Jesus gikk til Oljeberget.

Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Hele folkemengden kom til ham; han satte seg og underviste dem.

De skriftlærde og fariseerne førte til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd. De stilte henne fram foran alle,

og sa til ham: Mester, denne kvinnen ble tatt på fersk gjerning i ekteskapsbrudd.

I loven har Moses påbudt oss at slike skal steines. Hva sier du?

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden.

Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, skal kaste den første steinen på henne.

Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.

Da de hørte dette, gikk de bort, én etter én, de eldste først, til sist de yngste. Jesus ble alene tilbake, og kvinnen ble stående der.

Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?

Hun svarte: Ingen, Herre. Da sa Jesus: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer.

Igjen talte Jesus til dem og sa: Jeg er verdens lys. Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.

Fariseerne sa til ham: Du vitner om deg selv; vitnesbyrdet ditt er ikke gyldig.

Jesus svarte: Selv om jeg vitner om meg selv, er vitnesbyrdet mitt sant, for jeg vet hvor jeg kommer fra og hvor jeg går. Men dere vet ikke hvor jeg kommer fra eller hvor jeg går.

Dere dømmer etter det ytre; jeg dømmer ingen.

Og selv om jeg dømmer, er min dom sann, for jeg er ikke alene; det er jeg og Faderen som har sendt meg.

I loven deres står det også skrevet at to vitners vitnesbyrd er gyldig.

Det er jeg som vitner om meg selv, og Faderen som sendte meg, vitner også om meg.

Da sa de til ham: Hvor er din Far? Jesus svarte: Dere kjenner verken meg eller min Far. Hadde dere kjent meg, ville dere også kjent min Far.

Dette talte Jesus ved tempelkisten mens han underviste i templet. Ingen grep ham, for hans time var ennå ikke kommet.

Han sa igjen til dem: Jeg går bort, og dere skal lete etter meg, og dere skal dø i deres synd. Dit jeg går, kan dere ikke komme.

Da sa jødene: Vil han kanskje ta sitt eget liv, siden han sier: Dit jeg går, kan dere ikke komme?

Han sa til dem: Dere er nedenfra; jeg er ovenfra. Dere er av denne verden; jeg er ikke av denne verden.

Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i deres synder. For hvis dere ikke tror at jeg er den jeg er, skal dere dø i deres synder.

De sa til ham: Hvem er du? Jesus svarte: Nettopp det jeg har sagt dere fra begynnelsen.

Jeg har mye å si og dømme om dere. Men han som sendte meg, er sann, og det jeg har hørt fra ham, det taler jeg til verden.

De forsto ikke at han talte til dem om Faderen.

Jesus sa derfor: Når dere får løftet Menneskesønnen opp, da skal dere forstå at jeg er den jeg er, og at jeg ikke gjør noe av meg selv, men taler slik som Faderen har lært meg.

Han som sendte meg, er med meg; Faderen har ikke latt meg være alene, for jeg gjør alltid det som er til behag for ham.

Mens han talte dette, kom mange til tro på ham.

Jesus sa da til de jødene som hadde kommet til tro på ham: Hvis dere blir i mitt ord, er dere virkelig mine disipler;

og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal gjøre dere fri.

De svarte ham: Vi er Abrahams etterkommere og har aldri vært slaver for noen. Hvordan kan du si: Dere skal bli frie?

Jesus svarte: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hver den som gjør synd, er syndens slave.

Slaven blir ikke i huset til evig tid; Sønnen blir der til evig tid.

Dersom Sønnen gjør dere fri, blir dere virkelig frie.

Jeg vet at dere er Abrahams etterkommere. Likevel vil dere drepe meg, fordi mitt ord ikke får plass i dere.

Jeg taler om det jeg har sett hos min Far; og dere gjør det dere har sett hos deres far.

De svarte: Vår far er Abraham. Jesus sa til dem: Var dere Abrahams barn, ville dere gjøre Abrahams gjerninger.

Men nå vil dere drepe meg, et menneske som har sagt dere sannheten, den jeg har hørt fra Gud. Slikt gjorde ikke Abraham.

Dere gjør deres fars gjerninger. De sa til ham: Vi er ikke født i hor. Vi har én Far: Gud.

Jesus sa til dem: Var Gud deres Far, ville dere elske meg; for jeg er utgått fra Gud og er kommet. Jeg er ikke kommet av meg selv, men han har sendt meg.

Hvorfor forstår dere ikke det jeg sier? Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord.

Dere har djevelen til far, og dere vil gjøre det faren deres ønsker. Han var en morder fra begynnelsen og står ikke i sannheten, for det finnes ikke sannhet i ham. Når han taler løgn, taler han ut fra sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.

Men fordi jeg sier sannheten, tror dere meg ikke.

Hvem av dere kan overbevise meg om synd? Men hvis jeg sier sannheten, hvorfor tror dere meg ikke?

Den som er av Gud, hører Guds ord. Derfor hører dere ikke, fordi dere ikke er av Gud.

Jødene svarte ham: Har vi ikke rett når vi sier at du er en samaritan og har en demon?

Jesus svarte: Jeg er ikke besatt av en demon. Jeg ærer min Far, men dere vanærer meg.

Jeg søker ikke min egen ære; det er én som søker den og som dømmer.

Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Om noen holder fast på mitt ord, skal han aldri i evighet se døden.

Jødene sa til ham: Nå vet vi at du har en demon. Abraham er død, og profetene, og du sier: Om noen holder mitt ord, skal han aldri i evighet smake døden.

Er du større enn vår far Abraham? Han er død, og profetene er døde. Hvem gjør du deg selv til?

Jesus svarte: Hvis jeg ærer meg selv, er min ære ingenting. Det er min Far som ærer meg, han som dere sier er deres Gud.

Dere kjenner ham ikke, men jeg kjenner ham. Om jeg sa at jeg ikke kjenner ham, ville jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham, og jeg holder hans ord.

Abraham, deres far, jublet over å skulle få se min dag. Han så den og gledet seg.

Da sa jødene til ham: Du er ennå ikke femti år, og du har sett Abraham?

Jesus sa til dem: Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Før Abraham ble til, er jeg.

Da tok de opp steiner for å kaste på ham. Men Jesus skjulte seg, gikk ut av templet, og han gikk midt gjennom dem og forlot stedet.