Markus 14:70
Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
Men han nektet igjen. En liten stund etter sa også de som sto der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; du er jo galileer, og dialekten din avslører deg.
Igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der, til Peter: Visst er du en av dem; du er jo galileer, og måten du snakker på røper deg.
Men han nektet på ny. Litt etter sa de som sto der, igjen til Peter: Du er sannelig en av dem, for du er også galileer, og målet ditt roper deg.
Og han fornektet det igjen. Og litt senere sa de som sto der til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er galileer, og måten du snakker på, stemmer overens med det.
Men han fornektet det igjen. Og etter en liten stund sa de igjen til Peter: "Sannelig, du er en av dem, for du er Galilæer, og din tale stemmer overens."
Men han benektet det igjen. Og litt etter sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er Galilean, og talesettet ditt stemmer overens med det.
Men han nektet det igjen. Litt senere sa de som sto omkring der til Peter: Du er sikkert en av dem, for du er også en galileer, og det språket ditt avslører deg.
Men han nektet igjen. Etter en liten stund sa de som sto der igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og dialekten din viser det.
Men han nektet igjen. Litt senere sa igjen de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er jo galileer og talemålet ditt avslører deg.»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
Peter begynte å forbanne og sverge: «Jeg vet ikke hva dere snakker om!»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der, igjen til Peter: Sannelig, du er en av dem, for du er en galileer, og måten du snakker på røper deg.
Men igjen nektet han det. Etter en liten stund sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer.»
Again Peter denied it. After a little while, those standing nearby said to Peter, "Surely you are one of them, for you are a Galilean."
Men han nektet igjen. Litt etter sa også de som stod der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, du er jo galileer.»
Men han negtede atter. Og lidet derefter sagde de, som stode hos, atter til Peder: Sandelig, du er En af dem; thi du er og en Galilæer, og dit Maal er ligt (dertil).
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art one of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth thereto.
Han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter, Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og tale ditt avslører deg.
And he denied it again. And a little later, those who stood by said again to Peter, Surely you are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it.
Men han nektet igjen. Etter litt sa de som sto der, til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er galileer, og måten du snakker på viser det."
Men han nektet igjen. Litt etter sa de som sto der til Peter: «Sannelig, du er en av dem, for du er også galileer, og talen din avslører deg.»
Men han nektet igjen. Litt senere sa de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er også galileer.
Men igjen nektet han. Litt etter sa også de som sto der til Peter: Du er virkelig en av dem, for du er en galileer.
And he denyed it agayne. And anone after they that stode by sayde agayne to Peter: suerly thou arte one of the for thou arte of Galile and thy speache agreth therto.
And he denyed it agayne. And after a litle whyle they yt stode by, sayde agayne vnto him: Of a trueth thou art one of them for thou art a Galilean, and thy speach soundeth euen alike.
But hee denied it againe: and anon after, they that stoode by, sayde againe to Peter, Surely thou art one of them: for thou art of Galile, and thy speach is like.
And he denyed it agayne. And anone after, they that stoode by, sayde agayne to Peter: Surely, thou art one of the, for thou art of Galilee, and thy speache agreeth therto.
And he denied it again. And a little after, they that stood by said again to Peter, Surely thou art [one] of them: for thou art a Galilaean, and thy speech agreeth [thereto].
But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, "You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it."
and he was again denying. And after a little again, those standing near said to Peter, `Truly thou art of them, for thou also art a Galilean, and thy speech is alike;'
But he again denied it. And after a little while again they that stood by said to Peter, of a truth thou art `one' of them; for thou art a Galilaean.
But he again denied it. And after a little while again they that stood by said to Peter, of a truth thou art [one] of them; for thou art a Galilaean.
But again he said it was not so. And after a little time, again those who were near said to Peter, Truly you are one of them; for you are a Galilaean.
But he again denied it. After a little while again those who stood by said to Peter, "You truly are one of them, for you are a Galilean, and your speech shows it."
But he denied it again. A short time later the bystanders again said to Peter,“You must be one of them, because you are also a Galilean.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
66Mens Peter var nede på gårdsplassen, kom en av yppersteprestens tjenestepiker.
67Da hun så Peter varme seg, så hun nøye på ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Nasaret.
68Men han nektet og sa: Jeg kjenner ikke, og forstår ikke hva du snakker om. Så gikk han ut i portrommet, og hanen gol.
69Da så piken ham igjen og begynte å si til dem som stod omkring: Denne er en av dem.
69Mens Peter satt ute på gårdsplassen, kom en tjenestejente bort til ham og sa: Også du var sammen med Jesus fra Galilea.
70Men han nektet for det foran dem alle og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om.
71Da han gikk ut i portrommet, fikk en annen tjenestejente øye på ham og sa til dem som var der: Denne mannen var også sammen med Jesus fra Nasaret.
72Og igjen nektet han, nå med ed: Jeg kjenner ikke den mannen.
73Litt senere kom de som sto der, bort til ham og sa til Peter: Sannelig, du er også en av dem; dialekten din røper deg.
74Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke den mannen! Og straks gol hanen.
75Da husket Peter det Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger. Og han gikk ut og gråt bittert.
71Da begynte han å forbanne og sverge: Jeg kjenner ikke dette mennesket dere taler om.
72Straks gol hanen for andre gang. Da husket Peter det ordet Jesus hadde sagt til ham: Før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger. Og han brast i gråt.
54De grep ham, førte ham bort og tok ham inn i øversteprestens hus. Peter fulgte etter på avstand.
55Da de hadde tent bål midt på gårdsplassen og hadde satt seg sammen, satte Peter seg blant dem.
56En tjenestejente fikk øye på ham der han satt ved ilden, så nøye på ham og sa: Denne mannen var også sammen med ham.
57Men han nektet og sa: Kvinne, jeg kjenner ham ikke.
58Litt etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
59Omtrent en time senere forsikret en annen: Helt sikkert, denne var også med ham, for han er en galileer.
60Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du sier. Og i det samme, mens han ennå talte, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
25Simon Peter sto og varmet seg. De sa da til ham: Er ikke også du en av hans disipler? Han nektet og sa: Det er jeg ikke.
26En av yppersteprestens tjenere, en slektning av ham hvis øre Peter hadde hogd av, sier: Så jeg ikke deg i hagen sammen med ham?
27Peter nektet igjen, og straks gol hanen.
28Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, skal jeg ikke falle fra.
30Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
31Men han forsikret enda sterkere: Om jeg så må dø med deg, vil jeg så visst ikke fornekte deg. Det samme sa også alle de andre.
33Han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
32Men etter at jeg er stått opp, skal jeg gå i forveien for dere til Galilea.
33Peter svarte: Om så alle tar anstøt av deg, vil jeg aldri ta anstøt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Denne natten, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Selv om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.
38Jesus svarte: Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
16Men Peter ble stående utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent for ypperstepresten, gikk da ut og talte med tjenestejenten som passet døren, og fikk Peter inn.
17Tjenestejenten som passet døren, sier til Peter: Er ikke også du en av denne mannens disipler? Han sier: Det er jeg ikke.
32Han talte åpent om dette. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er av Gud, bare for det som er av mennesker.
14Da steg Peter fram sammen med de elleve, løftet stemmen og sa til dem: Dere menn fra Judea, og alle dere som bor i Jerusalem, dette skal dere vite; lytt til mine ord:
15Da sa Peter til ham: Forklar oss denne lignelsen.
33Men den som fornekter meg for mennesker, ham skal også jeg fornekte for min Far i himmelen.
29Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.
9Men den som fornekter meg for menneskene, skal bli fornektet for Guds engler.
57Da stod noen fram og bar falskt vitnesbyrd mot ham og sa:
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Må det ikke skje deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.