Matteus 16:22
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Må det ikke skje deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Må det ikke skje deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud fri deg, Herre! Dette skal aldri hende deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre! Dette må aldri skje deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette skal ikke skje deg.
Og Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud spare deg, Herre! Dette skal aldri skje deg!"
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Måtte dette være langt borte fra deg, Herre; dette skal ikke skje med deg.
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Gud forby, Herre, dette må aldri hende deg!
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri deg, Herre! Dette må aldri skje deg!
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette må ikke hende deg."
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham, og sa: «Gud forby det, Herre! Dette må ikke skje deg.»
Men da tok Peter tak i ham og begynte å straffe ham: «Det må ikke skje, Herre! Dette skal ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: «Gud bevare deg, Herre! Dette må slett ikke skje med deg.»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: "Gud forby, Herre! Dette skal aldri hende deg."
Peter took Him aside and began to rebuke Him, saying, "Far be it from You, Lord! This shall never happen to You!"
Peter tok Ham til side og begynte å irettesette Ham og sa: 'Gud fri meg, Herre! Dette må aldri skje deg.'
Og Peder tog ham til sig, begyndte at irettesætte ham, og sagde: Herre, spar dig selv; dette skee dig ingenlunde!
Then Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall not be unto thee.
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud forby det, Herre! Dette må ikke skje deg.
Then Peter took Him aside and began to rebuke Him, saying, Far be it from You, Lord; this shall not happen to You.
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri skje deg!»
Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: 'Gud bevare deg, Herre! Dette må ikke hende deg!'
Peter tok ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud forbarme seg, Herre! Dette må aldri skje deg!
Peter tok ham da til side og begynte å irettesette ham: «Gud forby det, Herre! Dette må aldri hende deg.»
But Peter toke him asyde and began to rebuke him sayinge: master faver thy sylfe this shall not come vnto the.
But Peter toke him asyde, and beganne to rebuke him, sayenge: LORDE, fauoure thy self, let not this happen vnto the.
Then Peter tooke him aside, and began to rebuke him, saying, Master, pitie thy selfe: this shall not be vnto thee.
And when Peter had taken him aside, he began to rebuke hym, saying: Lorde, fauour thy selfe, this shall not be vnto thee.
Then Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall not be unto thee.
Peter took him aside, and began to rebuke him, saying, "Far be it from you, Lord! This will never be done to you."
And having taken him aside, Peter began to rebuke him, saying, `Be kind to thyself, sir; this shall not be to thee;'
And Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall never be unto thee.
And Peter took him, and began to rebuke him, saying, Be it far from thee, Lord: this shall never be unto thee.
And Peter, protesting, said to him, Be it far from you, Lord; it is impossible that this will come about.
Peter took him aside, and began to rebuke him, saying, "Far be it from you, Lord! This will never be done to you."
So Peter took him aside and began to rebuke him:“God forbid, Lord! This must not happen to you!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.
30Og han påla dem strengt at de ikke skulle si dette om ham til noen.
31Så begynte han å lære dem at Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, bli drept, og etter tre dager stå opp igjen.
32Han talte åpent om dette. Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham.
33Men han snudde seg, så på disiplene og irettesatte Peter: Vik bak meg, Satan! For du har ikke sans for det som er av Gud, bare for det som er av mennesker.
23Men han vendte seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som er av Gud, men for det som er av mennesker.
24Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil følge etter meg, må han fornekte seg selv, ta opp sitt kors og følge meg.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, skal jeg ikke falle fra.
30Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: I dag, ja i natt, før hanen galer to ganger, skal du fornekte meg tre ganger.
20Da forbød han disiplene å si til noen at han var Messias.
21Fra da av begynte Jesus å gjøre det klart for disiplene at han måtte gå til Jerusalem og lide mye under de eldste, overprestene og de skriftlærde, bli drept og bli reist opp den tredje dagen.
33Han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
34Men han sa: Jeg sier deg, Peter: I dag skal hanen ikke gale før du tre ganger har nektet at du kjenner meg.
36Simon Peter sa til ham: Herre, hvor går du? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg siden.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.
38Jesus svarte: Vil du gi livet ditt for meg? Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
33Peter svarte: Om så alle tar anstøt av deg, vil jeg aldri ta anstøt.
34Jesus sa til ham: Sannelig, jeg sier deg: Denne natten, før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
35Peter sa til ham: Selv om jeg må dø med deg, vil jeg ikke fornekte deg. Det samme sa også alle disiplene.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
21Han forbød dem strengt å si dette til noen,
22og sa: Menneskesønnen må lide mye, bli forkastet av de eldste og overprestene og de skriftlærde, bli drept og stå opp den tredje dagen.
60Men Peter sa: Mann, jeg skjønner ikke hva du sier. Og i det samme, mens han ennå talte, gol hanen.
61Herren snudde seg og så på Peter. Da husket Peter Herrens ord, hvordan han hadde sagt til ham: Før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger.
62Og han gikk ut og gråt bittert.
21Da Peter så ham, sa han til Jesus: Herre, hva da med ham?
15Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?
16Simon Peter svarte: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
15Da sa Peter til ham: Forklar oss denne lignelsen.
70Men han nektet det igjen. Litt etter sa også de som stod der, til Peter: Sannelig, du er en av dem; for du er en galileer, og måten du taler på, røper deg.
42Far, om du vil, ta denne kalken fra meg. Men la ikke min vilje skje, men din.
39Han gikk et stykke lenger fram, falt på ansiktet og ba: Min Far, om det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi. Men ikke som jeg vil, bare som du vil.
31Herren sa: Simon, Simon! Se, Satan har krevd å få dere, for å sikte dere som hvete.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, la oss bygge tre hytter her: én for deg, én for Moses og én for Elia.
28Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
6Så kom han til Simon Peter. Peter sa til ham: Herre, skal du vaske føttene mine?
17Mens Jesus var på vei opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene til side på veien og sa til dem:
32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og de som fulgte, var redde. Da tok han igjen de tolv til side og begynte å si til dem hva som skulle hende ham,
33Se, vi går opp til Jerusalem, og Menneskesønnen skal overgis til overprestene og de skriftlærde. De skal dømme ham til døden og overgi ham til hedningene,
7Jesus sa til ham: Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.
58Litt etter fikk en annen se ham og sa: Du er også en av dem. Men Peter sa: Mann, det er jeg ikke.
41Da sa Peter: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle?
18Og jeg sier deg: Du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.
12Da svarte Jesus: "Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve."
70Men han nektet for det foran dem alle og sa: Jeg skjønner ikke hva du snakker om.
11Jesus sa da til Peter: Stikk sverdet i sliren! Skulle jeg ikke drikke det begeret min Far har gitt meg?
37Han lot ingen følge med unntatt Peter, Jakob og Johannes, Jakobs bror.
7Men gå og si til disiplene hans og til Peter: Han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham, slik han sa til dere.
33Da de skulle til å gå fra ham, sa Peter til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én for deg, én for Moses og én for Elia — han visste ikke selv hva han sa.
36Han sa: Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke det jeg vil, bare det du vil.