Apostlenes gjerninger 2:7
Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
Og de ble alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
De var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler, galileere?
De ble alle forundret og forbauset og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler, galileere?
Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
Og de var alle ute av seg av undring og sa til hverandre: "Er ikke disse som taler galileere?"
Og de ble alle forundret og sa til hverandre: Se, er ikke disse Galileerne som taler?
De ble forbløffet og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
Og de ble alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se! Er ikke disse som taler, galileere?
De ble alle forbløffet og undret seg og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler, galileere?
De ble helt forundret og undret seg, og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler galileere?
Alle ble undrende og sa til hverandre: 'Er ikke alle disse som taler galilæiske?'
De ble ute av seg av undring og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler galileere?
De ble ute av seg av undring og sa til hverandre: «Er ikke alle disse som taler galileere?
De var helt forundret og sa: «Er ikke alle disse som taler galileere?
They were astonished and amazed, saying, 'Aren't all these who are speaking Galileans?'
De ble alle forundret og undret seg og sa til hverandre: "Er ikke alle disse som taler galileere?
Men de forfærdedes alle og forundre de sig, og sagde til hverandre: See, ere ikke alle disse, som tale, Galilæer?
And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galilaeans?
Og de var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: Se, er ikke alle disse som taler galileere?
They were all amazed and marveled, saying to one another, 'Behold, are not all these who speak Galileans?'
De var alle forundret og undret seg, og sa til hverandre: «Se, er ikke alle disse som taler galileere?
De var alle forundret og sa til hverandre: 'Er ikke alle disse som taler, galileere?
De var helt forundret og sa: Er ikke alle disse som taler, galileere?
Alle var forundret og sa: Er ikke alle disse som taler galileere?
And they were all amazed and marvelled, saying, {G240} {G4314} {G240} Behold, are not all these that speak Galilaeans?
They wondred all and marveyled sayinge amoge them selves: Beholde are not all these which speake of Galile?
They wondred all and marueyled, and sayde amonge them selues: Beholde, are not all these which speake, of Galile?
And they wondered al, and marueiled, saying among themselues, Beholde, are not all these which speake, of Galile?
They wondred all, and marueyled, saying among themselues: Beholde, are not all these which speake, of Galilee?
And they were all amazed and marvelled, saying one to another, Behold, are not all these which speak Galilaeans?
They were all amazed and marveled, saying to one another, "Behold, aren't all these who speak Galileans?
and they were all amazed, and did wonder, saying one unto another, `Lo, are not all these who are speaking Galileans?
And they were all amazed and marvelled, saying, Behold, are not all these that speak Galilaeans?
And they were all amazed and marvelled, saying, Behold, are not all these that speak Galilaeans?
And they were full of wonder and said, Are not all these men Galilaeans?
They were all amazed and marveled, saying to one another, "Behold, aren't all these who speak Galileans?
Completely baffled, they said,“Aren’t all these who are speaking Galileans?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Hvordan kan vi da hver og en høre dem i vårt eget morsmål, det språket vi er født med?
9Parthere og medere og elamitter, og de som bor i Mesopotamia, i Judea og Kappadokia, i Pontos og Asia,
10Frygia og Pamfylia, i Egypt og i områdene i Libya mot Kyrene, og tilreisende fra Roma, både jøder og proselytter,
11kretere og arabere — vi hører dem tale om Guds storverk på våre egne språk.
12Alle var forundret og rådville og sa til hverandre: Hva betyr dette?
13Men andre spottet og sa: De er fulle av søt vin.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
1Da pinsedagen kom, var de alle samlet med ett sinn på samme sted.
2Da kom det plutselig en lyd fra himmelen som når en kraftig, stormende vind farer fram, og den fylte hele huset der de satt.
3Og det viste seg for dem delte tunger, likesom av ild, og de satte seg på hver av dem.
4Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd og begynte å tale i andre tungemål, etter som Ånden ga dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, fromme menn, fra alle nasjoner under himmelen.
6Da dette ryktet spredte seg, strømmet mengden sammen og ble forvirret, for hver og en hørte dem tale på sitt eget språk.
45De troende av omskjærelsen som var kommet med Peter, ble forundret over at Den hellige ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale i tunger og prise Gud. Da tok Peter til orde:
26Alle ble grepet av undring; de priste Gud og ble fylt av frykt og sa: Vi har sett underlige ting i dag.
13Da de så frimodigheten til Peter og Johannes og forsto at de var ulærde og enkle menn, undret de seg, og de kjente dem igjen som noen som hadde vært sammen med Jesus.
14Og da de så mannen som var blitt helbredet stå sammen med dem, kunne de ikke si noe imot.
37De var over all måte forundret og sa: Han har gjort alt godt; han får både døve til å høre og stumme til å tale.
10De kjente ham igjen som han som pleide å sitte og tigge ved Fagerporten i tempelet, og de ble fylt av undring og forbauselse over det som hadde hendt med ham.
11Mens den lamme som var blitt helbredet, holdt seg til Peter og Johannes, strømmet alt folket forbauset sammen om dem i søylegangen som kalles Salomos.
12Da Peter så dette, sa han til folket: Israelittiske menn, hvorfor undrer dere dere over dette? Eller hvorfor stirrer dere på oss, som om vi ved vår egen kraft eller fromhet hadde fått denne mannen til å gå?
2Da de hørte at han talte til dem på hebraisk, ble de enda stillere. Og han sa:
43Alle var slått av undring over Guds veldige kraft. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
31Så undret folkemengden seg da de så at de stumme talte, de vanføre ble friske, de lamme gikk og de blinde så; og de priste Israels Gud.
18Alle som hørte det, undret seg over det gjeterne fortalte.
7Det var omkring tolv menn i alt.
12Ved apostlenes hender ble det gjort mange tegn og under blant folket; (og de holdt alle sammen til i enighet i Salomos søylegang.
16og sa: Hva skal vi gjøre med disse mennene? For det er klart for alle som bor i Jerusalem at det ved dem er blitt gjort et åpenbart tegn, og vi kan ikke nekte for det.
15Straks folk så ham, ble de slått av undring. De løp mot ham og hilste på ham.
6Folket lyttet samstemt til det Filip sa, for de hørte og så de tegnene han gjorde.
23Hvis derfor hele menigheten kommer sammen på ett sted og alle taler i tunger, og det kommer inn ukyndige eller vantro, vil de ikke si at dere er gale?
47Alle som hørte ham, var forundret over hans innsikt og svar.
12Da tidde hele forsamlingen, og de lyttet til Barnabas og Paulus som fortalte hvilke tegn og under Gud hadde gjort blant hedningene ved dem.
7De førte dem fram og spurte: Med hvilken kraft eller i hvilket navn har dere gjort dette?
9For han og alle som var sammen med ham, var slått av undring over den fangsten av fisk de hadde fått;
23Alle folkemengdene ble slått av undring og sa: Er ikke dette Davids sønn?
7Mennene som reiste sammen med ham, sto målløse; de hørte en stemme, men så ingen.
22Alle vitnet vel om ham og undret seg over de nådefulle ordene som kom ut av hans munn. De sa: "Er ikke dette Josefs sønn?"
70Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
37Da de hørte dette, ble de svært grepet i hjertet og sa til Peter og de andre apostlene: Brødre, hva skal vi gjøre?
36Alle ble slått av undring og sa til hverandre: "Hva er dette for et ord! For med myndighet og kraft befaler han de urene åndene, og de kommer ut."
5Da de så det, undret de seg; de ble skremt og skyndte seg bort.
43Det kom ærefrykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort ved apostlene.
27Alle ble forferdet og spurte hverandre: Hva er dette? En ny lære – med myndighet! Han befaler til og med de urene åndene, og de adlyder ham.
11De sa: Dere menn fra Galilea, hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne samme Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måte som dere har sett ham fare opp til himmelen.
8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
32De undret seg over hans lære, for hans ord hadde myndighet.
22Dere menn av Israel, hør disse ordene: Jesus fra Nasaret, en mann som Gud stadfestet for dere ved kraftgjerninger, under og tegn som Gud gjorde ved ham midt iblant dere, slik dere selv vet,
11Da folket så hva Paulus hadde gjort, hevet de stemmen og sa på lykaonisk: Gudene har kommet ned til oss i menneskeskikkelse.