Lukas 16:5
Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte så til seg hver av sin herres skyldnere. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte så til seg hver enkelt av dem som skyldte sin herre noe. Til den første sa han: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han kalte til seg hver enkelt av dem som skyldte penger til sin herre og spurte den første: Hvor mye skylder du til min herre?
Så kalte han inn alle de som stod i gjeld til sin herre, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han kalte til seg hver av sin herres skyldnere og spurte den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av min herres skyldnere, og han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere. Han sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver enkelt av hans herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Han kalte derfor alle sin herres skyldnere og sa til den første: «Hvor mye skylder du min herre?»
Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så tilkalte han hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så kalte han til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Han spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
So he called in each one of his master's debtors. He asked the first, 'How much do you owe my master?'
Han kalte til seg en etter en av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Og han fremkaldte enhver af sin Herres Skyldnere og sagde til den første: Hvor meget er du min Herre skyldig?
So he called every one of his lord's debtors unto him, and said unto the first, How much owest thou unto my lord?
Så kalte han til seg alle som skyldte herren hans noe, og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
So he called every one of his master's debtors to him, and said to the first, How much do you owe my master?
Han kalte så en etter en av sin herres skyldnere til seg og spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
Han kalte så til seg hver enkelt av sin herres skyldnere og sa til den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
Så kalte han til seg hver av sin herres skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Så tilkalte han hver enkelt skyldner til sin herre og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
Then called he all his masters detters and sayd vnto ye fyrst: how moche owest thou vnto my master?
And he called vnto hi all his lordes detters, and sayde vnto the first: How moch owest thou vnto my lorde?
Then called he vnto him euery one of his masters detters, & said vnto the first, Howe much owest thou vnto my master?
So, whe he had called all his maisters detters together, he sayde vnto the first: Howe muche owest thou vnto my maister?
‹So he called every one of his lord's debtors› [unto him], ‹and said unto the first, How much owest thou unto my lord?›
Calling each one of his lord's debtors to him, he said to the first, 'How much do you owe to my lord?'
`And having called near each one of his lord's debtors, he said to the first, How much dost thou owe to my lord?
And calling to him each one of his lord's debtors, he said to the first, How much owest thou unto my lord?
And calling to him each one of his lord's debtors, he said to the first, How much owest thou unto my lord?
And sending for every one who was in debt to his lord he said to the first, What is the amount of your debt to my lord?
Calling each one of his lord's debtors to him, he said to the first, 'How much do you owe to my lord?'
So he contacted his master’s debtors one by one. He asked the first,‘How much do you owe my master?’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
4Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa forvalteren: Ta regningen din, sett deg fort ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
8Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er i omgang med sine egne klokere enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Vinn dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når dere kommer til kort.
23Derfor kan himmelriket lignes med en konge som ville gjøre opp regnskap med sine tjenere.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
27Da fikk herren til den tjeneren medlidenhet, løste ham og etterga ham gjelden.
28Men den samme tjeneren gikk ut og traff en av medtjenerne sine som skyldte ham hundre denarer. Han grep ham fatt og tok strupetak på ham og sa: Betal det du skylder!
29Medtjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
30Men han ville ikke; han gikk bort og kastet ham i fengsel til han hadde betalt gjelden.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
41En långiver hadde to skyldnere. Den ene skyldte fem hundre denarer, den andre femti.
42Da de ikke hadde noe å betale med, etterga han begge gjelden. Hvem av dem vil da elske ham mest?
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
16Den første kom og sa: Herre, din mina har gitt ti miner til.
26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
18Men han som hadde fått ett, gikk bort, gravde et hull i jorden og gjemte sin herres penger.
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
20Han som hadde fått fem talenter, kom fram med de fem andre talentene og sa: Herre, du overlot meg fem talenter; se, jeg har tjent fem til.
34Og hans herre ble vred og overga ham til bødlene, til han fikk betalt alt han skyldte.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
17Ved tid for måltidet sendte han tjeneren sin for å si til de innbudte: Kom, for alt er nå ferdig.
42Herren sa: Hvem er så den trofaste og kloke forvalteren som herren vil sette over sin husholdning for å gi dem deres mat i rette tid?
8Da det ble kveld, sier vingårdsherren til forvalteren: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen deres, begynn med de siste og ta de første til slutt.
9Og da de kom som var blitt leid ved den ellevte timen, fikk hver en denar.
10Men da de første kom, tenkte de at de skulle få mer; men også de fikk hver en denar.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
26Men herren hans svarte: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke har sådd, og samler inn der jeg ikke har strødd ut.
27Da burde du ha satt pengene mine i arbeid hos pengevekslerne, så jeg ved min hjemkomst kunne fått mitt igjen med renter.
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
23Hvorfor satte du da ikke pengene mine i banken, så jeg når jeg kom tilbake kunne fått dem igjen med renter?
24Og han sa til dem som sto der: Ta fra ham mina og gi den til ham som har ti miner.
25De sa til ham: Herre, han har jo ti miner.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
13Han kalte til seg ti tjenere, ga dem ti miner og sa til dem: Sett dem i arbeid til jeg kommer tilbake.
3Da fortalte han dem denne lignelsen:
20En annen kom og sa: Herre, se, her er din mina; jeg har hatt den liggende i et tørkle.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
12Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
14For himmelriket er som en mann som skulle reise til et fjernt land. Han kalte sammen sine egne tjenere og overlot dem sin eiendom.