Lukas 19:12
Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
Han sa: «En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få seg kongemakt og komme tilbake.
Han sa da: En mann av fornem ætt dro til et land langt borte for å motta kongsmakt og så vende tilbake.
Han sa derfor: «En viss edelmann dro til et fjernt land for å motta et rike, og for å vende tilbake.»
Han sa derfor: "En edelmann reiste til et land langt borte for å motta et kongerike og så vende tilbake."
Han sa derfor: En viss adelsmann dro til et fjernt land for å motta et kongerike og for å vende tilbake.
Han sa: «En høytstående mann dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.
Han sa: En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få sitt kongedømme, og vende tilbake.
Han sa: "En mann av høy byrd dro til et fjernt land for å få seg et kongerike og så vende tilbake.
Han sa: En adelsmann drog til et fjern land for å motta et kongedømme og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En viss adelsmann dro til et fjernt land for å tilegne seg et kongerike, med hensikt å vende tilbake.'
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Så sa han: «En mann av høy ætt dro til et fjernt land for å få et kongerike og deretter vende tilbake.
Han sa derfor: "En mann av adelig herkomst dro til et land langt borte for å få seg et rike og komme tilbake.
So he said, "A nobleman traveled to a distant country to receive a kingdom for himself and then return.
Han sa: 'En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så komme tilbake.'
Han sagde da: En høibaaren Mand drog til et Land langt borte, at tage sig et Rige (i Besiddelse), og (saa) at komme igjen.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Han sa: 'En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongedømme og deretter komme tilbake.'
He said therefore, A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom and to return.
Han sa derfor: "En mann av adelig byrd dro til et land langt borte for å få et rike for seg selv og deretter vende tilbake.
Han sa: 'En mann av høyt rang dro til et land langt borte for å få seg et rike og vende tilbake.
Han sa: En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få kongemakten og så komme tilbake.
Så han sa: «En mann av høy byrd dro til et land langt borte for å få autoritet som konge, og deretter vende tilbake.
He sayde therfore: a certayne noble man wet into a farre countre to receave him a kyngdome and then to come agayne.
And he sayde: A certayne noble ma wete in to a farre countre, to receaue hi a kyngdome, and then to come agayne.
He saide therefore, A certaine noble man went into a farre countrey, to receiue for himselfe a kingdome, and so to come againe.
He sayde therfore: A certayne noble man went into a farre countrey, to receaue for hym selfe a kyngdome, and to come agayne.
He said therefore, ‹A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.›
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, `A certain man of birth went on to a far country, to take to himself a kingdom, and to return,
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
He said therefore, A certain nobleman went into a far country, to receive for himself a kingdom, and to return.
So he said, A certain man of high birth went into a far-away country to get a kingdom for himself, and to come back.
He said therefore, "A certain nobleman went into a far country to receive for himself a kingdom, and to return.
Therefore he said,“A nobleman went to a distant country to receive for himself a kingdom and then return.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti miner og sa til dem: Sett dem i arbeid til jeg kommer tilbake.
14Men hans landsmenn hatet ham og sendte et bud etter ham og sa: Vi vil ikke ha denne mannen til å være konge over oss.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
16Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.
17Han sa til ham: Bra, du gode tjener! Fordi du har vært tro i svært lite, skal du ha myndighet over ti byer.
18Den andre kom og sa: Herre, din mina har gitt fem miner.
19Han sa også til ham: Du skal være over fem byer.
20En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.
15Til én ga han fem talenter, til en annen to, og til en tredje én, hver etter hans evne. Så reiste han straks bort.
11Mens de hørte på dette, la han til og fortalte en lignelse, fordi han var nær ved Jerusalem, og de mente at Guds rike straks skulle komme til syne.
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med de fem andre talentene og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
25De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
26Jeg sier dere: Hver den som har, skal få; men den som ikke har, skal bli frattatt selv det han har.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
34For med Menneskesønnen er det som når en mann legger ut på en lang reise: Han forlater huset, gir tjenerne sine myndighet og hver sin oppgave, og pålegger dørvakten å våke.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
28Ta derfor talentet fra ham og gi det til ham som har ti talenter.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
2Himmelriket kan lignes med en konge som holdt bryllup for sønnen sin.
3Han sendte tjenerne sine for å kalle dem som var innbudt til bryllupet, men de ville ikke komme.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
43Salig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer!
44Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier.
45Men hvis den tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre drøyer med å komme, og han begynner å slå tjenere og tjenestepiker, å spise og drikke og drikke seg full,
46da skal den tjenerens herre komme en dag han ikke venter det og i en time han ikke kjenner, og han skal hogge ham ned og gi ham samme lodd som de vantro.
5Men de brydde seg ikke og gikk hver sin vei, en til åkeren sin, en annen til handelen sin.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
1For himmelriket er likt en mann, en vingårdseier, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
36Vær som tjenere som venter på sin herre når han vender hjem fra bryllupet, så de straks kan åpne for ham når han kommer og banker på.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og gå fram og tjene dem.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.