: Israels menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om det var ved vår egen kraft eller fromhet vi fikk ham til å gå?
Da Peter så dette, sa han til folket: Israels menn, hvorfor er dere så forundret over dette? Og hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved egen kraft eller fromhet har fått denne mannen til å gå?
When Peter sawe that he answered vnto the people. Ye men of Israel why marvayle ye at this or why looke ye so stedfastly on vs as though by oure awne power or holynes we had made this man goo?
Whan Peter sawe that, he answered vnto the people: Ye men of Israel, why maruayle ye at this, or why loke ye so at vs, as though we by oure awne power or deseruynge, had made this man to walke?
So when Peter saw it, he answered vnto the people, Ye me of Israel, why marueile ye at this? or why looke ye so stedfastly on vs, as though by our owne power or godlines, we had made this ma go?
And when Peter sawe that, he aunswered vnto the people: Ye men of Israel, why maruayle ye at this, or why loke ye so on vs, as though by our owne power or godlynesse, we had made this man to go?
¶ And when Peter saw [it], he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this? or why look ye so earnestly on us, as though by our own power or holiness we had made this man to walk?
When Peter saw it, he responded to the people, "You men of Israel, why do you marvel at this man? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
and Peter having seen, answered unto the people, `Men, Israelites! why wonder ye at this? or on us why look ye so earnestly, as if by our own power or piety we have made him to walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this man? or why fasten ye your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him to walk?
And when Peter saw it, he answered unto the people, Ye men of Israel, why marvel ye at this man? or why fasten ye your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him to walk?
And when Peter saw it he said to the people, You men of Israel, why are you so greatly surprised at this man? or why are you looking at us as if by our power or virtue we had given him the use of his legs?
When Peter saw it, he responded to the people, "You men of Israel, why do you marvel at this man? Why do you fasten your eyes on us, as though by our own power or godliness we had made him walk?
When Peter saw this, he declared to the people,“Men of Israel, why are you amazed at this? Why do you stare at us as if we had made this man walk by our own power or piety?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Nå gikk Peter og Johannes sammen opp til tempelet ved bønnens time, den niende time.
2En mann som hadde vært lam fra fødselen av, ble båret dit; ham la de hver dag ved tempelporten som kalles Fagerporten, for at han skulle be dem som gikk inn i tempelet om almisse.
3Da han så Peter og Johannes på vei inn i tempelet, ba han om en almisse.
4Peter festet blikket på ham sammen med Johannes og sa: Se på oss.
5Han så oppmerksomt på dem og ventet å få noe av dem.
6Men Peter sa: Sølv og gull har jeg ikke, men det jeg har, det gir jeg deg: I Jesu Kristi, nasareerens, navn: Stå opp og gå!
7Og han tok ham i høyre hånd og reiste ham opp; og straks fikk føttene og anklene hans styrke.
8Han sprang opp, sto og begynte å gå; og han gikk sammen med dem inn i tempelet, gående og hoppende og prisende Gud.
9Og hele folket så ham gå omkring og prise Gud.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket forbauset sammen om dem i søylegangen som kalles Salomos.
7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
8Da sa Peter, fylt av Den hellige ånd, til dem: Folkets rådsherrer og Israels eldste,
9dersom vi i dag blir forhørt for en velgjerning gjort mot den lamme mannen, og med hvilket middel han er blitt frisk,
10så skal dere alle og hele Israels folk vite at ved navnet Jesus Kristus fra Nasaret, han som dere korsfestet, men som Gud reiste opp fra de døde, ved ham står denne mannen frisk foran dere.
16Og ved hans navn, ved troen på hans navn, er denne mannen blitt sterk, han som dere ser og kjenner; ja, den tro som er ved ham, har gitt ham full førlighet i alles nærvær.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
22Dere menn av Israel, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud stadfestet for dere ved kraftgjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet,
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
13Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, våre fedres Gud, har herliggjort sin Sønn Jesus, ham dere overga og fornektet foran Pilatus, da han hadde bestemt seg for å løslate ham.
19Men Peter og Johannes svarte dem: Døm selv om det er rett i Guds øyne å lyde dere mer enn Gud.
20For vi kan ikke annet enn å tale om det vi har sett og hørt.
21Etter at de hadde truet dem ytterligere, lot de dem gå, fordi de ikke fant noen måte å straffe dem på, på grunn av folket; for alle priste Gud for det som var skjedd.
22For mannen som dette helbredelsesunderet var gjort på, var over førti år gammel.
31Så undret folkemengden seg da de så at de stumme talte, de vanføre ble friske, de lamme gikk og de blinde så; og de priste Israels Gud.
8I Lystra satt det en mann som var lam i føttene, lam fra mors liv; han hadde aldri gått.
9Han hørte Paulus tale; Paulus så fast på ham og merket at han hadde tro til å bli helbredet,
10og ropte med høy røst: Stå oppreist på føttene dine! Da sprang han opp og begynte å gå.
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
12Og straks sto han opp, tok båren og gikk ut for øynene på dem alle, så alle ble helt forundret og priste Gud og sa: Slik har vi aldri sett det.
32Mens Peter reiste omkring overalt, kom han også ned til de hellige som bodde i Lydda.
33Der fant han en mann som het Aineas; han hadde ligget til sengs i åtte år fordi han var lam.
34Peter sa til ham: Aineas, Jesus Kristus gjør deg frisk. Stå opp og re opp sengen din! Og han sto straks opp.
35Alle som bodde i Lydda og Saron så ham og vendte seg til Herren.
8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
16Men Peter fortsatte å banke. Da de åpnet og så ham, ble de forundret.
37Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.
12Alle var forundret og rådville og sa til hverandre: Hva betyr dette?
12De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta båren din og gå?
7Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
15Så langt gikk det at de bar de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at i det minste skyggen av Peter når han gikk forbi, skulle falle på noen av dem.
43Straks fikk han synet igjen og fulgte ham mens han priste Gud. Da folket så det, lovet alle Gud.
15Menn, hvorfor gjør dere dette? Også vi er mennesker med samme natur som dere, og vi forkynner for dere at dere skal vende dere fra disse tomhetene til den levende Gud, som skapte himmelen og jorden og havet og alt som er i dem.
11Dette er Herrens verk, og det er underfullt i våre øyne?
30Mannen svarte: Det er da merkelig at dere ikke vet hvor han er fra, og likevel har han åpnet øynene mine.
4Men Peter forklarte saken for dem fra begynnelsen av og la den fram punkt for punkt: