Johannes 8:7
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Men da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, la ham først kaste en stein på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.
Da de ble ved å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: 'Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Så da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, han kan kaste den første steinen på henne."
Da de fortsatte å spørre, reiste han seg opp og sa til dem: «Den blant dere som er uten synd, la ham først kaste en stein mot henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, reiste han seg opp og sa til dem: «Den av dere som er uten synd, la ham først kaste stein på henne.»
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
When they kept pressing him for an answer, he straightened up and said to them, "Let anyone among you who is without sin be the first to throw a stone at her."
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
Men der de bleve ved at spørge ham, reiste han sig op og sagde til dem: Den, som er syndeløs iblandt eder, kaste først Stenen paa hende.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.
So when they continued asking him, he stood up and said to them, He that is without sin among you, let him first throw a stone at her.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: "Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne."
Når de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: 'Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.'
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den blant dere som er uten synd, kan kaste den første stenen på henne.
Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den som er uten synd blant dere, kan kaste den første steinen på henne.
And whyll they continued axynge him he lyfte him selfe vp and sayde vnto them: let him yt is amoge you wt out synne cast the fyrst stone at her.
Now whyle they contynued axynge him, he lift him self vp, and sayde vnto them: He that is amonge you without synne, let him cast the first stone at her.
And while they continued asking him, hee lift himselfe vp, and sayde vnto them, Let him that is among you without sinne, cast the first stone at her.
So, when they continued asking him, he lyft vp hym selfe, & sayde vnto them: Let hym that is among you without sinne, caste the first stone at her.
So when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, ‹He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.›
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
and when they continued asking him, having bent himself back, he said unto them, `The sinless of you -- let him first cast the stone at her;'
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they continued asking him, he lifted up himself, and said unto them, He that is without sin among you, let him first cast a stone at her.
But when they went on with their questions, he got up and said to them, Let him among you who is without sin be the first to send a stone at her.
But when they continued asking him, he looked up and said to them, "He who is without sin among you, let him throw the first stone at her."
When they persisted in asking him, he stood up straight and replied,“Whoever among you is guiltless may be the first to throw a stone at her.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.
9De som hørte det, ble truffet av sin samvittighet og gikk bort én etter én, fra de eldste til de yngste. Jesus ble alene igjen, og kvinnen sto der.
10Da Jesus rettet seg opp og ikke så andre enn kvinnen, sa han: Kvinne, hvor er dine anklagere? Har ingen fordømt deg?
11Hun svarte: Ingen, Herre. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå, og synd ikke mer.
12Så talte Jesus igjen til dem og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.
13Fariseerne sa da til ham: Du vitner om deg selv; ditt vitnesbyrd er ikke sant.
2Tidlig neste morgen kom han igjen til tempelet. Alt folket kom til ham, og han satte seg og underviste dem.
3Da førte de skriftlærde og fariseerne til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De stilte henne fram midt blant dem,
4og sa til ham: Mester, denne kvinnen ble grepet i ekteskapsbrudd, på fersk gjerning.
5I loven har Moses påbudt oss at slike skal steines. Hva sier du?
6Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden, som om han ikke hørte dem.
59Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg og gikk ut av tempelet; han gikk midt gjennom dem og kom seg bort.
46Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Og hvis jeg taler sannhet, hvorfor tror dere meg ikke?
37Se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, tok hun med seg en alabasterkrukke med salve
38og stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å vaske føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så dette, sa han ved seg selv: Denne mannen, hvis han var en profet, ville vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.
40Jesus tok til orde og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Han svarte: Mester, si det.
48Og han sa til henne: Syndene dine er tilgitt.
1Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.
31Da tok jødene igjen opp steiner for å steine ham.
32Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. For hvilken av dem vil dere steine meg?
27I det samme kom disiplene hans, og de undret seg over at han snakket med en kvinne. Likevel sa ingen: Hva søker du? eller: Hvorfor snakker du med henne?
32Men han så seg omkring for å få øye på henne som hadde gjort dette.
51Dømmer vår lov noen uten først å høre vedkommende og finne ut hva han gjør?
34De svarte ham: Du er helt igjennom født i synder, og du vil lære oss? Og de kastet ham ut.
7Hvordan kan denne mannen tale slik? Han spotter. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
8Straks merket Jesus i sin ånd at de tenkte slik inni seg, og han sa til dem: Hvorfor tenker dere dette i hjertene deres?
5da skal du føre den mannen eller den kvinnen som har gjort dette onde, ut til byporten, den mannen eller den kvinnen, og du skal steine dem med steiner til de dør.
24Døm ikke etter det ytre, men døm en rettferdig dom.
18Han sa til ham: Hvilke? Jesus svarte: Du skal ikke slå i hjel, du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt,
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
1Derfor er du uten unnskyldning, du menneske, hvem du enn er som dømmer. For i det du dømmer en annen, fordømmer du deg selv; for du som dømmer, gjør de samme tingene.
6Da han sa til dem: Det er jeg, trakk de seg bakover og falt til jorden.
7Han spurte dem igjen: Hvem leter dere etter? De sa: Jesus fra Nasaret.
17Kvinnen svarte: Jeg har ingen mann. Jesus sa til henne: Du sa rett: Jeg har ingen mann.
11For han som sa: Du skal ikke bryte ekteskapet, sa også: Du skal ikke drepe. Om du ikke bryter ekteskapet, men dreper, er du blitt en lovbryter.
41Jesus sa til dem: Var dere blinde, hadde dere ingen synd; men nå sier dere: Vi ser. Derfor blir synden deres stående.
7En kvinne fra Samaria kom for å hente vann. Jesus sa til henne: Gi meg å drikke.
34Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hver den som gjør synd, er syndens slave.
15Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.
19Har ikke Moses gitt dere loven? Likevel er det ingen av dere som holder loven. Hvorfor søker dere å drepe meg?
27Dere har hørt at det er sagt: Du skal ikke bryte ekteskapet.
28Men jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte.
43Simon svarte: Jeg antar den som fikk mest ettergitt. Han sa til ham: Du dømte rett.
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
29De reiste seg, drev ham ut av byen og førte ham til kanten av høyden som byen deres var bygd på, for å styrte ham utfor stupet.
30Men han gikk midt imellom dem og dro sin vei.
5Hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye, så vil du se klart nok til å ta flisen ut av din brors øye.
8Hvis vi sier at vi ikke har synd, bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss.
13Men dem som er utenfor, dømmer Gud. Fjern derfor den onde fra deres midte.