Lukas 7:43
Simon svarte: Jeg antar den som fikk mest ettergitt. Han sa til ham: Du dømte rett.
Simon svarte: Jeg antar den som fikk mest ettergitt. Han sa til ham: Du dømte rett.
Simon svarte: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du dømte rett.
Simon svarte: «Jeg antar den som han etterga mest.» Han sa til ham: «Du dømte rett.»
Simon svarte: Jeg antar det er den som fikk mest ettergitt. Han sa til ham: Du dømte rett.
Simon svarte og sa: "Jeg mener han som han tilgav mest." Og han sa til ham: "Du har dømt riktig."
Simon svarte og sa: 'Jeg antar at det er han som fikk den største tilgivelsen.' Jesus sa til ham: 'Du har rett i din vurdering.'
Simon svarte og sa: Jeg antar at det er han som fikk mest tilgitt. Og han sa til ham: Du har dømt rett.
Simon svarte: Jeg antar den han etterga mest. Da sa Jesus til ham: Du har dømt rett.
Simon svarte og sa: «Jeg antar at det er den som han etterga mest.» Og Jesus sa til ham: «Du dømte rett.»
Simon svarte og sa: «Jeg antar den som han tilga mest.» Jesus sa til ham: «Du dømte riktig.»
Simon svarte og sa: Jeg tror det er den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du har dømt rett.
Simon svarte: 'Jeg antar at det er den han tilga mest.' Jesus sa til ham: 'Du har dømt rett.'
Simon svarte og sa: Jeg tror det er den som han etterga mest. Jesus sa til ham: Du har dømt rett.
Simon svarte: «Jeg antar den som fikk ettergitt mest.» Jesus sa: «Du har rett.»
Simon answered, 'I suppose the one who had the larger debt forgiven.' Jesus said to him, 'You have judged correctly.'
Simon svarte: «Jeg antar den som fikk ettergitt mest.» Jesus sa til ham: «Du har rett.»
Men Simon svarede og sagde: Jeg slutter, den, som han eftergav meest. Men han sagde til ham: Du dømte ret.
Simon answered and said, I suppose that he, to whom he forgave most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.
Simon svarte og sa: Jeg antar den, som han tilga mest. Og han sa til ham: Du har dømt rett.
Simon answered and said, I suppose that he to whom he forgave most. And he said to him, You have rightly judged.
Simon svarte: "Jeg antar det er den som han ettergav mest." Han sa til ham: "Du har dømt rett."
Simon svarte: 'Jeg antar den han etterga mest.' Og han sa til ham: 'Riktig dømt.'
Simon svarte og sa: Jeg antar den som han ettergav mest. Han sa til ham: Du har dømt riktig.
Simon svarte: Jeg antar det var han som fikk ettergitt mest. Og han sa: Du har rett.
Simon answered and sayde: I suppose that he to whom he forgave moost. And he sayde vnto him: Thou hast truly iudged.
Symon answered, and sayde: He, (I suppose) to who he forgaue most. Then sayde he vnto him: Thou hast iudged right.
Simon answered, and said, I suppose that he, to whom he forgaue most; he said vnto him, Thou hast truely iudged.
Simon aunswered and sayde: I suppose, that he to whom he forgaue most. And he sayde vnto hym: Thou haste truely iudged.
Simon answered and said, I suppose that [he], to whom he forgave most. And he said unto him, ‹Thou hast rightly judged.›
Simon answered, "He, I suppose, to whom he forgave the most." He said to him, "You have judged correctly."
And Simon answering said, `I suppose that to whom he forgave the more;' and he said to him, `Rightly thou didst judge.'
Simon answered and said, He, I suppose, to whom he forgave the most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.
Simon answered and said, He, I suppose, to whom he forgave the most. And he said unto him, Thou hast rightly judged.
Simon, in answer, said, It seems he whose debt was greater. And he said, Your decision is right.
Simon answered, "He, I suppose, to whom he forgave the most." He said to him, "You have judged correctly."
Simon answered,“I suppose the one who had the bigger debt canceled.” Jesus said to him,“You have judged rightly.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37Se, det var en kvinne i byen som var en synder. Da hun fikk vite at Jesus satt til bords i fariseerens hus, tok hun med seg en alabasterkrukke med salve
38og stilte seg bak ved føttene hans og gråt. Hun begynte å vaske føttene hans med tårene og tørket dem med håret sitt. Hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
39Da fariseeren som hadde innbudt ham så dette, sa han ved seg selv: Denne mannen, hvis han var en profet, ville vite hvem og hva slags kvinne det er som rører ved ham, for hun er en synder.
40Jesus tok til orde og sa til ham: Simon, jeg har noe å si deg. Han svarte: Mester, si det.
41En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
44Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i huset ditt, og du ga meg ikke vann til føttene. Men hun har vasket føttene mine med tårer og tørket dem med håret sitt.
45Du ga meg ikke noe kyss. Men helt siden jeg kom inn, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine.
46Mitt hode salvet du ikke med olje. Men hun har salvet føttene mine med salve.
47Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, for hun har elsket mye. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.
48Og han sa til henne: Syndene dine er tilgitt.
49Da begynte de som satt til bords med ham å si ved seg selv: Hvem er han som til og med tilgir synder?
50Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
35Neste dag tok han fram to denarer, ga dem til vertsholderen og sa: Ta deg av ham, og hva du måtte legge ut mer, skal jeg betale deg igjen når jeg kommer tilbake.
36Hvem av disse tre synes du viste seg som en neste for ham som falt blant røvere?
37Han svarte: Den som viste barmhjertighet mot ham. Da sa Jesus til ham: Gå du og gjør likeså.
26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren til den tjeneren medlidenhet, løste ham og etterga ham gjelden.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste miskunn mot deg?
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om dere ikke av hjertet tilgir hver sin bror hans misgjerninger.
23Hva er lettest, å si: Syndene dine er deg tilgitt, eller å si: Reis deg opp og gå?
5Hva er lettest å si: Dine synder er deg tilgitt; eller: Stå opp og gå?
6Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder — så sier han til den lamme: Stå opp, ta båren din og gå hjem.
5Deretter helte han vann i et vaskefat og begynte å vaske disiplenes føtter og tørke dem med håndkleet som han hadde bundet om seg.
6Så kom han til Simon Peter. Peter sa til ham: Herre, skal du vaske føttene mine?
7Jesus svarte: Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det senere.
20Da han så deres tro, sa han: Mann, syndene dine er deg tilgitt.
21De skriftlærde og fariseerne begynte å si ved seg selv: Hvem er denne som spotter Gud? Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
21Da kom Peter og sa til ham: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
22Jesus sier til ham: Jeg sier deg: ikke inntil sju ganger, men inntil sytti ganger sju.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
9Hva er lettest å si til den lamme: Dine synder er deg tilgitt, eller: Stå opp, ta båren din og gå?
10Men for at dere skal vite at Menneskesønnen har myndighet på jorden til å tilgi synder (han sier til den lamme):
4Og om han synder mot deg sju ganger på én dag og sju ganger på én dag kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, så skal du tilgi ham.
7Hvordan kan denne mannen tale slik? Han spotter. Hvem kan tilgi synder uten Gud alene?
23For jeg ser at du er full av bitterhetens galle og bundet i urettens lenker.
24Da svarte Simon: Be dere til Herren for meg, så ikke noe av det dere har sagt, skal komme over meg.
37Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt. Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt. Tilgi, så skal dere bli tilgitt.
12Da han hadde vasket føttene deres, tok han på seg ytterkledet igjen, satte seg til bords og sa til dem: Skjønner dere hva jeg har gjort for dere?
23Dersom dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt; dersom dere holder syndene fast for noen, er de holdt fast.
7Da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne.
25Han sa: Ja. Da han kom inn i huset, kom Jesus ham i forkjøpet og sa: Hva mener du, Simon? Av hvem tar jordens konger toll eller skatt? Av sine egne sønner eller av fremmede?
5Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg tilgitt.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
28Da sa han til ham: Du har svart rett. Gjør dette, så skal du leve.
29Men han ville rettferdiggjøre seg selv og sa til Jesus: Hvem er min neste?
7Han fortalte også en lignelse til dem som var innbudt, da han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene: