Lukas 15:3
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
Så sa han til dem denne parabolen:
Og han sa denne lignelsen til dem:
Men han fortalte denne lignelsen til dem og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Han fortalte dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
So He told them this parable, saying:
Så fortalte Han dem denne lignelsen:
Men han talede denne Lignelse til dem og sagde:
And he spake this parable unto them, saying,
Så fortalte han dem denne lignelsen, og sa:
And he spoke this parable to them, saying,
Han fortalte dem denne lignelsen.
Og han fortalte dem denne lignelsen:
Så fortalte han dem denne lignelsen:
Da fortalte han dem en lignelse:
Then put he forthe this similitude to the sayinge:
But he tolde the this symilitude, and sayde:
Then spake hee this parable to them, saying,
But he put foorth this parable vnto them, saying:
And he spake this parable unto them, saying,
He told them this parable.
And he spake unto them this simile, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
And he spake unto them this parable, saying,
And he made a story for them, saying,
He told them this parable.
So Jesus told them this parable:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Hvem av dere som har hundre sauer, og mister én av dem, lar ikke de nittini være igjen i ødemarken og går av sted for å lete etter den som er kommet bort, til han finner den?
5Når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine med glede.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen sauen min som var kommet bort.
7Jeg sier dere: På samme måte blir det glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hvilken kvinne som har ti sølvmynter, og mister én, tenner ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene og sier: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen mynten som jeg hadde mistet.
10På samme måte, sier jeg dere, er det glede blant Guds engler over én synder som omvender seg.
11Og han sa: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Da delte han eiendommen sin mellom dem.
13Ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen sammen alt sitt og reiste til et land langt borte, og der sløste han bort alt han eide i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og tok tjeneste hos en av innbyggerne der; han sendte ham ut på markene sine for å gjete svin.
16Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer og én av dem går seg bort, forlater han ikke da de nittini og går opp i fjellene og leter etter den som gikk seg bort?
13Og om han skulle finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
14Slik er det heller ikke deres Far i himmelens vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.
1Da kom alle tollere og syndere nær til ham for å høre ham.
2Men fariseerne og de skriftlærde murret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem.
23Hent også gjøkalven og slakt den. La oss spise og feste.
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet. Og de begynte å feste.
25I mellomtiden var den eldste sønnen ute på marken. Da han kom og nærmet seg huset, hørte han musikk og dans.
26Han ropte på en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.
30Men straks denne sønnen din kom, han som har sløst bort eiendommen din sammen med prostituerte, slaktet du gjøkalven for ham.
31Men han sa til ham: Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Vi måtte jo holde fest og være glade, for denne broren din var død og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
15Da sa Peter til ham: Forklar oss denne lignelsen.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var fortapt.
1Jesus tok igjen til orde og talte til dem i lignelser:
11Han sa til dem: Hvem av dere som har én sau, og den faller i en grop på sabbaten, vil ikke gripe fatt i den og dra den opp?
3Han talte mye til dem i lignelser og sa: Se, en såmann gikk ut for å så.
6Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem om.
1Han begynte å tale til dem i lignelser: En mann plantet en vingård, satte et gjerde rundt den, gravde en vinpresse, bygde et tårn, leide den ut til forpaktere og dro til et annet land.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
9Så begynte han å si denne lignelsen til folket: En mann plantet en vingård, leide den ut til forpaktere og reiste til et land langt borte for en lang tid.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
9Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på at de selv var rettferdige, og så ned på andre:
9Hans disipler spurte ham hva denne lignelsen kunne bety.
10Han kalte folkemengden til seg og sa: Hør og forstå:
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6men gå heller til de bortkomne sauene i Israels hus.
34Alt dette talte Jesus til folkemengden i lignelser, og uten lignelser talte han ikke til dem.
12Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne tok anstøt da de hørte dette?
1Da kom det til Jesus skriftlærde og fariseere fra Jerusalem og sa:
13Han sa til dem: Forstår dere ikke denne lignelsen? Hvordan skal dere da forstå alle lignelsene?
25Store folkemengder fulgte ham. Han vendte seg og sa til dem: