Lukas 16:4
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i husene sine når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg vil gjøre, så de tar imot meg i husene sine når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg vil gjøre, slik at folk tar imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, kan de ta meg inn i sine hus.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg mister jobben, vil de ta imot meg i husene sine.
Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre, så når jeg mister forvalterskapet, kan folk ta meg inn i sine hjem.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, så de vil ta imot meg i sine hus når jeg blir fjernet fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at de kan ta imot meg i sine hus når jeg blir avsatt fra forvaltningen.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg ikke lenger har stillingen, vil de ta imot meg i sine hus.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt fra forvaltningen, vil noen ta imot meg i sine hus.
Men jeg har bestemt meg; så når jeg blir fratatt forvaltningen, skal de ta imot meg inn i sine hjem.»
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hus når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Nå vet jeg hva jeg skal gjøre, slik at folk vil ta imot meg i sine hus når jeg blir satt ut av forvaltningen.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt, vil folk ta imot meg i sine hjem.'
'I know what I will do so that, when I am removed from my position, people will welcome me into their homes.'
Jeg vet hva jeg skal gjøre, så når jeg blir fjernet fra forvaltningen, vil folk ta imot meg i sine hus.
Jeg veed, hvad jeg vil gjøre, at de skulle tage mig i deres Huse, naar jeg bliver sat af fra Huusholdningen.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
Jeg har bestemt meg for hva jeg skal gjøre, så når jeg blir avsatt, vil folk ta imot meg i deres hjem.
I have resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
Jeg vet hva jeg vil gjøre, for at når jeg er fjernet fra forvaltningen, skal de ta imot meg i sine hus.'
Jeg vet hva jeg skal gjøre for at, når jeg blir avsatt som forvalter, de skal ta imot meg i hjemmene sine.'
Jeg vet hva jeg skal gjøre, for at når jeg blir avsatt fra min forvaltning, vil de ta imot meg i sine hus.
Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at jeg blir tatt inn i folks hus når jeg mister stillingen min.
I woote what to do yt when I am put out of ye stewardshippe they maye receave me into their houses.
I wote what I wil do, that wha I am put out of the stewardshipe, they maye receaue me in to their houses.
I knowe what I will doe, that when I am put out of the stewardship, they may receiue mee into their houses.
I wote what to do, that when I am put out of the stewardshippe, they may receaue me into their houses.
‹I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.›
I know what I will do, so that when I am removed from management, they may receive me into their houses.'
I have known what I shall do, that, when I may be removed from the stewardship, they may receive me to their houses.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
I am resolved what to do, that, when I am put out of the stewardship, they may receive me into their houses.
I have come to a decision what to do, so that when I am put out of my position they will take me into their houses.
I know what I will do, so that when I am removed from management, they may receive me into their houses.'
I know what to do so that when I am put out of management, people will welcome me into their homes.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Han sa også til disiplene sine: Det var en rik mann som hadde en forvalter, og han fikk høre at denne sløste bort formuen hans.
2Han kalte ham til seg og sa: Hvordan kan jeg høre dette om deg? Legg fram regnskapet for forvaltningen din, for du kan ikke lenger være forvalter.
3Da sa forvalteren til seg selv: Hva skal jeg gjøre? For herren min tar fra meg forvalterstillingen. Å grave makter jeg ikke, og å tigge skammer jeg meg over.
5Så kalte han til seg hver eneste av herrens skyldnere og sa til den første: Hvor mye skylder du min herre?
6Han svarte: Hundre fat olje. Da sa forvalteren: Ta regningen din, sett deg fort ned og skriv femti.
7Deretter sa han til en annen: Og hvor mye skylder du? Han svarte: Hundre tønner hvete. Da sa han: Ta regningen din og skriv åtti.
8Og herren roste den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt. For denne verdens barn er i omgang med sine egne klokere enn lysets barn.
9Og jeg sier dere: Vinn dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon, så de kan ta dere imot i de evige boliger når dere kommer til kort.
42Herren sa: Hvem er så den trofaste og kloke forvalteren som herren vil sette over sin husholdning for å gi dem deres mat i rette tid?
43Salig er den tjeneren som herren finner i arbeid med dette når han kommer!
44Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier.
16Han fortalte dem en lignelse: En rik mann hadde en åker som bar godt.
17Han tenkte ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har ikke plass til avlingen min.
18Så sa han: Dette vil jeg gjøre: Jeg river ned låvene mine og bygger større, og der vil jeg samle hele avlingen og alt jeg eier.
19Og jeg vil si til min sjel: Sjelen min, du har mye godt lagret for mange år; slapp av, spis, drikk og vær glad.
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil si til ham når han kommer inn fra marken: Kom straks og sett deg til bords?
8Vil han ikke heller si: Gjør i stand så jeg kan få kveldsmat, bind beltet om deg og tjen meg til jeg har spist og drukket; etterpå skal du spise og drikke?
17Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg få være som en av leiefolkene dine.
21Tjeneren kom tilbake og fortalte sin herre dette. Da ble husets herre sint og sa til tjeneren: Skynd deg ut på byens gater og smale smug, og før hit de fattige, de vanføre, de halte og de blinde.
22Tjeneren sa: Herre, det er gjort som du befalte, og det er fortsatt plass.
23Da sa herren til tjeneren: Gå ut på veiene og langs gjerdene, og be dem inntrengende å komme inn, så huset mitt kan bli fullt.
24Da han begynte oppgjøret, ble det ført fram en som skyldte ham ti tusen talenter.
25Men fordi han ikke hadde noe å betale med, befalte hans herre at han skulle selges, sammen med sin kone og barna og alt han eide, og at gjelden skulle betales.
26Tjeneren falt da ned for ham og bønnfalt ham: Herre, ha tålmodighet med meg, så skal jeg betale deg alt.
47Sannelig, jeg sier dere: Han skal sette ham over alt han eier.
16Han svarte: En mann gjorde i stand et stort gjestebud og innbød mange.
40Når så vingårdens herre kommer, hva vil han gjøre med disse vinbøndene?
4og han sa til dem: Gå dere også inn i vingården, så skal jeg gi dere det som er rett. Og de gikk.
27Da sa han: Jeg ber deg derfor, far, at du sender ham til min fars hus,
15Og de kastet ham ut av vingården og drepte ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem?
16Han skal komme og gjøre ende på disse forpakterne og gi vingården til andre. Da de hørte det, sa de: Må det aldri skje!
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en hard hungersnød i det landet, og han begynte å lide nød.
12Og hvis dere ikke har vært tro i det som tilhører en annen, hvem vil da gi dere det som er deres eget?
14Ta det som er ditt, og gå! Jeg vil gi denne siste det samme som deg.
15Har jeg ikke lov til å gjøre hva jeg vil med mitt eget? Er øyet ditt ondt fordi jeg er god?
15Da han kom tilbake, etter å ha fått kongemakten, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene til, skulle kalles inn, for å få vite hvor mye hver av dem hadde tjent ved handelen.
9Hva vil da vingårdens herre gjøre? Han skal komme og gjøre ende på forpakterne og gi vingården til andre.
2Av forvaltere kreves det dessuten at de finnes trofaste.
12Han sa: En mann av høy ætt dro til et land langt borte for å få kongemakt og så vende tilbake.
7Han fortalte også en lignelse til dem som var innbudt, da han la merke til hvordan de valgte seg de fremste plassene:
22Han sa til ham: Etter dine egne ord skal jeg dømme deg, du onde tjener. Du visste at jeg er en streng mann, som tar opp det jeg ikke har lagt ned, og høster det jeg ikke har sådd.
31Da de andre tjenerne så det som hadde hendt, ble de dypt bedrøvet, og de gikk og fortalte herren sin alt som hadde skjedd.
32Da kalte hans herre ham til seg og sa: Du onde tjener! Hele gjelden etterga jeg deg fordi du ba meg.
13Da sa vingårdens herre: Hva skal jeg gjøre? Jeg vil sende min elskede sønn; kanskje vil de vise ham ærefrykt når de ser ham.
37Salige er de tjenerne som herren finner våkne når han kommer! Sannelig sier jeg dere: Han skal spenne beltet om livet, la dem gå til bords og gå fram og tjene dem.
4Han sendte igjen andre tjenere og sa: Si til de innbudte: Se, jeg har gjort i stand måltidet mitt; oksene og gjøkalvene er slaktet, og alt er klart. Kom til bryllupet.
26Jeg sier dere: Hver den som har, skal få; men den som ikke har, skal bli frattatt selv det han har.
2Da tiden kom, sendte han en tjener til forpakterne for å få noe av frukten fra vingården.