Matteus 18:32
Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener! Hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg hele den gjelden fordi du ba meg.
Da kalte herren til seg den tjeneren og sa: Du onde tjener, all den gjelden lot jeg deg slippe, fordi du ba meg.
Da kalte herren ham inn og sa: O du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du bad meg.
Da kalte herren hans ham til seg og sa: Du onde tjener, hele den gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren denne tjeneren for seg og sa til ham: Du onde tjener, hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du bad meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: «Du onde tjener! Jeg ettergav deg hele gjelden fordi du ba meg om det.
Deretter kalte herren ham tilbake og sa til ham: Du onde tjener, jeg tilga deg all den gjelden fordi du ba meg.
Da herren kalte den skyldige tjeneren inn, sa han: 'Du onde tjener, jeg tilgav deg all den gjelden fordi du bad meg om det.'
Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham til seg og sa: 'Du onde tjener! Hele gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Then the master summoned the servant and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt because you begged me to.'
Da kalte herren ham for seg og sa: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg, fordi du ba meg om det.
Da kaldte hans Herre ham frem og sagde til ham: Du onde Tjener! al den Gjæld eftergav jeg dig, fordi du bad mig.
Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele din gjeld ettergav jeg deg fordi du ba meg.
Then his lord, after he had called him, said to him, O wicked servant, I forgave you all that debt because you begged me.
Da kalte hans herre ham til seg og sa til ham: 'Du onde tjener! Jeg etterga hele din gjeld fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: 'Du onde tjener! All din gjeld etterga jeg deg fordi du ba meg.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener, jeg etterga deg all gjelden fordi du ba meg om det.
Da kalte herren ham til seg og sa: Du onde tjener! Jeg etterga all gjelden din fordi du ba meg:
Then his LORde called him and sayde vnto him. O evyll servaut I forgave the all that det because thou prayedst me: was it not mete also yt thou
Then his lorde called for him, and sayde vnto him: O thou wicked seruaut, I forgaue the all this dett, because thou praydest me:
Then his Lord called him vnto him, and sayd to him, O euil seruant, I forgaue thee all that dette, because thou prayedst me.
Then his Lorde called hym, and sayd vnto him: O thou vngracious seruaunt, I forgaue thee all that debt, when thou desiredst me:
‹Then his lord, after that he had called him, said unto him, O thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou desiredst me:›
Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt, because you begged me.
then having called him, his lord saith to him, Evil servant! all that debt I did forgive thee, seeing thou didst call upon me,
Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:
Then his lord called him unto him, and saith to him, Thou wicked servant, I forgave thee all that debt, because thou besoughtest me:
Then his lord sent for him and said, You evil servant; I made you free of all that debt, because of your request to me:
Then his lord called him in, and said to him, 'You wicked servant! I forgave you all that debt, because you begged me.
Then his lord called the first slave and said to him,‘Evil slave! I forgave you all that debt because you begged me!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Da kom Peter og sa til ham: Herre, hvor mange ganger skal min bror synde mot meg, og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?
22Jesus sier til ham: Jeg sier deg: ikke inntil sju ganger, men inntil sytti ganger sju.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren til den tjeneren medlidenhet, løste ham og etterga ham gjelden.
28Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
33Burde ikke også du ha vist barmhjertighet mot din medtjener, slik jeg viste miskunn mot deg?
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
35Slik skal også min himmelske Far gjøre med dere, om dere ikke av hjertet tilgir hver sin bror hans misgjerninger.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
26Men herren hans svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler inn der jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
41En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
43Simon svarte: Jeg antar den som fikk mest ettergitt. Han sa til ham: Du dømte rett.
12Og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.
22Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be Gud, om kanskje det du tenkte i hjertet, kan bli tilgitt deg.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
4Og om han synder mot deg sju ganger på én dag og sju ganger på én dag kommer tilbake til deg og sier: Jeg angrer, så skal du tilgi ham.
14For hvis dere tilgir menneskene deres overtredelser, skal også deres himmelske Far tilgi dere.
15Men hvis dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, vil heller ikke deres Far tilgi deres overtredelser.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
9Takker han den tjeneren fordi han gjorde det han ble pålagt? Nei.
25Og når dere står og ber, så tilgi, hvis dere har noe mot noen, for at også deres Far i himmelen kan tilgi dere deres overtredelser.
26Men hvis dere ikke tilgir, vil heller ikke deres Far i himmelen tilgi deres overtredelser.
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter det og i en time han ikke kjenner, og han skal hogge ham ned og gi ham samme lodd som de vantro.
47Den tjeneren som kjente sin herres vilje, men verken gjorde seg i stand eller handlet etter hans vilje, skal få mange slag.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
4Og tilgi oss våre synder, for også vi tilgir hver den som står i skyld til oss. Og før oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler inn der du ikke har strødd ut.
10Den dere tilgir noe, ham tilgir også jeg; for har jeg tilgitt noe—hvem det så var—så har jeg tilgitt det for deres skyld, i Kristi sted.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
48Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg,
13Da sa kongen til tjenerne: Bind ham på hender og føtter, før ham bort og kast ham ut i det ytterste mørke. Der skal de gråte og skjære tenner.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
32Vær gode mot hverandre, hjertelige, og tilgi hverandre, slik Gud for Kristi skyld har tilgitt dere.