Matteus 25:18
Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fatt en, gikk bort og grov i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått ett, gikk bort og gravde ned sin husses penger i jorden.
Men han som hadde fått ett talent, gikk bort, gravde ned talentet i jorden og skjulte pengene for sin herre.
Men han som hadde mottatt ett, gikk og gravde det ned i jorden og skjulte sin herres penger.
Men den som hadde fått én, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått den ene talenten, gikk og grov et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men den som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått én, gikk av sted, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men den som hadde fått én talent, gravde ned og gjemte sin herres penger i jorden.
Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått én, gikk bort, gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått én, gikk og gravde i jorden og gjemte sin herres penger.
But the servant who had received the one talent went away, dug a hole in the ground, and hid his master’s money.
Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men den, som havde annammet det ene, gik bort, og grov i Jorden og skjulte sin Herres Penge.
But he that had received one went and digged in the earth, and hid his lord's money.
Men han som hadde fått én talent, gikk og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
But he who had received one went and dug in the ground, and hid his lord's money.
Men han som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og skjulte sin herres penger.
Men den som hadde fått én, gikk bort og gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
Men han som hadde fått én talent, gikk bort, gravde et hull i jorden, og gjemte sin herres penger.
Men den som hadde fått en, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
But he yt receaved ye one went and digged a pit in the erth and hyd his masters money.
But he that receaued ye one wente and dygged a pyt in the earth, and hyd his lordes money.
But he that receiued that one, went & digged it in the earth, and hid his masters money.
But he that receaued that one, went and digged in the earth, and hyd his Lordes money.
‹But he that had received one went and digged in the earth, and hid his lord's money.›
But he who received the one went away and dug in the earth, and hid his lord's money.
and he who did receive the one, having gone away, digged in the earth, and hid his lord's money.
But he that received the one went away and digged in the earth, and hid his lord's money.
But he that received the one went away and digged in the earth, and hid his lord's money.
But he who was given the one went away and put it in a hole in the earth, and kept his lord's money in a secret place.
But he who received the one went away and dug in the earth, and hid his lord's money.
But the one who had received one talent went out and dug a hole in the ground and hid his master’s money in it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med de fem andre talentene og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
21Herren hans sa til ham: Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
22Så kom også han som hadde fått to talenter, og sa: Herre, du overlot meg to talenter; se, jeg har tjent to til.
23Herren hans sa til ham: Bra, du gode og trofaste tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Gå inn til gleden hos din herre.
24Så kom også han som hadde fått det ene talentet, og sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke har sådd og samler inn der du ikke har strødd ut.
25Jeg ble redd og gikk og gjemte talentet ditt i jorden. Se, her har du ditt.
26Men herren hans svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler inn der jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.
29For den som har, skal få, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har.
30Og kast den unyttige tjeneren ut i det ytterste mørke. Der skal det være gråt og tenners gnissel.
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, hver etter hans evne. Så reiste han straks bort.
16Han som hadde fått de fem talentene, gikk straks av sted og drev handel med dem og tjente fem til.
17På samme måte tjente også han som hadde fått to, to til.
20En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
21For jeg var redd deg, fordi du er en streng mann. Du tar opp det du ikke har lagt ned, og høster det du ikke har sådd.
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
25De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
26Jeg sier dere: Hver den som har, skal få; men den som ikke har, skal bli frattatt selv det han har.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
16Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.
17Han sa til ham: Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i svært lite, skal du ha myndighet over ti byer.
18Den andre kom og sa: Herre, din mina har gitt fem miner.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti miner og sa til dem: Sett dem i arbeid til jeg kommer tilbake.
25For den som har, skal få; og den som ikke har, fra ham skal selv det han har, bli tatt.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
48Men dersom den onde tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre lar vente på seg,
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
28Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
44Himmelriket er lik en skatt som var skjult i en åker. En mann fant den og skjulte den igjen, og i sin glede gikk han bort og solgte alt han eide og kjøpte den åkeren.
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
21Slik går det med den som samler skatter til seg selv og ikke er rik overfor Gud.
10Men da de første kom, tenkte de at de skulle få mer; men også de fikk hver en denar.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.