Johannes 20:28
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Og Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud."
Thomas svarte og sa til ham: "Min Herre og min Gud!"
Og Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.
Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Og Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud.
Tomas svarte ham: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
Thomas svarte: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte ham og sa: «Min Herre og min Gud!»
Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
Thomas answered him, 'My Lord and my God!'
Tomas svarte og sa til ham: «Min Herre og min Gud!»
Og Thomas svarede og sagde til ham: Min Herre og min Gud!
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
And Thomas answered and said to him, My Lord and my God!
Thomas svarte ham: "Min Herre og min Gud!"
Thomas svarte og sa til ham: 'Min Herre og min Gud!'
Tomas svarte: Min Herre og min Gud!
Thomas svarte ham: Min Herre og min Gud!
Thomas answered and sayde vnto him: my Lorde and my God.
Thomas answered, & sayde vnto him: My LORDE, and my God.
Then Thomas answered, & said vnto him, Thou art my Lord, and my God.
Thomas aunswered, and sayde vnto hym: My Lorde, and my God.
And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas answered him, "My Lord and my God!"
And Thomas answered and said to him, `My Lord and my God;'
Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.
And Thomas said in answer, My Lord and my God!
Thomas answered him, "My Lord and my God!"
Thomas replied to him,“My Lord and my God!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Men Tomas, en av de tolv, kalt Didymos, var ikke sammen med dem da Jesus kom.
25De andre disiplene sa da til ham: Vi har sett Herren. Men han sa til dem: Dersom jeg ikke får se naglemerkene i hendene hans og legge fingeren min i naglemerkene og stikke hånden min inn i siden hans, vil jeg ikke tro.
26Åtte dager senere var disiplene igjen inne, og Tomas var sammen med dem. Da kom Jesus, mens dørene var lukket, sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
27Deretter sier han til Tomas: Kom hit med fingeren din og se hendene mine, og kom hit med hånden din og stikk den inn i siden min. Vær ikke vantro, men troende.
29Jesus sier til ham: Fordi du har sett meg, Tomas, tror du. Salige er de som ikke ser og likevel tror.
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
37Jesus sa til ham: Du har sett ham, og det er han som taler med deg.
38Han sa: Herre, jeg tror. Og han tilba ham.
20Da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden. Disiplene ble glade da de så Herren.
27Hun sier til ham: Ja, Herre, jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.
15Jesus sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis det er du som har båret ham bort, så si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham med meg.
16Jesus sier til henne: Maria! Hun vendte seg mot ham og sa: Rabbuni! – det vil si: Mester.
17Jesus sier til henne: Rør meg ikke, for jeg har ennå ikke steget opp til min Far. Men gå til mine brødre og si til dem: Jeg stiger opp til min Far og deres Far, til min Gud og deres Gud.
18Maria Magdalena kom og fortalte disiplene at hun hadde sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
5Thomas sier til ham: Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da kjenne veien?
6Jesus sier til ham: Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.
16Da sa Tomas, også kalt Tvillingen, til de andre disiplene: La oss gå vi også, så vi kan dø sammen med ham.
39Se mine hender og føtter, det er jo jeg selv. Ta på meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
40Så viste han dem hendene og føttene sine.
16Simon Peter svarte: Du er Messias, den levende Guds Sønn.
17Jesus svarte ham: Salig er du, Simon, sønn av Jona, for dette har ikke kjøtt og blod åpenbart for deg, men min Far i himmelen.
31Jesus svarte dem: Tror dere nå?
28Peter svarte ham: Herre, er det deg, så byd meg å komme til deg på vannet.
49Natanael svarte: Rabbi, du er Guds Sønn, du er Israels konge.
13Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett, for det er jeg.
68Simon Peter svarte ham: Herre, hvem skulle vi gå til? Du har ord om evig liv.
69Og vi tror og vet at du er Kristus, den levende Guds Sønn.
33De som var i båten, falt ned for ham og sa: Sannelig, du er Guds Sønn.
8Filip sier til ham: Herre, vis oss Far, så er det nok for oss.
9Jesus sier til ham: Har jeg vært hos dere så lenge, og du har ennå ikke kjent meg, Filip? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: Vis oss Far?
9Og se, på vei for å fortelle det til disiplene, møtte Jesus dem og sa: «Vær hilset!» De gikk fram, grep om føttene hans og tilba ham.
22Jesus svarte dem: Ha tro på Gud.
28Du er min Gud, jeg vil prise deg; du er min Gud, jeg vil opphøye deg.
28Far, herliggjør ditt navn. Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal herliggjøre det igjen.
19Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
51Jesus tok til orde og sa: Hva vil du at jeg skal gjøre for deg? Den blinde sa til ham: Mester, at jeg må få synet.
18Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.
30Jeg og min Far er ett.
30for mine øyne har sett din frelse
39Da sa noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
13De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
6Jeg sa til HERREN: Du er min Gud; hør min inderlige bønn, HERRE.
29Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Du er Messias.
17Da de fikk se ham, tilba de ham; men noen tvilte.
28Dere har hørt at jeg sa til dere: Jeg går bort og kommer igjen til dere. Dersom dere elsket meg, ville dere glede dere over at jeg går til min Far, for min Far er større enn jeg.
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet igjen.
42Jesus sa til ham: Få synet ditt igjen! Din tro har frelst deg.
22Judas – ikke Iskariot – sier til ham: Herre, hvordan kommer det at du vil åpenbare deg for oss og ikke for verden?
33De sier til ham: Herre, at øynene våre må bli åpnet.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.