Matteus 20:8
Da det ble kveld, sier vingårdsherren til forvalteren: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen deres, begynn med de siste og ta de første til slutt.
Da det ble kveld, sier vingårdsherren til forvalteren: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen deres, begynn med de siste og ta de første til slutt.
Da det ble kveld, sa eieren av vingården til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
Da det ble kveld, sa jordeieren til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, og begynn med de siste og fortsett til de første.
Da det ble kveld, sa vingårdens herre til sin forvalter: «Kall arbeiderne sammen og gi dem lønnen deres, og begynn med de siste og gå til de første.»
Da kvelden kom, sa vinmarkens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem deres lønn, begynnende fra de siste til de første.
Da kvelden kom, sa eieren av vinmarken til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne, og betal dem lønnen, begynnende med de siste og deretter med de første.
Så når kvelden kom, sa vinmarkens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem deres betaling, begynnende med de sist ankomne og deretter de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn fra de siste til de første.
Da det var blitt kveld, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne frem og gi dem deres lønn, begynn fra de siste til de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: Kall arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de sist ankomne og fortsett til de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall inn arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og slutt med de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Hent arbeidernes lønn, og betal dem, fra den siste til den første.'
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren sin: ‘Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen deres, idet du begynner med de siste og slutter med de første.’
Da kvelden kom, sa eieren av vingården til forvalteren sin: ‘Kall sammen arbeiderne og gi dem lønnen deres, idet du begynner med de siste og slutter med de første.’
Da det ble kveld, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Kall arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og end med de første.'
When evening came, the owner of the vineyard said to his foreman, 'Call the workers and pay them their wages, beginning with the last and going to the first.'
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: 'Kall inn arbeiderne og gi dem deres lønn, fra de siste til de første.'
Men der det blev Aften, siger Viingaardens Herre til sin Foged: Kald Arbeiderne og giv dem Lønnen, og begynd fra de Sidste indtil de Første.
So when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the labourers, and give them their hire, beginning from the last unto the first.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne og gi dem lønnen, og begynn med de siste til de første.
So when evening had come, the lord of the vineyard said to his steward, Call the laborers, and give them their wages, beginning with the last to the first.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til forvalteren sin: 'Kall inn arbeiderne og betal dem deres lønn. Begynn med de siste og deretter de første.'
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall arbeiderne og gi dem lønn, fra de siste til de første.
Da kvelden kom, sa vingårdens herre til sin forvalter: Kall på arbeiderne og gi dem lønnen, begynn med de siste og la de første komme til slutt.
Og da kvelden kom, sa herren i vingården til sin forvalter, La arbeiderne komme, og gi dem betalingen, fra de siste til de første.
When even was come the LORde of the vyneyarde sayde vnto hys steward: call the labourers and geve them their hyre beginnyng at ye laste tyll thou come to ye fyrste.
Now whan euen was come, the lorde of the vynyarde sayde vnto his stewarde: Call the labourers, and geue them their hyre, begynnynge from the last vnto ye first.
And when euen was come, the master of the vineyard sayd vnto his steward, Call the labourers, and giue them their hire, beginning at the last, till thou come to the first.
So, when euen was come, the lorde of the vineyard sayth vnto his steward: Call the labourers, and geue them their hire, beginning at ye last, vntyll the first.
‹So when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the labourers, and give them› [their] ‹hire, beginning from the last unto the first.›
When evening had come, the lord of the vineyard said to his steward, 'Call the laborers and pay them their wages, beginning from the last to the first.'
`And evening having come, the lord of the vineyard saith to his steward, Call the workmen, and pay them the reward, having begun from the last -- unto the first.
And when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the laborers, and pay them their hire, beginning from the last unto the first.
And when even was come, the lord of the vineyard saith unto his steward, Call the laborers, and pay them their hire, beginning from the last unto the first.
And when evening came, the lord of the vine-garden said to his manager, Let the workers come, and give them their payment, from the last to the first.
When evening had come, the lord of the vineyard said to his manager, 'Call the laborers and pay them their wages, beginning from the last to the first.'
When it was evening the owner of the vineyard said to his manager,‘Call the workers and give the pay starting with the last hired until the first.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Og da de kom som var blitt leid ved den ellevte timen, fikk hver en denar.
10Men da de første kom, tenkte de at de skulle få mer; men også de fikk hver en denar.
11Da de hadde fått den, murret de mot vingårdsherren
12og sa: Disse siste har bare arbeidet én time, og du har gjort dem lik oss, vi som har båret dagens byrde og hete.
13Men han svarte en av dem: Venn, jeg gjør deg ingen urett. Ble du ikke enig med meg om en denar?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er øyet ditt ondt fordi jeg er god?
16Slik skal de siste bli de første, og de første de siste. For mange er kalt, men få er utvalgt.
1For himmelriket er likt en mann, en vingårdseier, som gikk ut tidlig om morgenen for å leie arbeidere til vingården sin.
2Da han var blitt enig med arbeiderne om en denar for dagen, sendte han dem inn i vingården.
3Så gikk han ut ved den tredje timen og så andre stå arbeidsløse på markedsplassen,
4og han sa til dem: Gå dere også inn i vingården, så skal jeg gi dere det som er rett. Og de gikk.
5Igjen gikk han ut ved den sjette og den niende timen og gjorde det samme.
6Ved den ellevte timen gikk han ut igjen og fant noen som sto der uten arbeid, og han sier til dem: Hvorfor står dere her arbeidsløse hele dagen?
7De sier til ham: Fordi ingen har leid oss. Han sier til dem: Gå dere også inn i vingården; så skal dere få det som er rett.
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
10Da tiden var inne, sendte han en tjener til forpakterne for at de skulle gi ham av frukten av vingården. Men forpakterne slo ham og sendte ham tomhendt bort.
11Igjen sendte han en annen tjener; også ham slo de, behandlet ham skammelig og sendte ham tomhendt bort.
30Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste.
33Hør en annen lignelse: Det var en jordeier som plantet en vingård. Han satte gjerde omkring den, gravde en vinpresse i den og bygde et tårn. Så leide han den ut til vinbønder og dro bort til et annet land.
34Da tiden for frukten nærmet seg, sendte han tjenerne sine til vinbøndene for å få avlingen.
35Men vinbøndene tok tjenerne hans; de slo den ene, drepte en annen og steinet en tredje.
36Igjen sendte han andre tjenere, flere enn de første, og de gjorde det samme med dem.
37Til slutt sendte han sønnen sin til dem og sa: De vil ha respekt for sønnen min.
38Men da vinbøndene fikk se sønnen, sa de seg imellom: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham og ta arven hans.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.
28Hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: Sønn, gå og arbeid i vingården i dag.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
41De svarte: Han vil gi disse onde mennene en grusom ende og leie ut vingården til andre vinbønder, som leverer ham avlingen i rett tid.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
31Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste de første.
30Men mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
14Men da forpakterne så ham, rådslo de med hverandre og sa: Dette er arvingen. Kom, la oss drepe ham, så arven kan bli vår.
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
19Etter lang tid kom herren til disse tjenerne og gjorde opp regnskap med dem.
8De tok ham, drepte ham og kastet ham ut av vingården.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på forpakterne og gi vingården til andre.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
15Samme dag skal du gi ham lønnen hans; la ikke solen gå ned over den. For han er fattig og setter sitt håp til den. Ellers vil han rope til Herren mot deg, og det vil være synd for deg.
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
38Be derfor høstens Herre om å sende arbeidere ut til sin høst.
4Se, lønnen til arbeiderne som har høstet åkrene deres, som dere har holdt tilbake ved svik, roper, og ropene fra dem som har høstet har nådd Herren, hærskarenes Gud.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.