Lukas 18:19
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.'
Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.»
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Og Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, det er Gud.
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, Gud.
Og Jesus sa til ham, Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, unntatt én, det vil si Gud.
Jesus svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én – Gud.
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, det er Gud.
Jesus svarte: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, bortsett fra én – Gud.'
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, og det er Gud.
Jesus svarte ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, og det er Gud.
Jesus svarte ham: "Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
Jesus replied, 'Why do you call me good? No one is good—except God alone.'
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
Men Jesus sagde til ham: Hvi kalder du mig god? Ingen er god, uden Een, nemlig Gud.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, that is, God.
Og Jesus svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
And Jesus said to him, Why do you call me good? None is good, except one, that is, God.
Jesus sa til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud.
Jesus sa til ham: 'Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, nemlig Gud.
Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.
Jesus svarte: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god, uten én, nemlig Gud.
Iesus sayd vnto him: Why callest thou me good? No man is good save God only.
But Iesus sayde vnto him: Why callest thou me good? There is no man good, but God onely.
And Iesus said vnto him, Why callest thou me good? none is good, saue one, euen God.
Iesus sayde vnto hym: Why callest thou me good? None is good, saue God onely.
And Jesus said unto him, ‹Why callest thou me good? none› [is] ‹good, save one,› [that is], ‹God.›
Jesus asked him, "Why do you call me good? No one is good, except one--God.
And Jesus said to him, `Why me dost thou call good? no one `is' good, except One -- God;
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, `even' God.
And Jesus said unto him, Why callest thou me good? none is good, save one, [even] God.
And Jesus said to him, Why do you say that I am good? No one is good, but only God.
Jesus asked him, "Why do you call me good? No one is good, except one--God.
Jesus said to him,“Why do you call me good? No one is good except God alone.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da han igjen skulle legge ut på veien, kom en løpende, falt på kne for ham og spurte: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
18Jesus sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én, Gud.
19Budene kjenner du: Du skal ikke drive hor, du skal ikke drepe, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal ikke bedra, du skal hedre din far og din mor.
20Han svarte: Mester, alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
21Da så Jesus på ham og fikk ham kjær, og han sa: Én ting mangler du: Gå bort, selg alt du har og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så, ta opp korset og følg meg.
16Og se, en kom og sa til ham: Gode mester, hva godt skal jeg gjøre for at jeg kan få evig liv?
17Han sa til ham: Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten én – Gud. Men vil du gå inn til livet, så hold budene.
18Han sa til ham: Hvilke? Jesus svarte: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
19hedre din far og din mor, og: Du skal elske din neste som deg selv.
20Den unge mannen sa til ham: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung. Hva mangler jeg ennå?
21Jesus sa til ham: Hvis du vil være fullkommen, gå og selg det du eier og gi til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
18En leder spurte ham: Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
20Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt. Hedre din far og din mor.
21Han svarte: Alt dette har jeg holdt fra jeg var ung.
22Da Jesus hørte det, sa han: Én ting mangler deg ennå: Selg alt du har og del ut til de fattige, så skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg.
31Det andre er dette: Du skal elske din neste som deg selv. Det finnes ikke noe større bud enn disse.
32Den skriftlærde sa til ham: Godt, Mester! Du har sagt sant, for han er én, og det finnes ingen annen enn ham;
28En av de skriftlærde kom; da han hørte dem diskutere og så at han hadde svart dem godt, spurte han: Hvilket bud er det første av alle?
29Jesus svarte: Det første er dette: Hør, Israel! Herren vår Gud, Herren er én.
34Da Jesus så at han hadde svart klokt, sa han til ham: Du er ikke langt borte fra Guds rike. Og etter dette våget ingen å spørre ham mer.
34Jesus svarte: Sier du dette av deg selv, eller har andre sagt det om meg til deg?
46Hvorfor kaller dere meg: Herre, Herre! og gjør ikke det jeg sier?
26De som hørte det, sa: Hvem kan da bli frelst?
7Hvordan kan denne mannen tale slik? Han spotter. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
28Tomas svarte og sa til ham: Min Herre og min Gud!
36Han svarte: Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
37Jesus sa til ham: Du har sett ham, og det er han som taler med deg.
35En av dem, en lovkyndig, spurte ham for å sette ham på prøve:
36Mester, hvilket bud er det største i loven?
37Jesus sa til ham: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel og av all din forstand.
28Da sa han til ham: Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve.
29Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er min neste?
39Da sa noen av de skriftlærde: Mester, du har talt godt.
20Han sa til dem: Men hvem sier dere at jeg er? Peter svarte: Guds Messias.
25Da stod en lovkyndig fram for å sette ham på prøve og sa: Mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
26Han sa til ham: Hva står skrevet i loven? Hvordan leser du?
15Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er øyet ditt ondt fordi jeg er god?
41Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Han svarte: Herre, la meg få synet igjen.
25Da disiplene hørte det, ble de helt forferdet og sa: Hvem kan da bli frelst?
9Kall heller ingen på jorden deres far, for én er deres Far, han som er i himmelen.
14Men han sa til ham: Menneske, hvem har satt meg til dommer eller skifter mellom dere?
17Da sa Jesus til dem: Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud. Og de undret seg over ham.
21De spurte ham og sa: Mester, vi vet at du taler og lærer rett, at du ikke tar hensyn til person, men lærer Guds vei i sannhet.
70Da sa de alle: Er du da Guds Sønn? Han sa til dem: Dere sier at jeg er det.
46Ikke at noen har sett Faderen; bare han som er fra Gud, han har sett Faderen.
12Da svarte Jesus: "Det er sagt: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve."
36hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
10Som det står skrevet: Det finnes ingen rettferdig, ikke en eneste.
26De ble da enda mer forundret og sa til hverandre: Hvem kan da bli frelst?
13Dere kaller meg Mester og Herre, og dere sier rett, for det er jeg.