Markus 2:7
Hvordan kan denne mannen tale slik? Han spotter. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
Hvordan kan denne mannen tale slik? Han spotter. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
«Hvordan kan han tale slik? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?»
Hva er dette for tale? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
Hvorfor taler denne mannen slik? Han spotter Gud! Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
'Hvorfor taler denne mannen slik? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?'
'Hvorfor taler denne mannen på denne måten? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder unntatt Gud alene?'
«Hvorfor taler denne mannen slik? Han taler blasfemi; hvem kan tilgi synder uten Gud alene?»
Hvorfor taler han slik? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder uten én, nemlig Gud?
Hvorfor taler denne mann slikt? Han spotter. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
Hvorfor taler denne slik? Han spotter. Hvem kan tilgi synder utenom Gud alene?
«Hvordan kan denne mannen tale blasfemi? Hvem kan tilgi synder utenom Gud?»
«Hvorfor taler denne mannen blasfemi? Hvem annet enn Gud kan tilgi synder?»
«Hvorfor taler denne mannen slike bespottelser? Hvem kan tilgi synder unntatt Gud alene?»
«Hvorfor taler denne mannen slike bespottelser? Hvem kan tilgi synder unntatt Gud alene?»
"Hvorfor taler denne mannen slik? Han spotter Gud. Hvem kan tilgi synder utenom Gud?"
‘Why does this man speak like this? He is blaspheming! Who can forgive sins but God alone?’
Hvorfor taler denne mannen slik? Han spotter! Hvem kan tilgi synder utenom Gud alene?
Hvi taler denne saadanne Guds-Bespottelser? Hvo kan forlade Synder, uden Een, nemlig Gud?
Why doth this man thus speak blasphemies? who can forgive sins but God only?
"Hvorfor taler denne mannen blasfemi? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?"
Why does this man speak blasphemies like this? Who can forgive sins but God only?
"Hvorfor taler denne mannen blasfemier slik? Hvem kan tilgi synder utenom Gud alene?"
'Hvorfor taler denne mannen slike blasfemiske ord? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?'
Hvorfor taler denne mannen slik? Han spotter. Hvem kan tilgi synder uten Gud?
Hvorfor sier denne mannen slike ting? Han håner Gud: Hvem kan tilgi synder utenom Gud alene?
how doeth this felowe so blaspheme? Who can forgeve synnes but God only?
How speaketh this man soch blasphemy? Who can forgeue synnes, but onely God?
Why doeth this man speake such blasphemies? who can forgiue sinnes, but God onely?
Why doeth he thus speake blasphemies? Who can forgeue sinnes, but God only?
Why doth this [man] thus speak blasphemies? who can forgive sins but God only?
"Why does this man speak blasphemies like that? Who can forgive sins but God alone?"
`Why doth this one thus speak evil words? who is able to forgive sins except one -- God?'
Why doth this man thus speak? he blasphemeth: who can forgive sins but one, `even' God?
Why doth this man thus speak? he blasphemeth: who can forgive sins but one, [even] God?
Why does this man say such things? he has no respect for God: from whom does forgiveness come but from God only?
"Why does this man speak blasphemies like that? Who can forgive sins but God alone?"
“Why does this man speak this way? He is blaspheming! Who can forgive sins but God alone?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Da han så deres tro, sa han: Mann, syndene dine er deg tilgitt.
21De skriftlærde og fariseerne begynte å si ved seg selv: Hvem er denne som spotter Gud? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
22Men Jesus merket hva de tenkte og svarte dem: Hva er det dere tenker i hjertene deres?
23Hva er lettest, å si: Syndene dine er deg tilgitt, eller å si: Reis deg opp og gå?
24Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har makt på jorden til å tilgi synder (sa han til den lamme): Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem!
25Straks reiste han seg foran dem, tok opp det han hadde ligget på, og gikk hjem mens han priste Gud.
2Og se, de brakte til ham en mann som var lam og lå på en båre. Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, vær ved godt mot; dine synder er deg tilgitt.
3Da sa noen av de skriftlærde ved seg selv: Denne mannen spotter Gud.
4Men Jesus visste hva de tenkte og sa: Hvorfor tenker dere ondt i hjertene deres?
5Hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt; eller: Stå opp og gå?
6Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder — så sier han til den lamme: Stå opp, ta båren din og gå hjem.
7Og han sto opp og gikk hjem.
8Da folkeskarene så det, undret de seg og priste Gud, som hadde gitt slik makt til mennesker.
48Og han sa til henne: Syndene dine er tilgitt.
49Da begynte de som satt til bords med ham å si ved seg selv: Hvem er han som til og med tilgir synder?
8Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik inni seg, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere dette i hjertene deres?
9Hva er lettest å si til den lamme: Dine synder er deg tilgitt, eller: Stå opp, ta båren din og gå?
10Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder (han sier til den lamme):
11Jeg sier deg: Stå opp, ta båren din og gå hjem.
5Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg tilgitt.
6Men noen av de skriftlærde satt der og tenkte i sitt indre:
28Sannelig, jeg sier dere: Alle synder skal bli tilgitt menneskene, også hver gudsbespottelse de måtte komme med.
29Men den som spotter Den hellige ånd, får aldri tilgivelse, men er skyldig til evig dom.
30Dette sa han fordi de hadde sagt: Han har en uren ånd.
31Derfor sier jeg dere: All synd og bespottelse skal bli menneskene tilgitt, men bespottelsen mot Den Hellige Ånd skal ikke bli tilgitt.
32Og den som taler et ord mot Menneskesønnen, skal få det tilgitt. Men den som taler mot Den Hellige Ånd, skal ikke få det tilgitt, verken i denne verden eller i den kommende.
10Hver den som taler et ord mot Menneskesønnen, det skal bli ham tilgitt. Men den som spotter Helligånden, skal ikke få tilgivelse.
23Dersom dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt; dersom dere holder syndene fast for noen, er de holdt fast.
4Så sa han til dem: Er det tillatt å gjøre godt på sabbaten eller å gjøre ondt? Å berge liv eller å ta det? Men de tidde.
5Han så seg omkring på dem i vrede, dypt bedrøvet over hardheten i hjertene deres, og sa til mannen: Strekk ut hånden din! Han strakte den ut, og hånden ble gjenopprettet, like hel som den andre.
36hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! fordi jeg sa: Jeg er Guds Sønn?
12De spurte ham: Hvem er den mannen som sa til deg: Ta båren din og gå?
16Han spurte de skriftlærde: Hva er det dere diskuterer med dem?
65Da flerret øverstepresten klærne sine og sa: Han har spottet Gud. Hva skal vi nå med vitner? Se, nå har dere hørt gudsbespottelsen.
28og de sa til ham: Med hvilken myndighet gjør du disse tingene? Og hvem har gitt deg denne myndigheten til å gjøre dette?
16Da sa noen av fariseerne: Denne mannen er ikke fra Gud, for han holder ikke sabbaten. Andre sa: Hvordan kan en mann som er en synder, gjøre slike mirakler? Og det ble splittelse blant dem.
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Og hvis jeg taler sannhet, hvorfor tror dere meg ikke?
3Jesus tok til orde og sa til de lovkyndige og fariseerne: Er det tillatt å helbrede på sabbaten?
2Og de sa til ham: Si oss, ved hvilken fullmakt gjør du disse tingene? Eller hvem er det som har gitt deg denne fullmakten?
7De skriftlærde og fariseerne passet på ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne finne noe å anklage ham for.
8Men han visste hva de tenkte, og han sa til mannen med den visne hånden: Reis deg og stå fram midt iblant dem! Han reiste seg og sto fram.
24Da sa fariseerne til ham: Se, hvorfor gjør de på sabbaten det som ikke er tillatt?
7Salige er de hvis lovbrudd er tilgitt, og hvis synder er dekket over.
33Hvis denne mannen ikke var fra Gud, kunne han ikke gjøre noe.
64Dere har hørt bespottelsen. Hva mener dere? Og de dømte alle at han var skyldig til døden.
16Da de skriftlærde og fariseerne så at han spiste sammen med tollere og syndere, sa de til disiplene hans: Hvordan kan han spise og drikke med tollere og syndere?
2Og de holdt øye med ham for å se om han ville helbrede på sabbaten, så de kunne få noe å anklage ham for.
43Alle var slått av undring over Guds veldige kraft. Mens alle undret seg over alt det Jesus gjorde, sa han til disiplene sine:
11Da fariseerne så det, sa de til disiplene hans: Hvorfor spiser deres mester sammen med tollere og syndere?
7Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.