Matteus 14:28
Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Peter svarte ham: "Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet."
Peter svarte ham og sa: «Herre, er det deg, så byd meg komme til deg på vannet.»
Og Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, befall meg å komme til deg på vannet.»
Da svarte Peter ham og sa: "Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, si at jeg skal komme til deg på vannet.
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, byd meg komme til deg på vannet.
Peter svarte og sa til ham: "Herre, hvis det er deg, befal meg å komme til deg på vannet."
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, la meg komme til deg på vannet.
Peter svarte: «Herre, hvis det virkelig er du, så beordre meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så befal meg å komme til deg på vannet.»
Peter svarte ham og sa: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Peter replied, 'Lord, if it is You, command me to come to You on the water.'
Peter svarte ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så befale meg å komme til deg på vannet.'
Men Peder svarede ham og sagde: Herre, dersom det er dig, da byd mig komme til dig paa Vandet.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Og Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
And Peter answered him and said, Lord, if it is you, command me to come to you on the water.
Peter svarte: «Herre, hvis det er deg, så si at jeg skal komme til deg på vannet.»
Da svarte Peter ham og sa: 'Herre, hvis det er deg, så be meg komme til deg på vannet.'
Peter svarte ham og sa: Herre, hvis det er deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
Og Peter svarte ham: Herre, hvis det er deg, si at jeg kan komme til deg på vannet.
Peter answered him and sayde: master if thou be he bid me come vnto the on the water.
Peter answered him, & saide: LORDE, yf it be thou, byd me come vnto the vpon ye water.
Then Peter answered him, and saide, Master, if it be thou, bid me come vnto thee on the water.
Peter aunswered hym, and sayde: Lorde, yf it be thou, byd me come vnto thee, on the water.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
And Peter answering him said, `Sir, if it is thou, bid me come to thee upon the waters;'
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto the upon the waters.
And Peter answered him and said, Lord, if it be thou, bid me come unto thee upon the waters.
And Peter, answering, said to him, Lord, if it is you, give me the order to come to you on the water.
Peter answered him and said, "Lord, if it is you, command me to come to you on the waters."
Peter said to him,“Lord, if it is you, order me to come to you on the water.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Han sa: Kom! Og Peter steg ut av båten og gikk på vannet for å komme til Jesus.
30Men da han så hvor sterk vinden var, ble han redd, og da han begynte å synke, ropte han: Herre, frels meg!
31Straks rakte Jesus ut hånden, grep ham og sa til ham: Du lite troende, hvorfor tvilte du?
32Da de steg opp i båten, la vinden seg.
33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
25Men i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på sjøen.
26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot! Det er meg. Vær ikke redde.
29Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.
19Da de hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier, så de Jesus komme gående på sjøen og nærme seg båten, og de ble redde.
20Men han sa til dem: Det er meg; vær ikke redde.
4Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Herre, det er godt at vi er her. Om du vil, la oss bygge tre hytter her: én for deg, én for Moses og én for Elia.
48Han så at de slet med å ro, for vinden var imot dem. Omkring fjerde nattevakt kom han til dem, gående på sjøen, og ville gå forbi dem.
49Men da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse og ropte høyt,
50for de så ham alle og ble skremt. Straks snakket han til dem og sa: Vær ved godt mot, det er meg. Vær ikke redde.
6Så kom han til Simon Peter. Peter sa til ham: Herre, skal du vaske føttene mine?
15Han sier til dem: Men dere, hvem sier dere at jeg er?
16Simon Peter svarte: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
7Da sa den disippelen som Jesus elsket, til Peter: Det er Herren. Da Simon Peter hørte at det var Herren, bandt han fiskerkappen om seg – for han var lettkledd – og kastet seg i sjøen.
15Da sa Peter til ham: Forklar oss denne lignelsen.
68Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skulle vi gå til? Du har ord om evig liv.
24Og se, det ble en voldsom storm på sjøen, så båten ble dekket av bølgene. Men han sov.
25Da gikk disiplene til ham og vekket ham og sa: Herre, frels oss! Vi går under.
26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere som har så liten tro? Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble helt stille.
27Men mennene undret seg og sa: Hva er dette for en mann, siden til og med vindene og sjøen adlyder ham!
28Da tok Peter til orde og sa: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
7Men Jesus kom bort, rørte ved dem og sa: Reis dere, og vær ikke redde.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
29Peter sa til ham: Om så alle faller fra, skal jeg ikke falle fra.
8Da Simon Peter så det, falt han ned for Jesu knær og sa: Gå bort fra meg, for jeg er en syndig mann, Herre.
24De gikk bort til ham, vekket ham og sa: Mester, mester, vi går under! Han reiste seg og truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble blikk stille.
25Så sa han til dem: Hvor er deres tro? De ble redde og undret seg og sa til hverandre: Hva er dette for en mann? Han befaler til og med vindene og vannet, og de adlyder ham.
39Han sto opp, truet vinden og sa til sjøen: Ti! Vær stille! Vinden la seg, og det ble en stor stillhet.
40Han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?
41Da ble de grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er denne mannen, siden både vinden og sjøen adlyder ham?
36Simon Peter sa til ham: Herre, hvor går du? Jesus svarte: Dit jeg går, kan du ikke følge meg nå, men du skal følge meg siden.
37Peter sa til ham: Herre, hvorfor kan jeg ikke følge deg nå? Jeg vil gi livet mitt for deg.
28Da sa Peter: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg.
12Han sa til dem: Ta meg og kast meg i havet, så vil havet roe seg for dere. For jeg vet at på grunn av meg er denne store stormen over dere.
33Han sa til ham: Herre, jeg er rede til å gå med deg både i fengsel og i døden.
5Da tok Peter til orde og sa til Jesus: Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter, én for deg, én for Moses og én for Elia.
21Da Peter så ham, sa han til Jesus: Herre, hva da med ham?
22En dag gikk han om bord i en båt sammen med disiplene sine, og han sa til dem: La oss dra over til den andre siden av innsjøen! Og de la fra land.
4Da han var ferdig med å tale, sa han til Simon: Legg ut på dypet, og slipp ned garnene til fangst.
5Simon svarte: Mester, vi har strevd hele natten og ikke fått noe. Men på ditt ord vil jeg slippe ned garnet.
24Simon Peter ga derfor tegn til ham og ba ham spørre hvem det var han talte om.
22Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham: Må det ikke skje deg, Herre! Dette skal aldri skje deg.
27Da tok Peter til orde og sa: Se, vi har forlatt alt og fulgt deg. Hva skal da vi få?
28Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
9Simon Peter sa til ham: Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!